Silkeskjerf er din sterkeste ressurs i sommergarderoben, og her kommer noen forslag til hva du kan gjøre med det.



Lag et cute hårbånd ved å snurre skjerfet til en tynn rull og knyte det på siden av hodet.

Knyt deg en bikinitopp ved å brette skjerfet til en trekant, brette fliken inn mot midten, og knyte det rundt puppene. Obs, denne kan du ikke bøye deg ned i…

Eller gå for en tryggere 90-tallsvariant ved å knyte det bak.

Tvinn det og bruk som belte!

Eller med en klassisk dobbeltknute i halsen.

Evt sleng knuta på baksiden. Takk Sunniva for fotohjelp, måtte bytte kamera midt i som dere kanskje legger merke til… Nå skal jeg på midtsommerfest!

Post comment


Jeg har tatt på meg frilansoppdrag ved siden av skolen i halvannet år, men dette er min første ordentlige uke som helt frilans. Ingen skole som må opprettholdes ved siden av. Målet mitt er å få inn mye bedre arbeidsrutiner, det vil si ha kontortid på dagen, ta helt fri på kvelder og helger og gjøre som jeg vil innimellom. Fordi jeg kan. I går våkna jeg til strålende sommer, og ettersom jeg ble ferdig med mye at det jeg skulle gjøre på morgenen bestemte jeg meg for å ta fri resten av dagen. Jeg dro hit, til Botanisk hage.

Spiste en liten lunsj under trærne med Julie, som også holder på for seg selv nå. Lunsjen her er helt ok forresten, men bakervarene er skikkelig bra! Kom hit for en kaffe.


Etterpå fikk jeg Julie til å ta bilde av meg. Dette er mitt nye favorittsommerantrekk, espadrillos fra Etsy og en skjortekjole fra Lindex som er sååååå myk, jeg fikk den i et pressebud forrige uke og har gått med den siden.


Det blåste en del, så jeg levde litt farlig hele dagen. Pytt pytt.

Så dro Julie tilbake på jobb, og jeg gikk en tur rundt i parken og tok bilde av alle blomstene. Er jeg frilanser eller er jeg pensjonist? Hmmm.

Det er i alle fall veldig fint i Botanisk hage nå.

Iris!!! Elsker iris.

Nesten litt obskøne peoner.

Jaja, slutt på blomsterbloggen.

Da jeg kom hjem igjen så jeg at Tonje og kidsa var og bada, så jeg hoppa på en buss med Lars og plutselig var jeg her, på Nordstrands bad.

Årets første bad! Lovlig sent, men veldig deilig.

Disse to fiksa og ordna litt.

Jeg har ikke vært på Nordstrand bad siden vi hang her om kvelden på ungdomsskolen for å drikke tuborg på flaske, men det er kjempefint her, og gode bademuligheter med både brygge og ganske digg sandstrand. Enda et sommertips.

Elsker frilanslife!!!

→ Yesterday I finished work in the morning and decided to take the rest of the day off, so I went to the Botanical gardens and had lunch with Julie and took pictures of all the flowers, before taking the buss out to Nordstrand Bad for the first swim of the season. Another couple of great things to do in Oslo!

Post comment

Oslo er som kjent best om sommeren! Her er mine favoritting å gjøre når folk trekker ut og sola aldri går ned.

– Henge i Stensparken, på den lille høyden mot vest, der byvillaene ligger i kant med parken og man finner passe mengde skygge under et fluffy tre. Spiser helst alle måltider her om sommeren.

– Spise Røros-softis fra boden til Gutta på Haugen, nedenfor parken på St.Hanshaugen. Den vinner over Pascal sin over gata. Har ennå ikke turt å prøve den med olivenolje og salt, men kanskje skjer det i år.

– Piknikk på øyene! Hater å bade fra stort sett alle sammen, men det er en skikkelig fin spot på østsiden av Hovedøya, omgitt av store trær, med gresslette og steinstrand ut mot vannet og ikke like mange folk (her omtrent).

– Skal jeg bade drar jeg heller til Huk (steinbrygga lengst mot venstre) eller Sørenga (liker best å henge der hverdager i juni og august, når det er færre folk). Noen ganger har vi bil i juli, og da kjører vi ut til Høvikodden for å bade og kanskje gå innom Hennie Onstad og spise på Bølgen & Moi (helt elendig service der, menmen).

– Spise sjømat på Lille Herbern, en bitteliten øy med restaurant utenfor Bygdøy som man må ta en liten båt for å komme seg til. Maten er ikke spektakulær (helt basic sjømat, men det er jo digg det), men derimot atmosfære og hyggefaktor som ikke kan matches av noen andre steder.

– Gå kveldstur i Frognerparken, når sola er lav og turistene borte. Sving innom rosehagen som ligger ytterst mot Vigelandsmuseet og trekk pusten dypt.

– Drinker eller middag i solnedgangen på Akershusstranda, der det er kveldssol, i motsetning til på Aker Brygge. Det har vel kommet flere nye steder her, men mine favoritter er Skur 33 for pasta og Solsiden for klassisk luxete sjømat. Spiser typisk bursdagsmiddag på ett av disse stedene 11. juli.

– Lunsj på Liebling. Spesielt hyggelig her om sommeren, når man kan sitte ute. I år har de dessuten kjempegod is fra På pinne.

– Gå på museum på regnværsdager eller når det er så varmt at man bare lengter etter aircondition. Det er mange fine utstillinger på de store museene i sommer: Hot Pocket på Samtidsmuseet (!!!), Mot skogen på Munchmuseet, Chinese Summer på Astrup Fearnley (kombiner med lunsj på terrassen på Vingen) og Skulpturbiennalen på Vigelandsmuseet. Sistnevnte er alltid fint.

Har jeg glemt noe?

 

→ Here are some of my most favorite things to do in Oslo during summer: lay in the grass in Stensparken, have icecream at Gutta på Haugen, picnic on one of the islands (Hovedøya and Gressholmen are both great, boats depart from Aker Brygge all day), go swimming at Huk or Sørenga, have dinner at Lille Herbern, evening walks by the rose garden in Frognerparken, drinks and dinner at Skur 33 or Solsiden, lunch or an ice cream from På pinne at Liebling, museums on rainy days. There are great exhibitions at many of the big museums this summer: The Munch Museum, The Museum of Contemporary Art, Astrup Fearnley and my favorite The Vigeland Museum. 

Post comment


Torsdag var det avgangsseremoni for kullet mitt på Westerdals, og for å feire arrangerte jeg en liten piknikkfest for klassen i Stensparken. Se så glad.


Fikk hjelp av to fine klassevenner til å legge ut masse tepper, henge opp vimpler og ballonger i trærne, bake, handle og fikse. Elsker piknikkfest! Se så hyggelig:







<33333


Her kunne jeg sikkert skrevet noe fint om de tre årene vi har hatt, alt vi har lært og opplevd sammen, men hodet mitt har allerede beveget seg videre, konsentrert om neste punkt på lista. Livet ruller på. Har vel ikke helt innsett at jeg er ferdig og at dette var siste gang vi hang alle sammen. Kjolen er iallefall fra Baum und Pferdgarten, sandalene fra Since Oslo og koppen fra Amerikansk Tenåringskultur AS.

Post comment


I dag har jeg avgangsseremoni. Føles flott. Har til og med kjøpt en ny kjole med S&S-gavekortet mitt. Her er forresten min vanligste hverdagslook, hvit skjorte og jeans. Da jeg tok dette bildet i Parkveien ropte en jock-aktig guttemann «instagram!!!» fra en forbipasserende bil.

Elsker været om dagen, lummert og tordenfylt.

Bildene er tatt av Sunniva, som har kicka igang bloggen sin igjen. Hun fortjener oppmerksomheten din, sjekk den ut her.

Post comment

Reklame: I samarbeid med Munchmuseet


Teddy Røwde. Høres det kjent ut? Ikke for meg heller, før nå. I helgen åpnet Drømmelandskap på Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo, en utstilling som viser verker av den nesten-glemte, kvinnelige kunstneren (for du tenkte vel at det var en mann, gjorde du ikke).


Jeg setter pris på at Munchmuseet etter manne-kavalkaden løfter fram både unge, kvinnelige kunstnere, og de som har blitt oversett historisk. Utstillingsrommet er delt inn i soner ved hjelp av duse veggfarger; inntrykket av rommet er virkelig et helt annet enn under Ragna Bley-utstillingen. Denne utstillingen tar publikum tilbake til 30- og 40-tallet, til post-impresjonisme, fantasilandskaper og en myldrende detaljrikhet.


Teddy Røwde levde et spennende men vanskelig liv; hun kom fra en priviligert familie, gikk ut av kunstakademiet i Oslo i 1931, reiste masse, blant annet til Paris og New Orleans og Haiti, giftet seg og fikk en sønn. Her er hun, malt av Reidar Aulie tidlig på 30-tallet.

Hun hadde en helt spesiell stil, og malte små, detaljerte landskaper. Dette har verken tittel eller årstall, men er mest sannsynlig malt i Ohio. Man må liksom lene seg inn mot alle bildene for å få med seg alt. Stadig flere små streker og prikker trer frem, i hvert eneste blad, hver eneste flate. Det synes av hun ble inspirert av naivistiske malere som Henri Rousseau, min favoritt, og Van Gogh.

Det som ved første øyekast ser ut som noe realistisk, blir merkeligere, mer fantastisk, nesten psykedelisk, jo lenger man ser på det. Dette er malt i en kolonihage i Oslo, og minner meg om alle gangene jeg har stått utenfor nettinggjerdet ved kolonihagen i Telthusbakken om våret og kikka inn, latt blikket gli over allt som blomstrer og gror, som i en hemmelig, magisk hage. Legg merke til at hun ikke malte skygger.


Det gikk først ganske bra for Røwde. I 1940 solgte hun ut sin første store utstilling på Kunstnerforbundet, og var i ferd med å slå gjennom som kunstner. Men så kom krigen, og senere forelsket hun seg i en annen mann og forlot familien sin for å bli med ham til New York. Valgene hun tok var utradisjonelle, modige og totalt uakseptable for en kvinne på hennes tid, og det kostet henne alt. Dette bildet, som ble malt under krigen, kan man se på i evigheter. Det er vanskelig å si om formene skal representere natur, eller noe helt annet. Legg også merke til de falliske gravstenene nede i høyre hjørne, og hvordan stilen går igjen i kvinnens hatt.


Under kriget tok hun også oppdrag som barnebokillustratør. Sjukt fine.


Røwde skal ha hatt «nerveproblemer» og henfalt til alkoholisme, sønnen hennes tok selvmord og hun malte aldri igjen. Karriæren hennes døde før den kom ordentlig i gang. Dessuten var hun åpenbart en selvkritisk perfeksjonist, for 90 % av produksjonen sin har hun destruert; de få titalls bildene som henger på Kunsthall Oslo utgjør nesten en tredjedel av alt som er igjen av arbeidet hennes. Noen av dem er fra Stenersen-samlingen, kjøpt under utstillingen hennes på Kunstnerforbundet, andre er sporet opp hos familie eller private kjøpere. Følte nesten at jeg var med på å oppdage en gjemt skatt da jeg gikk rundt.


Utstillingen er åpen til slutten av august (tirsdag til søndag kl. 12.00 til 17.00). Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo ligger i Dronning Eufemias gate 34, i Bjørvika.

Post comment

En gang tidlig i vår spurte jeg på Facebook om noen ville være med å starte lesesirkel. Det var det! Alt for mange egentlig, så jeg satte grensa ved de ti første som meldte seg og en kveld i april hadde vi vårt første møte. Vi valgte bok ved hjelp av poll, og vinneren ble I love Dick. Vår tids viktigste bok om forhold mellom menn og kvinner, ifølge The Guardian; skrevet i 1994-95 av Chris Kraus, utgitt og oversett i 1997, og plukket opp igjen rundt 2015 før den eksploderte i popularitet. «It has nothing to do with the literary merit of the book, it just fit into a niche of the moment and I embrace that,» sa Krauss i et intervju med Sleek et par år etterpå. Verden har tatt igjen Chris Krauss.

På overflaten handler boka om hvordan Chris, den mislykkede videokunstneren, forelsker seg i akademikeren Dick på en middag, og begynner å skrive brev til ham sammen med akademikerektemannen, Sylvére. De sender ham ikke brevene, ikke før senere, men forsøker å utvikle det hele til et slags kunstprosjekt. Chris blir besatt av Dick, og gjør alt hun kan for å få en unnskyldning til å ringe eller møte ham. At Dick er moderat interessert i Chris tilbake er en underdrivelse, men hvem Dick egentlig er blir mindre viktig, han er kun objekt, en muse for Chris i det som altså blir en bok. Skillet mellom kunsten og livet er syltynt for Krauss. Måten hun bruker en mann slik menn har brukt kvinner i kunsten sin til alle tider er, eller var, radikal.

Men The Guardian har ikke helt rett, for I love Dick handler ikke først og fremst om forholdet mellom menn og kvinner. For selv om fortellingen om Chris og Dick er interessant i sin grenseløshet, er det det kritiske aspektet som gjør den skikkelig bra. I love Dick er kunstkritikk, feministisk kunstkritikk. Innimellom brevskrivingen består boka av lange og korte utlegninger om Krauss møter med arbeidet til ulike kvinnelige kunstnere. Ikke at jeg hang med hele veien, og iblant kjeda jeg meg fordi jeg falt av, når man først har referansene på plass: wow. Jeg begynte nesten å gråte da jeg leste det hun skriver om Hanna Wilke og jeg innså at jeg hadde glemt henne, en av favorittkunstnerne mine da jeg var 19 og studerte kunstfoto. Hvordan kan man glemme sånt?? Hvor dum har jeg egentlig blitt av å gå på Westerdals? Neida. Men jeg savner akademia, å bli tvunget til å analysere og forstå ting som hele tiden er litt utenfor rekkevidde, før den grensa gradvis tøyes utover.

Da Krauss 10 år før Knausgård skrev om sitt eget liv uten å legge noe i mellom (som falske navn) ble hun truet med søksmål og deretter glemt. Mottakelsen av boka ble på en måte et bevis det hun forsøker å beskrive i den; hvordan kvinner i kunsten ignoreres eller henvises til det personlige, og alltid ses på som mindre viktig enn den universelle, mannlige kunstneren. Jeg tror ikke I love Dick er for alle, og det var delte meninger da vi diskuterte den i lesesirkelen. Men selv om den kanskje ikke er like radikal nå, 20 år senere – mye har heldigvis skjedd – er den fremdeles både relevant og viktig.

Lesesirkler er forøvrig en veldig fin måte å omgås på, en fin mulighet til å bli bedre kjent med folk. Og til å lese mer, og få mer ut av de bøkene man leser. En av de bedre idéene jeg har hatt hittil i år.

Post comment

Tiden går fra meg; først avblomstra heggen og så syrinen og jeg har ikke ligget på et teppe under noen av dem. Men jeg har fullført min andre bachelorgrad, levert inn mitt første bokmanus, vært masse i studio med Anne og tatt alle bildene til boka, fått en ny, morsom jobb, gått på fester og middager og museum, i terapi og på massasje. Og jeg har vært på lunsj med Olympus og fått meg nytt kamera (med blitz!), et lite et som jeg skal ta med overalt i sommer. Tenkte jeg. Nå er det jasmintid og jeg har masse fine blogginnlegg på vent: Mitt sommer-Oslo, I love Dick, hvordan knyte silkeskjerf på 10000 ulike måter, årets solkrem, utstillingstips, før og etter-bilder av soverommet og begge stuene. Snakkes igjen veldig snart.

→ Time slips through my hands but I’ve finished my first book and my second bachelors degree. I have lots of fun blog posts coming up so stay tuned.

Post comment


Rett før jul henta jeg hjem pastamaskinen som har stått i kjellerboden hos foreldrene mine i alle år, og siden har vi lagd pasta hver søndag (typ… kom litt ut av det med den hektiske våren). Verdens beste idé! Nå har vi alltid pastamel fra Dallari stående hjemme, så kan man lage digg middag når som helst.


Å lage deig er egentlig ganske lett; 100 g mel og ett egg per person (jeg synes forresten man trenger litt mindre enn 100 g), pluss en skvett olivenolje og en klype salt. Dessuten veldig meditativt å stå en ettermiddag og kna, sveive og strimle.


Jeg liker best helt enkle pastaretter; knuste, ristede pepperkorn stekt i smør; god parmesan; sprøstekt grønnkål; ferske, gode cherrytomater; edamame og bladpersille. Det viktigste er å spare litt av pastavannet så man kan lage en creamy saus med bare det og parmesan og en eggeplomme. Mmmm.

PS!!! Her kommer et søndagslesetips: 3 eldre kvinner om «what aging is really like» på Man Repeller.

Post comment


Det hender ganske ofte at jeg tar bilder og så aldri publiserer dem. Fordi jeg ikke føler at det er nok mat til et innlegg, liksom, men i ettertid angrer jeg alltid og tenker «men det var jo fine bilder, de hadde jeg likt å gå tilbake til og se på». Så nå gjør jeg det likevel, legger ut disse tre bildene fra da jeg var på champagne-smaking med Moët et Chandon i Mikado-suiten på Grand for et par uker siden. Det er jo fredag.


Vi fikk smake litt forskjellig, jeg lærte hva vintage egentlig betyr (at champagnen er fra druer høstet samme år, mens 90 % av champagne består av blandede årganger), samt at Moët lager rosé-champagne ved å blande rødvin og hvitvin. Så merkelig.


Mikado-suiten er litt rar og litt fin, innredet i 2013 med tema lilla. Nå går jeg inn i sommerens siste jobbehelg, forhåpentligvis, god pinse til dere som driver med sånt!

Post comment