Utlån

_MG_0122
Hallo! Jeg har ikke forsvunnet og jeg har ikke vært opptatt, jeg har bare hatt så god tid de siste dagene at jeg ikke har klart å presse meg selv til å blogge daglig. Men her kommer et rykende fersk antrekk fra første dag av Oslo Runway, dvs I DAG, ettersom jeg for en gangs skyld har gjort en liten effort og lånt meg noen klær. Jeg leser Frokost på Tiffany for første gang om dagen (den er jo superbra?) og har mer eller mindre bevisst kledd meg som Holly Golightly i dag.

_MG_0125
Brillene fikk jeg i posten i går, det er vintage Gianfranco Ferre fra 90-tallet, kjøpte dem på Etsy etter at jeg surra bort alle solbrillene mine i løpet av sommeren. Jeg elsker dem, men dessverre er de litt for store for meg. Skal prøve å tilpasse dem, ellers kan det hende jeg selger dem videre.

_MG_0137
Genseren er fra Filippa K, i butikk nå, og skjørtet fra Marlene Birger. Bildene er tatt av flinke Sunniva Hartgen, sjekk ut bloggen hennes!

→ Today’s outfit from Oslo Runway. Spent last night reading Breakfast at Tiffany (which is so good by the way) and ended up channeling Holly Golightly. The sweater is from Filippa K and the skirt Marlene Birger. The sunglasses are new from Etsy, just got them in the mail yesterday. 90s vintage Gianfranco Ferre!

Post comment

_MG_0001

Jeg er i ferd med å pådra meg stadig dyrere produktvaner. Da jeg kom over Bobbi Browns Soothing cleansing oil på Kicks bare kjøpte jeg den, uten å reflektere over om ikke 430 kroner er litt i overkant. Det er første gang jeg prøver et produkt fra Bobbi, men hun har jo et strålende rykte og bra innpakning (enkelt men luxete) og alt så lovende ut. Rett meg om jeg tar feil, men jeg tror det er den som het bare «cleansing oil» før? Pumpeflaska er stor og deilig, formulaen er planteoljebasert og fin. Den inneholder parfyme, men en mildere form enn den fra BareMinerals; ekte jasminblomstekstrakt, som jo er en av de beste blomsterduftene. Jeg er litt skeptisk til at de åtte første ingrediensene har mystiske «trihexolin peg-3″-aktige navn, men det er for det meste glycerinvarianter og fortykningsmiddel og sånt som får oljen til å løses opp i vann (jepp, har googla alle).

Oppsummert: Den er bra. Lukter digg. Gjør jobben. Kunne gjerne vært billigere.

PS. Jeg har begynt å instasnappe!! Eller bruke Instagram Stories, som det vel heter. Denne uka har de heldige som oppdaga det fått med seg blant annet improvisert båttur-til-event-outfit og Kygo-selfie. Hvis du av en eller annen sjuk grunn ikke følger meg allerede heter jeg @majahattvang.

→ My latest oil cleansing indulgence is the Soothing cleansing oil from Bobbi Brown, which is pretty impressive and smells GREAT (jasmin flower), but is kinda expensive. Also I started using Instagram Stories this week so check it out.

Post comment

_MG_0021-2
Jeg var skikkelig ivrig på å lese debutromanen til Silje Aanes Fagerlund, mest fordi jeg elsker å følge med på nye forfattere som ikke er menn, deretter fordi jeg likte oversettelsen hennes av Duras’ Å skrive, og til slutt fordi jeg er så fan av eksen hennes, Thomas Espedal. Eneste handler om bruddet deres, og er like selvbiografisk som Espedals versjon (hvilken bok er nå det igjen?). Dessverre ble jeg en smule skuffa, og syntes for store deler av boka føltes litt tomme, litt meningsløse. Jeg synes den la opp til at bruddet var noe mystisk og uhåndgripelig, men utenfra virker det ganske enkelt; han er for gammel for henne, hun er for ung for ham, hun vil gjøre ting hun ikke kan gjøre med ham, hun flytter fra ham og er utro og så slår de opp. Ingen overraskelser der. Dessuten skriver hun «dette» og «denne» altfor ofte, noe jeg lærte av norsklæreren min på videregående at man ikke bør gjøre (men egentlig gjør jeg det selv iblant fremdels, oppsan).

_MG_0011

Tredve dager i Sandefjord av Vigdis Hjort handler om en kvinne som sitter tretti dager i fengsel for fyllekjøring, skrevet etter at Vigdis Hjort satt tretti dager i fengsel for fyllekjøring. Den gir et interessant innblikk i hvordan det er å sitte inne og hva det gjør med deg, hun beskriver umyndiggjøring og en følelse av å settes under administrasjon som får henne til å føle seg som et uskikkelig barn. Litt seig, men verdt å lese seg gjennom.

Den første slemme mannen er Miranda Julys eneste roman, og den er helt koko og veldig veldig bra. Handler om en middelaldrende kvinne med visse utfordringer i livet og hvordan hun utvikler et mildt sagt pussig forhold til en tenåringsjente. Les den!

Det samme gjelder Det hun viste, en samling kortfortellinger av Lydia Davis. Om mellommenneskelige forhold og livsomveltende hendelser brutt ned til språklige problemstillinger. «Hun står over en fisk og tenker på visse ugjenkallelige feil hun har gjort i dag.» OL i språk.

Har også jobba meg sakte gjennom essaysamlinga til Piketty om europeisk økonomi som jeg fikk i bursdagsgave av BI-paret. Chronicles on our trobled times. Begynner muligens å bli voksen, har iallefall begynt å interessere meg for verdensøkonomi, og bestemt meg for å gå fra fornektelse til kunnskap hva gjelder alt som går til helvete.

Hva er det beste dere leste i sommer?

→ Books I read this summer. Can’t recommend Miranda July and Lydia Davis enough.

Post comment

Sponset behandling/Produktspons
_MG_0006

Bleking er visst ikke det det en gang var; man slipper å risikere å miste håret eller svi av hodebunnen for eksempel. Jeg tenkte vi kunne gå gjennom hele prosessen med litt hjelp av frisøren min, Randi Viksjø, som er daglig leder på Gevir Eger. Litt av grunnen til at jeg turte er at jeg stoler blindt på henne. Her sitter jeg med virgin-håret mitt (Randis begrep) og er drittnervøs.

_MG_0017
Når man bleker håret åpnes skjellaget på hårstrået, så pigmentet trekkes ut og håret går fra rødt til oransje til gult til lysegult. Randi brukte bleking fra O-Way, som er biodynamisk, skånsom og uten amoniakk. I tillegg blandet hun olaplex i blekingen, denne nærmest mytiske frisørsubstansen som holder sammen svovelbindingene i håret (jasså) og dermed beskytter det. Hun hadde olaplex både i selve blekingen og etterpå som kur for å bygge håret opp igjen. Såvidt jeg skjønte er det også det som gjør at det ikke svir i hodebunnen; jeg merka nesten ingenting, ble litt varm i hårfestet mot slutten bare. Jeg satt rundt to timer med blekemiddel i håret (mista tidsbegrepet etterhvert), og etterpå miksa Randi sammen en toning med både kalde og varme toner som satt i fem minutter for å få den rette beige fargen.

_MG_0132b
Dette ble tatt dagen derpå, etter at jeg hadde hatt kokosolje i håret i to timer og så vaska og kura det. Siden har jeg brukt hårkur hver gang jeg vasker det (ca annenhver dag), med Randis formaning om hvor viktig det er surrende i bakhodet. Inn med protein og fuktighet. Det funker virkelig, selvsagt er håret mitt striere og mer porøst, men det blir bedre for hver vask og er på vei til å føles nesten som før igjen. Mykt. At jeg hadde helt ubehandlet hår fra før gjorde nok også at håret takla det såpass bra.

Men dette med lillasjampo da? Trenger man det?

«Jeg er ikke fan da den ofte gjør håret tørt og «lilla,» sier Randi. Hun anbefaler heller lillabalsamen til Shu Uemura én gang i uken for å tilføre fukt og pigment. Jeg bruker den grønne serien til Shu Uemura nå, som er for skadet hår og inneholder proteiner. I tillegg knarker jeg fuktmaska fra Oribe, som jeg har brukt lenge og elsker, pluss en skikkelig kokosoljemaske en gang i blant (kjøper på iherb eller matbutikken, uraffinert og kaldpresset er best).

produkter
Silk bloom sjampo, balsam og kur fra Shu Uemura og Signature Moisture mask fra Oribe har jeg fått sponsa av Gevir.

Post comment

nights

Tusen takk for alle snille hårkommentarer! Jeg venner meg fremdeles til det, og samler på meg klær i kremhvitt, skittenbeige, lys muslingrosa… Dag og natt har glidd litt over i hverandre de siste døgnene, og jeg har ikke klart å sette meg ned for å blogge, men les gjerne saken min om Grace Jones som spiller på Øya i dag! Skulle ønske jeg fikk sett det, men er ganske fornøyd med Yung Lean på Øyanatt også. Ses i mylderet.

Post comment

_MG_0026-2
_MG_0032-3
_MG_0033b

Før sommeren bestemte jeg meg brått for at nå var det tid for å gjøre det jeg hadde lekt med tanken på siden jeg begynte å leke med tanker om hvordan jeg ser ut. Å bleke håret. Som om personligheten min sitter i hårfargen hadde jeg egentlig bestemt meg for å holde meg til min naturlige resten av livet, men så kom dette plutselige opprøret, eller innsikten; jeg kan jo gjøre som jeg vil. Så jeg bestilte en time til etter ferien og 3. august satt jeg i frisørstolen med en type nerver som lignet de jeg hadde på bryllupsdagen min. Som om jeg skulle binde meg til en ny versjon av meg selv.

«Vil du kanskje begynne med litt striper for å gjøre overgangen mindre?» spurte frisør-Randi forsiktig. Det ville jeg ikke. Gjør meg så blond du kan! Det gjelder å ikke nøle rundt i mellomtingland.

Jeg holder på å utvikle nye, små vaner knyttet til det ytre; kler på meg annerledes (vil bare gå i skittenbeige), sminker meg med andre farger, velger andre dufter. Siden de fire timene i frisørstolen har jeg sprayet meg med Serge Lutens’ Daim Blond, som ikke bare klinger riktig, men som har en varm, nær duft av semsket skinn og aprikos. Den er liksom trygg, ikke så skrikete, noe å holde fast i etter en stor forandring. Snart skal jeg ta skrittet videre til mer oppmerksomhetskrevende, Brigitte Bardot-aktige parfymer, og kanskje handle meg en ny, blond høstgarderobe (neida, men kanskje en genser).

Denne første uka med blondt helt til røttene er looken kanskje litt vel dragemamma, men allerede i går begynte skyggen av en ettervekst å vise seg. Blir bra dette.

→ A couple of months ago I decided to go blonde for the first time in my life, and last week the time had come. So pleased!

Post comment

_MG_0191
_MG_0196
_MG_0207
_MG_0199

De første kantarellmåltidene, dundrende regnskurer, huskelister, gyldent kveldslys. Fra og med forrige uke har jeg sakte men sikkert lagt sommerferien bak meg, og lirka meg forsiktig inn i hverdagen igjen. Som student begynner ikke høsten på ordentlig før i slutten av måneden, hvilket gir meg tre-fire luksuriøse uker på å komme i gang igjen i eget tempo. Jeg blir i senga til over ni, men er tilbake til den faste hverdagsfrokosten bestående av havregrøt og kaffe. Bruker dagene på å jobbe litt i fred og ro (hvilket endelig betyr bare skriving og fotografering), flytter rundt på ting i leiligheten og tar arbeidet ut til parken eller havet hvis været tillater det. Lars er på jobb og jeg har leiligheten for meg selv hele dagen; jeg dyrker alenetiden disse ukene. Bader alene, løper alene, jobber fra senga, spiser lunsj med en venn for å ikke bli helt koko. Jeg planlegger blogginnlegg om bøker jeg har lest i sommer, ting vi har kjøpt på oss i løpet av ferien og nye oppdagelser på hudpleiefronten. Samt et visst frisørbesøk. Jeg begynner å bygge opp en sosial apetitt, og det passer i grunn bra, for nå er det snart tid for Øyanetter og eventsesong og moteuke. Men først skal jeg skrote rundt i silkemorgenkåpe et par dager til.

PS. Følg meg gjerne på Facebook!

Post comment

_MG_0151
Forrige helg gifta disse to nydelige seg! Vielsen var i brudgommens hjemby fredag, og på lørdag var vi invitert til stor fest på gården til brudens familie.

_MG_0004
Vi ankom på ettermiddagen og hang ut med Jakob og Teresa. Jakob!! Har ikke sett ham på ett år typ.

_MG_0008
Så kom brudeparet!

_MG_0012
Vi kasta ris og blomster som man liksom skal (vi glemte det i vårt bryllup og det er det eneste jeg angrer på).

_MG_0020
Sååå glade haha.

_MG_0028
_MG_0033
_MG_0043
Ekstremt bra stemning.

_MG_0047
Neste post på programmet var suppe, kokt i en enorm gryte på en smijernsvedovn som sto midt på tunet.

_MG_0061
Det var første (og sannsynligvis siste) gang jeg bar jeans i bryllup, veldig bra opplegg.

_MG_0052
Brudgommen derimot var sharp af i smoking.

_MG_0077
_MG_0093
Det var trylling.

_MG_0107
Faren til Linnea har bygget et trehus som vi seff måtte sjekke ut. Litt skummelt men såååå rått.

_MG_0137
_MG_0182
Vi hadde fotoshoot.

_MG_0082
_MG_0189
Og så fortsatte kvelden med grilling, øksekasting, konserter, langbål og manisk dansing. Neste morgen spiste vi frokost rundt bålet som fremdeles brant.

→ Two of my friends got married last weekend!

Post comment

_MG_0262 _MG_0263 _MG_0267 _MG_0276

IMG_0301_MG_0280 _MG_0311 _MG_0320 _MG_0324

Det siste døgnet i Danmark tilbragde vi i Aarhus. Det er første gang jeg besøker byen, men den er jo litt som en blanding av København og Oslo aka kunne ikke blitt bedre? Vi møtte opp Erland og Omaggs for lunsj på Drudenfuss (ganske bra og veldig hyggelig), kaffe og gatevandring, en tur på ARoS (gikk gjennom regnbuen til Olafur Eliasson og så Grayson Perry-utstillingen, wow), øl i gresset utenfor Lecoq, middag på Sct. Oluf (skikkelig bra, fast meny på tre retter, billig, godt og trivelig stemning), øl og chartreuse på Lecoq igjen og til sist en natt på The Mayor hotell (som har helt ok rom, helt ok priser og veldig bra frokost). Puh, det var den lille Århus-guiden!

→ 24 hours in Aarhus! 

Post comment

050rt_1
Henri Matisse, Blue Nude, 1952

Ikke for å kaste meg inn i en debatt eller noe, men jeg føler for å ytre en tanke som ofte slår meg når noen skal ut mot kroppspresset, gjerne i form av en konkret aktør. Denne gangen Change. En selvfølgelighet, muligens, og dystopisk sådan, men som jeg har til gode å høre noen si høyt:

Vi blir ikke kvitt kroppspresset før kvinner slutter å bli vurdert etter utseendet.

Vi blir ikke kvitt kroppspresset: Det gir seg kanskje uttrykk i opererte bloggere og skakkjørte reklamekampanjer, men de er bare symptomer. Å forsøke å stoppe det er like fåfengt som kampanjen til Change, som å klippe ned løvetann, det vil alltid poppe opp nye bloggere, nye reklamekampanjer. (Men skal vi slutte å prøve? Jeg synes jo ikke det.) Det spiller ingen videre rolle om kjendiskvinner kler på seg, kler av seg, tuller med fettet sitt eller lar være. Ingen spesifikk person, aktør eller organisasjon står bak, som om det var en slags konspirasjon, det er ganske enkelt den skjønnhetstørstende menneskehetens lov: kvinner skal se ut på en viss måte.

Vi blir ikke kvitt kroppspresset. Til tross for mitt ganske friske forhold til kropp og kosthold, har jeg hele tiden en plan i bakhodet. Om at når jeg blir eldre, når jeg ikke lenger kan lene meg på gode gener, da skal jeg begynne å trene. På ordenlig. For det er lett å ha et avslappet forhold til kroppspress når man er i besittelse av idealkroppen, uten å prøve så veldig hardt en gang. Selv den store rumpa mi har jo plutselig blitt trendy.

Vi blir ikke kvitt kroppspresset. Det har alltid vært der, og det blir stadig verre; også menn skal i større og større grad se ut på en viss måte. Strippet for religion har kroppen blitt vårt tempel som vi daglig pisker, pleier og ofrer oss for, for å holde den skrekkelige vissheten om at livet er meningsløst på avstand.

Vi blir ikke kvitt kroppspresset før mennesker slutter å legge verdi i utseendet.

Det er vanskelig å se for seg.

Post comment