Idet sommeren gikk fra å være deilig og varm til å bli brennende smertefull begynte jeg å lese Proust. Jeg tvang meg til å lese, i hengekøyer, på stranda, i hagen, i gresset, og klarte å forsvinne inn i meditasjonene rundt madeleinekaker og blomstrende hagtornbusker. Nå leser jeg til frokosten de dagene jeg ikke jobber, blåbærgrøt med plommer i, og rista gresskarkjerner og smør som alltid. Skal si fra hvis jeg noen gang kommer meg gjennom alle bindene. Jeg lager grøten på store havregryn og ca 50/50 vann og havremelk, heller i frosne blåbær når det koker og rører mens de varmes opp, salt til slutt.


Dessuten har jeg fått sommeren ut av systemet; badet en siste gang på alle stedene mine, hatt piknik, ligget i gresset, drukket en liten øl i sola på utekaféen i Stensparken (Oslos hyggeligste sted forøvrig, åpent til oktober). Med andre ord er jeg klar for å sette pris på høsten, som jo hittil er helt nydelig.


I dag la jeg merke til at noen har ryddet inn bordene i hagen. Jeg har spist min siste frokost her i år. Det er greit.

Post comment

Sponset produkt

Kjedelig nok skal magasinet jeg jobber i legges ned, men foreløpig er jeg fremdeles skjønnhetsredaktør i Stellla og hvis du trodde at bloggere var bortskjemte kan jeg fortelle at jeg som skjønnhetsredaktør nærmest drukner i bud. Produktnyheter fra tenkelige og utenkelige merker lander på pulten min, og for litt siden kom alle dyre hudkremers mor, Creme de La Mer. 2275 kroner over disk, for en liten, luksuriøs men uhygienisk krukke. Veldig lite typisk mitt produkt, men jeg var såklart nygjerrig på om det i det hele tatt er noe å ha.

Markedsføringen rundt denne kremen grenser til latterlig; de strør om seg med ord som mirakel og fantastisk og sjeldne tangekstrakter, og har på toppen av det en mytisk opphavshistorie om NASA-forskeren som skulle kurere sine egne hudskader etter en kjemisk eksplosjon. Historien er visst sann, men likevel. Ingrediensmessig er i alle fall tangen nummer én på lista, det vil si at den inneholder mer av det enn noe annet. Deretter kommer en masse mineralolje, etterfuglt av div planteoljer, vitaminer og mineraler, samt ingredienser som skal gjøre konsistensen tykkere. Og satan for en tykk krem det er. Den skal varmes mellom fingrene i 60 (!) sekunder før du dytter den inn i ansiktet. Man verken bør eller kan smøre den inn, da man bare drar i huden fordi den er så tykk. Den lukter bestemor og love hearts.

Beautypedia gir kremen én av fem stjerner; ingen research kan backe algeekstrakt-teorien, skriver de. Selv påstår La Mer å ha masse egen forskning. Vel vel. Jeg stoler ikke på noe før jeg har sovet noen netter med det i ansiktet, så det er akkurat det jeg har gjort.

Morgenen etter første gang jeg testa så jeg fantastisk ut. Noen små alkoholkviser som hadde samla seg mellom øyebrynene dagen før var helt borte. Sunn er et ord jeg vil bruke. Sunn og ren. Myk. Frisk. Hvordan?

Jeg har en teori. I det siste har jeg nemlig begynt å eksperimentere med såkalt moist healing, det vil si å angripe urenheter med fukt og fett. Marinere dem i det. Helt motsatt av instinktet mitt, som er å tørke dem ut eller syre dem i senk. Tanken er at man ved å forsegle urenheten med fett (vaselin er for eksempel nevnt som forslag) og gi dem ro til å hele seg selv, og dermed minske sjansen for arr. Jeg har brukt desinfiserende salve, som er nettopp mineraloljebasert, og resultatene har vært lovende. Creme de La Mer har også vist seg å fungere utmerket. Kanskje er det algeekstraktene som fungerer, men kanskje er det bare den billige mineraloljen, en ingrediens jeg ellers holder meg langt unna. Jeg har litt problemer med å akseptere at jeg liker en krem som består av perverst overpriset mineralolje, men sånn har det blitt.

Jeg har ingen tro på at denne kremen gir huden noe mer fukt enn en vanlig Nivea-krem, men når det kommer til mygjøring er den suveren. Favorittrutinen min nå er å først rense ansiktet med en renseolje, og så med en gelerens som jeg masserer inn i ansiktet med en frotteklut – som gir en ganske god eksfoliering (obs gni forsiktig), og er spesielt effektivt mot små nupper rundt hake og panne – etterfulgt av Creme de La Mer. Kanskje spanderer jeg på meg et fukt- eller peptidserum under nå som det nærmer seg kaldere tider.

Må man kjøpe La Mer nå, lurer du kanskje på? Herregud nei på ingen måte. Men jeg skjønner greia, jeg må innrømme det.

Post comment

En gang i vår fikk jeg en mail med emnefeltet «bok/fagerborg/osv». Noen uker senere satt jeg på Oslo K med avsenderen, Ellen Emmerentze Jervell, hvem heter det, tenkte jeg. Vi er like gamle og bor noen hundre meter unna hverandre. Hun ga meg debutromanen sin, vi bestemte oss for å bli venner og på kort tid har hun blitt en viktig person i livet mitt.

Fjellfolk handler om en gjeng med byfolk, nærmere bestemt Fagerborg-folk, store deler av handlingen utspiller seg i en radius på 200 meter fra leiligheten min. I periferien ligger vidda og truer og frister, alt ettersom, og vi følger ulike mennesker som prøver å finne ut av ting uten større suksess. Det er en grusom bok egentlig, ingenting går bra, men sånne bøker trengs også. Det handler om fortid som trekker folk ned, om dårlige mønstre som forplanter seg nedover i generasjonene, familier i oppløsning. Den er ganske ulik mange andre debutanter om dagen, lite innoverskuende og selvbiografisk, men desto mer imponerende synes jeg. Kanskje fordi jeg selv er så innoverskuende og selvbiografisk anlagt.

Da jeg åpnet boka igjen etter å ha lest den ferdig så jeg at hun hadde skrevet «Til Maja. Alt som er godt, har du i deg» på første side. Hvem er denne fantastiske personen. Det er jo synd at ikke alle kan være venn med Ellen, men alle kan lese boka hennes, så det synes jeg dere skal gjøre.

Post comment


Min foretrukne sosiale form denne sommeren har vært å invitere folk på frokost i hagen; sitte i timesvis og plukke i croissanter og jordbær og smøre fikensyltetøy på toast, prate om alle sommereventyr og gjøre seg klar til neste. I dag spiste jeg alene, plommer og blåbærgrøt, ble kald selv om jeg hadde strikkejakke over ullgenseren. Evighetssommeren forsvant like brått som den kom, det er kanskje ikke høst ennå men det ligner veldig. Jeg trenger litt tid til å tilpasse meg.


Manifisterer overgangen ved å klippe tuppene av håret mitt, det har vokst seg langt og slitt gjennom måneder med bading, klining og grining. Finner et gammelt speil på Finn, frakter det på 20-bussen fra Torshov til Fagerborg og plasserer det på kommoden. Kjøper to nye tannbørster og setter dem i glasset på badehylla.


Jeg er ikke helt klar for å gi slipp på tropenetter og saltvannshud, men snart blomstrer ormedruen i hagen og markerer at det er ett år siden jeg flytta hit, livets lykketreff, og jeg tror det blir en veldig fin høst.

Post comment

Reklame


Skal man henge opp noe på veggen bør det være noe man er glad i, synes jeg, og det blir lettere og lettere å kjøpe original kunst uten å være så veldig inne i kunstverdenen, eller ha masse penger. Oslo Nowhere er et nettgalleri som selger verk av unge kunstnere, både prints og originaler, maleri og foto, illustrasjon og tekstiarbeid. Jeg fant to risoprints av Rikke Runde og hang dem ved siden av senga.


Synes de er så snåle og fine, og så koster de kun 500 per stykk. Andre favoritter fra nettsiden er disse veggteppene av Katrine Rørbakken Lund, og dette fotografiet av Cecilia Riis Kjeldsen.


Blir glad av dem. Sjekk ut hele utvalget til Oslo Nowhere her.

Post comment

Sponsede produkter

Jeg faller på plass i meg selv om sommeren; lar håret gro, får fregner, slutter å sminke meg, blir lyst brun over hele kroppen fordi jeg knapt går med klær. Hudpleie er morsomst nå, når ting går litt av seg selv. Om vinteren handler det mest om å redde stumpene. Ugh, ikke tenk på vinter. Her er fire produkter som har gitt meg sunt hår, sommerlig duft, solsikre lepper og naturlig brunfarge i sommer:

New wash er på en måte sjampo men egentlig ikke, et såkalt no poo-produkt som renser håret uten å strippe det for fukt og fett. Det skummer ikke og føles som en balsam. Man masserer en god mengde inn i hodebunnen og hele lengdene, lar det sitte i, og skyller det ut. Håret blir rent og man trenger ingen andre produkter. Føles som en skånsom og enkel måte å rense håret på mellom alle saltvannsbad.

Korres har lansert en serie eau de cologne, som trygt kan brukes i sola. Santorini Vine er inspirert av greske vinmarker og lukter alt som er sommer: sjø salt jord frukt. Den er veldig lett, og kan brukes gjennom dagen hvis man vil friske seg opp litt.

Shiseido UV Lip Color Splash SPF 30 er en slags lipgloss med solfaktor, som gir god beskyttelse og en veldig fin orangerød tone. De har en klar variant også.

EVY Technology Daily tan activator er ikke selvbruning, men en fuktighetsgivende krem som kan brukes både på kropp og ansikt. Ingrediensen Dihydroxy Methylchromonyl Palmitate gjør at hudens melaninproduksjon aktiveres, og man blir fortere brun når man er ute i sola. Funker!

Post comment

August

4 Comments | Post comment

Wow denne sommeren. Jeg har knust telefonen min, festa i stykker to par hvite Supergas, solbrillene mine ligger på havets bunn. Men jeg har klart meg for det gjør jeg alltid og nå er det august, det er fortsatt sommer, men jeg skal jobbe igjen, jeg skal skrive igjen og jeg skal blogge igjen så det er bare å glede seg.

Post comment

Det er sommerferie og jeg tar bussen til Tønsberg og går den kjente veien ned fra togstasjonen til havna og hopper om bord i Ziggy som foreldrene mine så søtt har døpt båten sin, vi kjører ut i fjorden og legger oss på en liten holme og blir der i to dager. Mamma lager god mat på det lille kjøkkenet og pappar ror seg en tur i gummibåten, vi bader morgenbad og leser bøker og gynges i søvn av bølgene. Jeg legger meg på et teppe på en stein og blir der hele dagen. Siste morgen kjører vi videre før jeg har stått opp, jeg ligger en stund og gynger under dekk og hører vannet fosse mot undersiden av båten, står opp og tisser og blir sjøsyk, tumler meg opp på dekk og sitter der i nattskjorte og caps og redningsvest og spiser bixit og navigerer mens pappa kjører. Vi legger til i gjestehavna i Sandefjord og jeg tar min første dusj siden før jeg dro hjemmefra, soler meg på dekk, har en ettermiddag og en kveld alene, jeg går inn i byen og kjøper tre bøker og en flaske vin og en kurv med overmodne jordbær og et ferskt krabbeskall fra Brødrene Berggren, legger meg ned igjen og sovner under et teppe. Om kvelden har jeg invitert meg selv på middag, vi griller og drikker sangria og ser fotballkampen og sitter ute på terrassen, det er nesten tropenatt, men ikke helt, og neste morgen kjører vi ut til øya, det er bare én øy. Jeg har vært der hver sommer så lenge jeg kan huske og jeg slapper av på en måte jeg aldri gjør ellers, vi gjør ingenting, går ned og bader på brygga, sitter i leveggen, klapper hundene, drikker litt vin. Jeg klatrer rundt den livsfarlige ruta som føttene mine kan utenat, som jeg har klatra barbeint siden jeg var liten, kjenner hver stein og hvert tre, ser utover horisonten, legger meg ned på de varme, blankskurte svabergene, tar av meg klærne og hopper i sjøen, er alene i verden, tørker i sola, drikker litt mer vin. Er voksen og barn på en gang. Og plutselig står jeg foran porten min på Fagerborg igjen, det er min siste dag som 27åring og jeg tenker at det går bra, nok ting har skjedd for et år, nå kan det godt skje litt mindre en stund.

Post comment

Reklame


Her kommer et utstillingstips for deg som er fan av Warhol eller interessert i trykketeknikk. Sommerens utstilling på Munchmuseet i bevegelse Kunsthall Oslo er dedikert til Andy Warhols Munch-appropriasjoner, som han lagde ikke lenge før han døde. Munch var en av Warhols favorittkunstnere, og tidlig på 70-tallet besøkte han Nasjonalgalleriet og Munchmuseet i Oslo for å se nærmere på kunsten hans.


Tre av de femten silketrykkene han laget er utstilt, sammen med skisser fra prosessen. Warhol tegnet av Munchs litografier før han bearbeidet dem videre.


Resten av utstillingen består av mer masseproduserte silketrykk, der hvert enkelt er laget med egne farger. Ser man nærmere på noen av de store trykkene ser man hvordan malingen er penslet på som om det var et maleri, liksom tilfeldig, ikke så mekanisk som et vanlig silketrykk.


Innerst i hjørnet vises filmen Kiss fra 1963, som viser 12 par som kliner sammenhengende gjennom en hel filmrull, det vil si tre og et halvt minutt hver. Det er visst blant de første gangene kyss mellom homofile og ulike hudfarger ble vist på film. Den er uansett veldig fin.

Utstillingen står til 26. august! Åpningstider og infomasjon finner du her.

Post comment


Juni forsvant mens jeg lå i en seng, men jeg skjønner ikke hvordan jeg har hatt tid til det. Jeg har kommet ut av alle sommerrutinene mine; plukke med blomster inn og sette dem på nattbordet, ta med et teppe og legge meg i Stensparken for å lese eller sove, spise frokost på trappa. Er aldri hjemme. Blir vant til å gå til kontoret om morgenen og sitte ved pulten og jobbe hele dagen, avbrutt av frokosteventer og lunsjeventer og middagseventer og fester som avløser hverandre. En eller annen gang mellom syrinen og jasminen går jeg i Operaen og ser Svanesjøen og begynner å grine når Maiko Nishino tar 32 piruetter på rad. En torsdag ettermiddag skal jeg ingenting spesielt for en gangs skyld så jeg stikker innom Fred og ligger i sofaen med Esra og Julie, spiser en croissant med ost og skinke, klapper Lola, planlegger lolle ting vi skal gjøre, slumrer litt. Det begynner å bli fullt i hjernen min, jeg husker samtaler jeg har hatt men ikke hvem jeg hadde dem med eller hvor jeg befant meg. Men det går bra, Fagerborg dufter tungt av sommer og det blir nok av tid til å sove i november,

Post comment