Reklame


Marlene Dumas, Ondskap er banalt, 1984.

Jeg har tilbragt helgen på fjellet, sovet masse og lest litt og gått tur i skogen. Kløyva ved. Tent bål og hatt på tre lag ull. Akseptert høsten. Det er viktig å huske at man må gjøre ting, selv om det er høst, det naturlige er jo å tulle seg inn i et pledd og bli der, se noen filmer og en million episoder av Ex on the Beach, men det blir man deppa av i lengden. Det er tid for å gå på kino, gå i Operaen, se utstillinger. For eksempel Måneoppgang: Marlene Dumas & Edvard Munch, som nettopp åpnet på Munchmuseet.


Sør-Afrikanske Marlene Dumas er blant vår tids mest betyningsfulle malere – hun har hatt separatutstillinger på både MoMa og Tate Modern – og i Måneoppgang har hun, som mange før henne, forsøkt å sette sitt eget kunstnerskap i sammenheng med Munchs. Og jeg synes hun gjør det ganske vellykket.

Edvard Munch, Omega og blomsten og Omegas øyne, fra Alfa & Omega, 1908-1909.

«Dumas ønsker at den besøkende skal ‘gå gjennom utstillingen som om den var et dikt, og forstå at hvert verk er atskilt og alene, men likevel forbundet ved hjelp av fantasien. Begynnelsen er slutten.’» skriver medkurator Trine Otte Bak Nielsen i boken som er utgitt i forbindelse med utstillingen. Den tar i stor grad utgangspunkt i Munchs snåle litografiserie Alfa & Omega, som gjennom tekst og bilde forteller kjærlighetshistorien mellom de to første menneskene på en øde øy, Alfa og Omega. «Omegas øyne skifter. Vanlige dager var de lyseblå, men når hun betraktet sin elskede ble de sorte med karmosinrøde flekker, og da kunne det hende at hun skjulte sin munn bak en blomst.»

Edvard Munch, Amaryllis, fra Alfa & Omega, 1908-1909.

Jeg har aldri sett denne serien før, men ble liksom sugd inn i den. Rar og fin liten historie, rare og fine tegninger. De andre rommene i utstillingen har fått tema etter de ulike delene i fortellingen.

Jeg synes utstillingen bærer seg selv uten å insistere på likheter mellom de to kunstnerne som føles tvungne, men det er likevel interessant å se at de er der, både tematisk og teknisk.


I rommet kalt Måneoppgang har Dumas inkludert malerier av kunstnervennen René Daniëls. Det var han som lærte henne å se Munch som en moderne maler, ifølge henne selv, og de nesten abstrakte månene hans gjør seg definivt ved siden av Munchs mange månerefleksjoner.

Marlene Dumas, Dorothy D-Lite, 1998.

Marlene Dumas, Genetisk lengsel, 1984.

Andre rom viser verk av begge kunstnerne, under temaer som Å være ung, Naken, og Å dø (alle hentet fra Alfa & Omega). Det er en utstilling man fint kan gli rundt i og velge hva man vil ta inn, høstmeditere litt over vannaktige penselstrøk eller fnise av Dumas rare titler.

Helt til slutt i utstillingen, som et speil til Alfa & Omega, står Dumas’ illustrasjonsserie Venus og Adonis, som hun laget på oppdrag fra og med utgangspunkt i Hafid Bouazzas sammendrag av Shakespeares episke dikt fra 1593. Begynnelsen er slutten. Jeg tenker på kjærlighetshistorier. Ikke dumt om høsten.

Utstillingen står fram til 13. januar 2019.

Post comment

Jeg har en ny favorittleppestift, en myk oransje fra Sisley, men den havner bare på kinnet, på haka. For nøyaktig ett år siden var jeg på visning i leiligehten min, med røyklukt i håret og alle klærne, to dager senere flytta jeg inn. Er det allerede ett år siden, er det ikke hundre år siden. Du kommer ikke til å være singel lenge, sa folk, jeg visste at de tok feil, men jeg visste ikke at denne magiske drittsommeren kom til å ende godt. ‘Går dette an? Er dette ekte?’ spør vi igjen og igjen og presser oss inntil hverandre, men vi vet. Det gjør det. Det er det.

 

Post comment

I vinter en gang ble jeg kontakta av en av mine favoritter innen norsk samtidslitteratur, Marie Aubert. Hun lurte på om jeg ville bidra i en feministisk antologi. Jeg hadde sikkert sagt ja uansett hva Marie Aubert ba meg om, men dette hadde jeg i tillegg veldig lyst til. Jeg skrev i hjørnet mitt på Åpent Bakeri de neste ukene, og i april dro jeg til Paris og skrev det ferdig. Sendte nervøst inn det jeg tenkte var et førsteutkast fra en benk ved bagasjebåndet på Gardermoen. Fikk svar etter noen dager: Perfekt! Vi sender det rett til korrektur.

Deilig, tenkte jeg. Men også: Hjelp. Jeg har vært veldig personlig i denne teksten, som handler om det mannlige blikket og om det ikke preger livet mitt litt mer enn det behøver. Om å iscenesette seg selv og bli singel og hele tiden være en kropp med et hode på, ikke omvendt. Jeg hadde hatt lyst til å gå tilbake og sensurere meg selv bare bittelitt, men isteden gjorde som jeg alltid gjør, ignorerte det og gikk videre med livet.

Frem til lanseringen nærmet seg og jeg innså at folk faktisk skal lese det. Ikke bare folk, men typ mamma. Hjelp. Men forrige uke kom den, Det skjer nå: Fortellinger fra en feministisk revolusjon, og jeg satt på lanseringsfesten omgitt av venner og familie og kjente at det går bra, dette er en fin bok. For blant bidragsyterne er også drømmekvinner som Ida Jackson, Tove Nilsen, Åsa Linderborg. Jeg er veldig glad for å ha fått være med på prosjektet, og håper dere har lyst til å lese.

Post comment

Sponsede produkter

Alle har dårlig hud om dagen. Jeg har det, du har det, alle vi kjenner har det. Idet sommeren forsvant litt ut i august gikk ansiktet mitt sakte men sikkert fra strålende jevnt (bildebevis), til å bryte ut i all mulig dritt. Utallige folk har fortalt om det samme, og jeg skylder på sesongskifte, på backlash etter masse sol, på mer stress. Løsningen er som alltid å syre ansiktet sønder og sammen. Neida, men i nødens time er litt kjemisk peeling din beste venn. For trikset er å få huden generelt til å se sunn ut, så kan man alltids dekke over en og annen kvise. To stjerneprodukter som redder meg på daglig basis er Exuviance sine SkinRise Bionic Tonic-pads, som jeg endelig har skjønt greia med (masserer en pad inn i ansiktet om morgenen, etter rens og før dagkrem, lar det tørke litt før dagkremen), som gjør at huden ser sunn og shiny ut (men ikke fet), og Night Renewal HydraGel som alltid sørger for at jeg våkner med jevn hud. Begge inneholder PHA, en syre som er både effektiv og skånsom, og ikke gjør huden solsensitiv. Ellers sverger jeg til sterkere behandlinger et par kvelder i uka, gjerne med ett av følgende tre produkter:

Endelig har jeg skaffa meg RENs Glycol Lactic Radiance Renewal Mask, en maske med glykolsyre og melkesyre som skal virke i ti minutter. Intet å utsette bortsett fra at den er i mildeste laget for meg, men det er bare fordi huden min er så syrevant. Tar seg av ujevn hudstruktur og urenheter som sitter øverst i huden.

Mer effekt får jeg av Glo Skin Beautys Glycolic Resurfacing Cream, som jeg bruker som nattkrem. Med 10 % glykolsyre stikker den godt i huden, og gir synlig forbedret hud morgenen etter. Dessuten inneholder den fuktgivende glysering og fucker derfor ikke med fuktbalansen. Bruker den kanskje annenhver uke.

En annen semiklassiker som endelig har funnet veien inn på badehylla er Emma S sin Treatment Enzyme Peel, som skal brukes en kveld i uka og sitte på i ett minutt. Man blir rød i huden etterpå, men det legger seg etter en liten time. Egner seg, i likhet med REN-masken, godt for deg som ikke har så mye erfaring med syrer fra før.

Noen spurte: Hva gjør jeg med blackheads? Svaret er BHA, som jobber dypere enn AHA, og tålmodighet. Prøv feks Paula’s Choice Skin Perfecting 2% BHA Liquid. Den utålmodige kan gå til hudpleier og få dem klemt ut. Ikke gjør det selv.

Hva redder huden deres når det kriser?

Post comment


Idet sommeren gikk fra å være deilig og varm til å bli brennende smertefull begynte jeg å lese Proust. Jeg tvang meg til å lese, i hengekøyer, på stranda, i hagen, i gresset, og klarte å forsvinne inn i meditasjonene rundt madeleinekaker og blomstrende hagtornbusker. Nå leser jeg til frokosten de dagene jeg ikke jobber, blåbærgrøt med plommer i, og rista gresskarkjerner og smør som alltid. Skal si fra hvis jeg noen gang kommer meg gjennom alle bindene. Jeg lager grøten på store havregryn og ca 50/50 vann og havremelk, heller i frosne blåbær når det koker og rører mens de varmes opp, salt til slutt.


Dessuten har jeg fått sommeren ut av systemet; badet en siste gang på alle stedene mine, hatt piknik, ligget i gresset, drukket en liten øl i sola på utekaféen i Stensparken (Oslos hyggeligste sted forøvrig, åpent til oktober). Med andre ord er jeg klar for å sette pris på høsten, som jo hittil er helt nydelig.


I dag la jeg merke til at noen har ryddet inn bordene i hagen. Jeg har spist min siste frokost her i år. Det er greit.

Post comment

Sponset produkt

Kjedelig nok skal magasinet jeg jobber i legges ned, men foreløpig er jeg fremdeles skjønnhetsredaktør i Stellla og hvis du trodde at bloggere var bortskjemte kan jeg fortelle at jeg som skjønnhetsredaktør nærmest drukner i bud. Produktnyheter fra tenkelige og utenkelige merker lander på pulten min, og for litt siden kom alle dyre hudkremers mor, Creme de La Mer. 2275 kroner over disk, for en liten, luksuriøs men uhygienisk krukke. Veldig lite typisk mitt produkt, men jeg var såklart nygjerrig på om det i det hele tatt er noe å ha.

Markedsføringen rundt denne kremen grenser til latterlig; de strør om seg med ord som mirakel og fantastisk og sjeldne tangekstrakter, og har på toppen av det en mytisk opphavshistorie om NASA-forskeren som skulle kurere sine egne hudskader etter en kjemisk eksplosjon. Historien er visst sann, men likevel. Ingrediensmessig er i alle fall tangen nummer én på lista, det vil si at den inneholder mer av det enn noe annet. Deretter kommer en masse mineralolje, etterfuglt av div planteoljer, vitaminer og mineraler, samt ingredienser som skal gjøre konsistensen tykkere. Og satan for en tykk krem det er. Den skal varmes mellom fingrene i 60 (!) sekunder før du dytter den inn i ansiktet. Man verken bør eller kan smøre den inn, da man bare drar i huden fordi den er så tykk. Den lukter bestemor og love hearts.

Beautypedia gir kremen én av fem stjerner; ingen research kan backe algeekstrakt-teorien, skriver de. Selv påstår La Mer å ha masse egen forskning. Vel vel. Jeg stoler ikke på noe før jeg har sovet noen netter med det i ansiktet, så det er akkurat det jeg har gjort.

Morgenen etter første gang jeg testa så jeg fantastisk ut. Noen små alkoholkviser som hadde samla seg mellom øyebrynene dagen før var helt borte. Sunn er et ord jeg vil bruke. Sunn og ren. Myk. Frisk. Hvordan?

Jeg har en teori. I det siste har jeg nemlig begynt å eksperimentere med såkalt moist healing, det vil si å angripe urenheter med fukt og fett. Marinere dem i det. Helt motsatt av instinktet mitt, som er å tørke dem ut eller syre dem i senk. Tanken er at man ved å forsegle urenheten med fett (vaselin er for eksempel nevnt som forslag) og gi dem ro til å hele seg selv, og dermed minske sjansen for arr. Jeg har brukt desinfiserende salve, som er nettopp mineraloljebasert, og resultatene har vært lovende. Creme de La Mer har også vist seg å fungere utmerket. Kanskje er det algeekstraktene som fungerer, men kanskje er det bare den billige mineraloljen, en ingrediens jeg ellers holder meg langt unna. Jeg har litt problemer med å akseptere at jeg liker en krem som består av perverst overpriset mineralolje, men sånn har det blitt.

Jeg har ingen tro på at denne kremen gir huden noe mer fukt enn en vanlig Nivea-krem, men når det kommer til mygjøring er den suveren. Favorittrutinen min nå er å først rense ansiktet med en renseolje, og så med en gelerens som jeg masserer inn i ansiktet med en frotteklut – som gir en ganske god eksfoliering (obs gni forsiktig), og er spesielt effektivt mot små nupper rundt hake og panne – etterfulgt av Creme de La Mer. Kanskje spanderer jeg på meg et fukt- eller peptidserum under nå som det nærmer seg kaldere tider.

Må man kjøpe La Mer nå, lurer du kanskje på? Herregud nei på ingen måte. Men jeg skjønner greia, jeg må innrømme det.

Post comment

En gang i vår fikk jeg en mail med emnefeltet «bok/fagerborg/osv». Noen uker senere satt jeg på Oslo K med avsenderen, Ellen Emmerentze Jervell, hvem heter det, tenkte jeg. Vi er like gamle og bor noen hundre meter unna hverandre. Hun ga meg debutromanen sin, vi bestemte oss for å bli venner og på kort tid har hun blitt en viktig person i livet mitt.

Fjellfolk handler om en gjeng med byfolk, nærmere bestemt Fagerborg-folk, store deler av handlingen utspiller seg i en radius på 200 meter fra leiligheten min. I periferien ligger vidda og truer og frister, alt ettersom, og vi følger ulike mennesker som prøver å finne ut av ting uten større suksess. Det er en grusom bok egentlig, ingenting går bra, men sånne bøker trengs også. Det handler om fortid som trekker folk ned, om dårlige mønstre som forplanter seg nedover i generasjonene, familier i oppløsning. Den er ganske ulik mange andre debutanter om dagen, lite innoverskuende og selvbiografisk, men desto mer imponerende synes jeg. Kanskje fordi jeg selv er så innoverskuende og selvbiografisk anlagt.

Da jeg åpnet boka igjen etter å ha lest den ferdig så jeg at hun hadde skrevet «Til Maja. Alt som er godt, har du i deg» på første side. Hvem er denne fantastiske personen. Det er jo synd at ikke alle kan være venn med Ellen, men alle kan lese boka hennes, så det synes jeg dere skal gjøre.

Post comment


Min foretrukne sosiale form denne sommeren har vært å invitere folk på frokost i hagen; sitte i timesvis og plukke i croissanter og jordbær og smøre fikensyltetøy på toast, prate om alle sommereventyr og gjøre seg klar til neste. I dag spiste jeg alene, plommer og blåbærgrøt, ble kald selv om jeg hadde strikkejakke over ullgenseren. Evighetssommeren forsvant like brått som den kom, det er kanskje ikke høst ennå men det ligner veldig. Jeg trenger litt tid til å tilpasse meg.


Manifisterer overgangen ved å klippe tuppene av håret mitt, det har vokst seg langt og slitt gjennom måneder med bading, klining og grining. Finner et gammelt speil på Finn, frakter det på 20-bussen fra Torshov til Fagerborg og plasserer det på kommoden. Kjøper to nye tannbørster og setter dem i glasset på badehylla.


Jeg er ikke helt klar for å gi slipp på tropenetter og saltvannshud, men snart blomstrer ormedruen i hagen og markerer at det er ett år siden jeg flytta hit, livets lykketreff, og jeg tror det blir en veldig fin høst.

Post comment

Reklame


Skal man henge opp noe på veggen bør det være noe man er glad i, synes jeg, og det blir lettere og lettere å kjøpe original kunst uten å være så veldig inne i kunstverdenen, eller ha masse penger. Oslo Nowhere er et nettgalleri som selger verk av unge kunstnere, både prints og originaler, maleri og foto, illustrasjon og tekstiarbeid. Jeg fant to risoprints av Rikke Runde og hang dem ved siden av senga.


Synes de er så snåle og fine, og så koster de kun 500 per stykk. Andre favoritter fra nettsiden er disse veggteppene av Katrine Rørbakken Lund, og dette fotografiet av Cecilia Riis Kjeldsen.


Blir glad av dem. Sjekk ut hele utvalget til Oslo Nowhere her.

Post comment

Sponsede produkter

Jeg faller på plass i meg selv om sommeren; lar håret gro, får fregner, slutter å sminke meg, blir lyst brun over hele kroppen fordi jeg knapt går med klær. Hudpleie er morsomst nå, når ting går litt av seg selv. Om vinteren handler det mest om å redde stumpene. Ugh, ikke tenk på vinter. Her er fire produkter som har gitt meg sunt hår, sommerlig duft, solsikre lepper og naturlig brunfarge i sommer:

New wash er på en måte sjampo men egentlig ikke, et såkalt no poo-produkt som renser håret uten å strippe det for fukt og fett. Det skummer ikke og føles som en balsam. Man masserer en god mengde inn i hodebunnen og hele lengdene, lar det sitte i, og skyller det ut. Håret blir rent og man trenger ingen andre produkter. Føles som en skånsom og enkel måte å rense håret på mellom alle saltvannsbad.

Korres har lansert en serie eau de cologne, som trygt kan brukes i sola. Santorini Vine er inspirert av greske vinmarker og lukter alt som er sommer: sjø salt jord frukt. Den er veldig lett, og kan brukes gjennom dagen hvis man vil friske seg opp litt.

Shiseido UV Lip Color Splash SPF 30 er en slags lipgloss med solfaktor, som gir god beskyttelse og en veldig fin orangerød tone. De har en klar variant også.

EVY Technology Daily tan activator er ikke selvbruning, men en fuktighetsgivende krem som kan brukes både på kropp og ansikt. Ingrediensen Dihydroxy Methylchromonyl Palmitate gjør at hudens melaninproduksjon aktiveres, og man blir fortere brun når man er ute i sola. Funker!

Post comment