_mg_0102
Fredag sto jeg her, under kastanjene nederst i Bygdøy Allé, og ventet på å bli plukka opp for å dra på hyttetur.

_mg_0111
Vi kom frem i 23-tiden, fyrte i peisen og åpna rødvinsdunkene.

_mg_0112
Etter en halvdårlig natts søvn sto jeg opp før alle andre, lagde kaffe og satte meg ute for å lese. Fullførte Arv & miljø i løpet av helgen, herregud wow wow wow fortsettelse følger.

_mg_0250
Hytta lå rett ved siden av en elv, jeg ringte mamma som hadde bursdag og spiste et norsk eple og det var meget idyllisk.

_mg_0120
Etter frokost kjørte vi hit. Vi skulle gå opp Gaustatoppen.

_mg_0124
Jostein, som initierte denne lille hytteturen, var supergira og sigga intensivt på parkeringsplassen før vi begynte oppstigingen.

_mg_0135
Å gå i fjellet er kanskje ikke min favoritting, men nå har jeg iallefall prøvd og fått det bekreftet. Fint var det dog. Her nede.

_mg_0141
Etter noe som føltes som en evighet kom vi til tåkegrensa og jeg overhørte noen raske menn si at vi nå var halvveis. Så ventet uendelig med stein man måtte klatre seg over i tett tåke og da vi endelig kom opp så vi absolutt ingenting. Spiste en vaffel og gikk ned igjen. Dette tok seks timer.

_mg_0151
Tilbake på hytta måtte vi chille en stund før vi satte i gang med en sen pizzamiddag.

_mg_0155
Jeg ble dødskvalm og måtte legge meg ned, før jeg like greit gikk og la meg halv elleve og sov i tolv timer. Yes!!!

_mg_0245

Neste dag testa vi litt slakk line på tunet. Må passe på mens ingen ser før vi går tilbake til å hate gjøglerne som tydeligvis har emigrert fra Sofienberg til alle byens parker.

_mg_0276
Helgens konklusjon: litt åpent landskap er chill men jeg trives nok best under kastanjene i Bygdøy Allé.

→ A weekend in the mountains. Not my thing, as it turns out.

Post comment

_mg_0004
Forrige torsdag formiddag tok jeg turen ut til Tjuvholmen for å se den nye utstillingen på Astrup Fearnley-museet. Det var en av de første, ordentlige høstdagene, med gråvær og en merkbart mørkere morgen.

_mg_0008
Jeg tok med Heidi, som syntes høstværet var kjærkomment.

_mg_0019
Los Angeles – A Fiction er rett og slett et portrett av Los Angeles i utstillingsform, utgjort av verk av 34 kunstnere og 84 forfattere og poeter. Et ufullstendig portrett, selvsagt, men et godt forsøk på å fortelle de ukjente historiene om «englenes by» (skrekkens uttrykk jeg kun bruker av uinspirert mangel på andre). Både samtidskunstnere og gamle LA-travere er representert, her har vi feks Hockneys Two men in a shower fra 1963.

_mg_0020
Utstillingen er som en godtepose med gode biter; velkuratert og sprudlende av overskudd. Her er noen av mine favorittverk, påmalte dynetrekk av Rodney McMillian.

_mg_0039
_mg_0040
_mg_0042
Altså woooow. Detaljer fra A solar flare og 4.24 light years away, begge fra 2016.

_mg_0061
Flere av kunstnerne var til stede, her er Rodney foran verket sitt.

_mg_0047b
Jonas Wood, Landscape Pot WIth Flower Chair (2016).

_mg_0068
Detalj av Nancy Lupo Parent and Parroting (2016).

_mg_0071
Likte skikkelig godt maleriene til Henry Taylor. Queen & King (2013).

_mg_0072
Ronnie Mack: I grew to love (2015).

_mg_0075
Detalj fra G Related (2004).

_mg_0083
_mg_0084
Detaljer fra Evan Holloways Indoor Light (2016).

_mg_0091
Samara Goldens Missing pieces from A Fall of Corners #2 (2015-2016), som er montert på veggen. Fikk massive barndomsvibber av dette, var 100 % opphengt i koppestell og latemat.

_mg_0098
Etterpå spiste vi lunsj på Vingen, som har begynt å lage menyer inspirert av utstillingen som vises! Så gøy konsept. Spiste en fish taco som var fem av seks poeng.

Med utstllingen følger også en blanding av katalog og antologi, en tjukk bok med korttekster av LA-baserte forfattere og poeter. Joan Didion, Bret Easton Ellis, Kenneth Goldsmith, Donna Tartt og Bukowski er bare noen av de titalls bidragsyterne. Skikkelig fin lesning. Fra Crash (dialogue transcript) av Paul Haggis (2004):

«It’s the sense of touch.»
«… What?»
«Any real city, you walk, you know? You brush past people. People bump into you. In L.A., nobody touches you.  You’re always behind this metal and glass. I think we miss that touch so much that we crash into each other just so we can feel something.»

→ Los Angeles – A Fiction, now open at the Astrup Fearnley Museum. 34 artists, 84 poets and writers put together to try and tell a different story of L.A.

Post comment

_mg_0156
Okey folkens – jeg har kjøpt en veske. Forrige gang jeg kjøpte en veske var i kanskje 2007, da jeg ga opp å finne stadig mer shabby skinnvesker på Fretex som gikk i stykker innen ett år. I 2008 begynte jeg å gå med tøynett i steden, og det har jeg gjort siden. Nesten ti år med tøynett. Uææææ. Alle disse årene har jeg prøvd å finne en veske jeg liker (og har råd til), men jeg har aldri slått til. Det er en så stor forpliktelse å kjøpe veske; de kan potenisielt vare livet ut, men hvordan kan man være sikker på at man virkelig kjøper kvalitet, for ikke å si at man tar et valg man kan stå for i fremtiden?

_mg_0201
Svaret er som vanlig vintage, med designer som valgfritt tilleggskriterium. Alt som er produsert før 70-tallet har bedre kvalitet enn dagens varer, og vesker i skinn har den fordelen at de bare blir finere over tid. Dessuten gir det mulighet til å kjøpe vesker som nye ville kostet flere tusen kroner. Min er en vintage Salvatore Ferragamo i perfekt stand, og jeg fant den på Etsy for rundt tusenlappen. Dyrt for Etsy, billig for designveske. Tipper den er fra 90-tallet, men topp italiensk håndverk.

_mg_0181
Jeg er ikke her for å fortelle deg hva slags farge du burde gå for, men for meg var sort det beste valget. Jeg kler meg mest i blått, og sort og blått er som kjent nydelig sammen. Andre grunner til at jeg slo til er formen, som er enkel, men med små detaljer som gir den det lille ekstra, og skulderstroppen i perfekt lengde. Jeg har lett meg frem til riktig form over flere år, og kjenner meg derfor sikker på at jeg kommer til å like den lenge, lenge.

_mg_0204
Elsker den lille gullspenna også. Så glad! Farvel tøynett!

→ This gorgeous, vintage Salvatore Ferragamo bag is my first purse purchase in almost ten years, and I’m so pleased with it. Found it on Etsy!

Post comment

Poppy

8 Comments | Post comment

_mg_0061
Jeg har en tendens til å få fikse idéer når det kommer til klær og interiør; jeg får et bilde i hodet av et plagg eller et møbel som jeg absolutt må ha, men som selvsagt ikke finnes i virkeligheten. Vi har hatt behov for en puff hjemme, til å hvile bena på når man sitter i diamond-stolen (hardt liv), og hvis den ikke var i valmuefarget fløyel kunne det være det samme.

_mg_0025-1

Heldigvis finnes møbeltapetserere! Vi kjøpte (dumt nok) den billigste puffen de hadde på Bolia, og leverte den til omtrekking hos Puffen i Waldemar Thranes gate. Det er jo egentlig en ypperlig måte å fornye gamle møbler på, men etter å ha lett lenge etter en brukt puff, uten hell, gikk vi for denne. Det ble iallefall akkurat som jeg hadde sett for meg. Sjekk digg farge mmmmh.

_mg_0002
Vi ommøblerte litt i helgen og, monsterplanten måtte ned på gulvet. Når bokhylla endelig er oppe blir det før- og etterbilder av stuene tenkte jeg.

→ Took this pouffe to an upholsterer for a makeover. In love with the colour.

Post comment

Villa Ekely

4 Comments | Post comment

_mg_0094
Lørdag formiddag sykla vi over Frogner og ned til Skøyen for å besøke Edvard Munchs atelier på Ekely. Selve villaen ble revet på 60-tallet (hva skal man med den, tenkte noen og meia ned hele sveitservillaen), men vinteratelieret Munch fikk satt opp i 1929 står. Hver helg mellom juni og september er det åpent for publikum.

_mg_0038
_mg_0060
Det er ikke så voldsomt mye å se, to rom med noen replikaer av maleriene hans, en serie små, fotografiske selvportretter, en divan. Romfølelsen er derimot super, med høye vegger og stort vindu i taket som slipper inn masse digg lys.

_mg_0048
I det innerste rommet kan man se en film om Munchs liv på Ekely.

_mg_0051
_mg_0057
På det jeg antar er hans gamle skrivepult har de satt opp en svær, gammel stasjonær PC. Eh haha.

img_0102img_0118
Fine stilleben med fangst fra eiendommens hage.

_mg_0064
_mg_0091
Det er omvisning lørdag og søndag klokken 14, men vi hang heller ut i hagen. Fin liten helgeutflukt. Neste helg er siste gang det er åpent i år! Pass på!

→ Visited Edvard Munchs atelier at Ekely on Saturday.

Post comment

_mg_0123_mg_0127

I Frognerparken i dag.

Distanse er i mange tilfeller en god ting. Jeg tror man har godt av litt distanse til alt rundt seg iblant, for å kunne se klarere hva man bruker tid på her i livet. Akkurat blogg er litt vanskelig å få distanse til, da den jo helst skal oppdateres hver dag, men denne uka har jeg tillatt meg å få bloggingen på avstand.

Istedenfor å blogge har jeg hatt øyeinfeksjon, lest, vært på kurs hos Skatt Øst, gått på eventer og sett Seinfeld, men mest har jeg vært på skolen. Vi jobber med H&M som kunde, og det har ført til at jeg har måttet gjøre visse refleksjoner. Jeg handler, med få små unntak, ikke på H&M, og har ikke gjort det på mange år. Det har føles som et enkelt offer, noe lett å kutte ut på veien mot et mer etisk klesskap. Weekday derimot handler jeg stadig hos. Senest på torsdag. At Weekday eies og driftes av H&M vet jeg jo, men likevel gjør jeg det. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor. (Jo, det har jeg; heller ikke jeg er imun mot markedsføringens magi.)

Uansett. Briefen til H&M går ut på at de vil at flere skal levere inn gamle klær til resirkulering hos dem. Klær kan også resirkuleres – som at fibrene blir revet fra hverandre og vevd til nytt stoff igjen – men teknologien er fremdeles på embryostadiet og 100 % resirkulerte klær er ikke en realitet før om flere år. I dag går det meste H&M får inn videre til second hand-sjapper, eller det gjøres om til isolasjon og matter for bilindustrien. Bedre enn ingenting, men det gjør ingenting med det enorme behovet for nydyrket bomull som H&M står for.

Som en del av researchen så jeg endelig The True Cost, dokumentaren fra i fjor om tekstilbransjen og alle konsekvensene av dette djevelens påfunn, fast fashion. Den uhorvelige mengden tøy de store kjedene produserer på ett år. De enorme problemene det gir tekstilarbeiderne at prisene stadig presses nedover. Deres blod på våre koselige strikkegensere til høstantrekket. Kjemikaliene som flommer ut i naturen, ødelegger elver og land og gir menneskene som bor der kreft og misdannelser. Egentlig intet nytt under solen, men likevel et slag i trynet. Og en stor motivasjon til å blogge enda mer bevisst om forbruk.

Hva kan vi egentlig gjøre? Hele systemet er jo fucka, og jeg tror ikke nødvendigvis at boikotting av visse kjeder har så mye for seg. Det viktigste vi kan gjøre er å bremse ned forbruket; vise at vi ikke trenger kleskjeder som forer oss med nyheter hver uke. Kjøpe én ordentlig genser som holder lenge istedenfor ti billige. Å kjøpe brukt er vel og bra, men det viktigste er å kjøpe mindre.

Og hele tiden sørge for å ha den grimme virkeligheten i bevisstheten. For i visse tilfellet er distanse katastrofalt; at andre lider for at vi skal ha det bra er bare mulig fordi vi ikke ser det med egne øyne, kjenner det på kroppen, at hjernen er programmert til å glemme alt ubehagelig så fort som mulig. Men vi kan ikke tillate oss å glemme, selv om hjernen gjerne vil. Ikke gi etter for distansen. The True Cost ligger på Netflix, hvis du ikke har sett den alt synes jeg du skal bruke halvannen time av søndagen på den.

→ Ranting about consumer guilt and responsibility, and urging everyone who haven’t yet to watch The True Cost (it’s on Netflix!).

Post comment

_mg_0013
Susanne Roti, Uten tittel / Adidas (2016).

_mg_0016
Siren Elise Dversnes Dahle, Untitled (2015).

_mg_0021
Detalj av Anne Guro Larsmons Sympatric Speciation (Appraratur I, II, III, IV, V) (2016).

_mg_0026
Detalj av Kari Hjertholms Spill (2016).

_mg_0033
Marit Viljugrein, grønske #1 (2015).

_mg_0046
Ellen Grieg, Transformasjon (2016).

_mg_0078
Sonja Krohn, Jonas, danseren (2015).

_mg_0097-2
Karin Blomgren, Gjennomgang (2016).

_mg_0089
Gro Finne, Selvportrett i kinesisk kimono (2015).

På lørdag åpner Høstutstillingen! Landets største scene for samtidskunst. Fremtidens store norske kunstnere. Kanskje. Over ser dere noen av verkene jeg likte best; den svevende skulpturen til Anne Guro Larsmon er spesielt fin, med glassobjektene som ser nesten myke ut. Hun vant dessuten Høstutstillingsprisen 2016. Gjennomgang av årets debutant Karin Blomgren gjorde også inntrykk på meg, sirkla rundt den og prøvde å ikke ta på den våte leira en stund, før jeg til slutt drista meg til å gå gjennom døråpningen. Utstillingen står på Kunstnernes hus frem til 9. oktober, og er aboslutt verdt et besøk. Det er også Lofthus, som nettopp har overtatt restauranten i første etasje.

Jeg har også skrevet en sak for Paleet Published om forholdet mellom mote og kunst i sammenheng med utstillingen, les den her!

→ My favorites from Høstutstillingen, opening this weekend at Kunstnernes hus.

Post comment

_mg_0061

Skoledagene flyter på og jeg har for første gang i mitt liv ingenting imot å stå opp tidlig mange dager på rad.

På søndag planta vi om monster-monsteraen igjen, nå kommer den vel til å ta over hele leiligheten snart.

Jeg har hørt masse på podcasten Under huden med Kakan Hermansson, som snakker om beauuuuty på en veldig fin og underholdende måte. Tips tips.

På tirsdag hadde vi to års bryllupsdag og feira med en så sjukt hyggelig kveld på Kontrast. Jeg har aldri spist der før, men de hadde en Hitra-krabberett og et stykke kjøtt som var noe av det beste jeg har spist på en stund.

Tidligere på dagen gjorde jeg noe alle burde ta seg tid til innimellom: Sykla rundt uten mål og mening sammen med en venn, etterfulgt av botanisering i sminkedisken på H&M. Kjøpte en billig, skimrende øyeskygge i stiftform i den beste roséaktige fargen.

I går var jeg og sniktitta på Høstutstillingen, håper å rekke å lage en post om det til i morgen.

Etterpå klarte jeg å finne ut av noe jeg har knota med i Altinn i ukesvis, og begynte typ å gråte av glede.

Nå sitter jeg med en tight deadline og river meg i håret, men merker også hvor godt jeg har av å jobbe under press innimellom.

→ Having a busy but rewarding week, also we replanted our monstrous monstera which is probably about to appropriate this whole appartment.

Post comment

_MG_0052
Sensongskifte, folkens! Hudens verste fiende, etter Cliniques tretrinnsprogram og direkte sollys.

Jeg opplevde iallefall at den sommerglatte huden min gradivs ble transformert til noe ujevnt og rødflammet i løpet av august, og til min store skrekk hjalp det ikke med retinol lenger heller. Iiishk! Det betyr at det er tid for å mikse opp hudpleierutinen. Etter først å ha vurdert alle mulige dyre syrer, var det til slutt en billig olje fra iHerb som ble løsningen. Nypeolje!

Nypeolje kaldpresses fra frøene etter at nyperosene blomstrer av. Den er naturlig rik på antioksidanter og har en potent, gul farge. Dessuten er den full av deilige fettsyrer, blant annet linol- og linolensyre, som har spesielt godt rykte på seg for å reparere, berolige og fornye huden. Jeg har til og med sett begrepet «naturens retinol» bli brukt her og der.

Og ja, det kan faktisk sammenlignes. Etter at nypeoljen kom i hus har jeg ikke rørt noen andre nattkremer; den sørger for at jeg våkner hver morgen med jevnere hud. Når høsten kommer for alvor trenger jeg nok mer fukt, men enn så lenge er dette redningen. Og den koster bare en femtilapp! Her kan du kjøpe din egen.

→ Swearing by rosehip oil for my night time routine these days, quickly heals the damage my skin is taking from the changing seasons.

Post comment