Sponset smykke


Tre favoritter i hverdagen, inspirert av dette innlegget hos Frida: Rød, fletta silketråd fra Studio Bazar som gjør nøkkelknippet enkelt å fiske ut av veska. Den perfekte leppepomaden fra Nykr, med bra konsistens, naturlig farge i akkurat riktig rød og duft av kakao og appelsin. En halvmåne i gull fra Trine Tuxen som jeg fikk i pressegave i høst. Går jo egentlig ikke med smykker, men dette bruker jeg iblant. Det har en liten månesten i seg, min favorittsten. (Registerer i svenske diskusjonsforum at pressegaver regnes som PR, og dermed ikke trenger å merkes ut i det hele tatt? Forvirringen er total.)

Det gamle speilet fant jeg på Fretex i dag da jeg lette etter props til første fotoopptak for boka (som er på mandag allerede, hjelp!). Tenkte å ha ting på det på badet eller noe.


Fant også denne glassvasen med riller, som var akkuratt det jeg lette etter. Satte i restene av den gule buketten, de har klart seg i snart tre uker. Nesten litt for lenge si.

→ Three things I love: My keychain in braided, red silk, the perfect lip balm from Nykr and a golden half moon from Trine Tuxen.

Post comment


Har typ flytta inn i denne genseren siden jeg kjøpte den. Den er så myyyyk, går med den rett på huden.


Alle jeg kjenner driver og drar til LA om dagen, men skal heller være hjemme og jobbe jobbe jobbe og legger derfor pengene på fine ting til meg selv isteden. Ankelboots fra Bimba y Lola, vintage Levis 501 og genser i babyalpakka, begge kjøpt på Studio Bazar (de har nettopp fått inn nye jeans, tips).

→ It almost feels like spring out even though it’s still cold, so this white knit made from the softest baby alpaca wool is perfect. Love pairing it with white Levi’s 501.

Post comment

Insta favs

6 Comments | Post comment

1. @sculpting__in__time: YSL Rive Gauche SS 1988, VB skjorte-styling.

2. @bertabernad_home: Så sjukt fint stilleben, fargeskala 10/10.

3. @stylemefresh: Monokrome sminkelooks og rustfarger er mine favvos.

4. @artwerk666: En fin tekst bare, fikk sånn ro inni meg når jeg leste den.

5. @selfservicemagazine: Smykkefoto etter min smak.

6. @persephonevint: Ett par bukser jeg vil ha.

7. @ineslongevial: Elsker alt hun maler.

Følg meg på insta her.

Post comment


Fredag morgen våkna jeg med hovne øyne og en klassisk kvise midt i ansiktet. Dere vet hva man gjør med sånne? Dynker dem i syre og går videre med livet.

Friday morning I woke up with a puffy face and a reasonably sized zit on my cheek, so I doused it in acid and went on with my day.


Bestemte meg for å ha en megabra dag og begynte med å skrote havregrøten til fordel for fersk frukt, egg og knekkebrød. Egget knuste men ble ellers helt perfekt bløtkokt. Hvordan koker dere egg? Jeg legger det i kaldt vann, varmer det til kokepunktet (egget må rasle litt), slår av plata og lar det ligge i seks minutter.

I decided to scrap the oatmeal and have fruit, cheese and a perfectly soft boiled egg instead.


Så tok jeg med meg kaffekoppen inn på badet for å sminke meg for det synes jeg er digg. Innen jeg hadde tatt dette bildet ble den derimot kald. Blog life.

I then brought my coffee to the bathroom to put on some makeup.


Men det var sol!

The sun was out!


Etter litt jobb spaserte jeg over St.Hanshaugen og gjennom parken.

After a bit of work I walked through my neighborhood to the park.


…der jeg fant et tre med gåsunger. Gåsunger!! De finnes!

…where I found a tree with buds on it! Omg!


Jeg gikk hit, til showroomet/kontoret til Moiré, et designagentur som ganske nylig starta sitt eget merke.

My destination was the Norwegian fashion agency Moiré.



Vi drakk kaffe og så på fine klær.

Where I had some coffee and looked at some clothes.


Sunniva kom også forbi, hun er modell for den nye look booken deres som er så så fin.

Sunniva came too. She’s fronting their new look book which is so nice.


Fikk med meg en skikkelig fin skjorte. Skal vise snart.

They gifted me this great shirt.


Jeg og Sunniva gikk innom Studio Bazar der jeg kjøpte hvite jeans og denne sjukt myke genseren (wopsi), og så tok vi bilder av hverandre i Frydelundgata. Vi har faste dater der vi hjelper hverandre med bloggfoto, smart sant. Sunniva blogger her forresten. Etterpå gikk jeg hjem, spiste rester til lunsj, sendte fakturaer og gjorde meg klar til å gå ut igjen.

After some shopping at Studio Bazar and taking pictures with Sunniva for our blogs I went home, had left overs for lunch and sent out some invoices. 


Klokka fire var jeg her, på Delicatessen, for å møte mamma og skåle inn fredagen med litt cava.

At four o clock I went to Delicatessen to meet my mom for friday tapas and cava.


Er ikke så fan av Delicatessen egentlig, innen maten kom hadde det blitt mørkt og det er altfor trangt for å spise så grisete mat. Betesalaten var derimot dødsgod.

The food is ok there, but it’s so crowded and service is slow. Not my favorite place.


Lars var der også forresten, og etter to drinker på baren over gata gikk vi hjem og hang i sofaen resten av kvelden.

After a couple of drinks I went home with my husband and spent the rest of the evening on the couch. The end.

Post comment

I 2016 var nyttårsforsettet mitt å fly så lite som mulig, og selv om jeg ikke synes jeg var flink nok har jeg med stor suksess klart å endre tankegangen min fra at reising bør skje så ofte som mulig (enormt statusbefengt i dag, ikke å reise, men å reise HELE TIDEN; må se verden!! oppleve ting!!! ha spennende liv!), til så sjelden som mulig. Det er vel på vei til å bli den nye statusmarkøren, men jeg synes folk er litt treige til å ta det til seg… Neida, joda. Kjøttindustrien er kanskje verdens mest forurensende, men det er jo fordi langt flere spiser kjøtt langt oftere enn vi flyr. Én eneste flytur tilsvarer et utslipp på flere tonn CO2, avhengig av lengde, hundrevis av kilo for deg personlig. Jeg synes i alle fall det er ulogisk å kutte ned på kjøtt og samtidig fly rundt flere ganger i året. Men jeg vet at det er vanskelig.

Målet mitt var for eksempel å ikke fly noe sted før vi drar til Spania i juli, men dette uka måtte jeg plutselig fly Oslo-Kastrup og tilbake på én dag for en jobb. Det føltes som et nederlag, men samtidig innså jeg at jeg ikke har flydd siden i fjor sommer, og det er jo faktisk en stund siden. Følelsen ble forsterka av at de i mellomtiden har bygd om Gardermoen så jeg knapt klarte å orientere meg, selv flyet var nytt. Dessverre kjente jeg også hvor deilig det er å reise, som i selve reisen; torsdag kveld satt jeg alene i en bar på Kastrup og spiste et smørrebrød med sild og drakk et glass vin og jeg har faktisk ikke kost meg så mye på lenge. Men den følelsen bør gå an å overføre til andre transportformer.

En leser linka til denne artikkelen fra Harvest, med ni tips for å fly mindre. Kanskje ikke verdens mest brukbare tips å ikke kjøpe feriehus i Italia, men å bytte ut storbyhelgen med turer man kan ta på land har jeg stor tro på. Beholde følelsen av reisen, å dra et sted, se nye ting, uten å fly. Ta toget til Göteborg eller Stockholm, eller bare til nabobyen. Som med alt annet tror jeg det handler om å endre tankemønstrene sine, og se alternativer.

Post comment

Solen

10 Comments | Post comment

Tenk at vi har snubla oss gjennom hele januar og halve februar og endelig kjenner på det kollektive håpet som brer om seg nå som sola er tilbake, og det viser seg at den, bak skylaget, har brukt tiden på å løfte seg høyere på himmelen. Det er lyst når jeg våkner og lyst når jeg går hjem fra jobb. Utrolig. Nærmest.

De siste ukene har jeg takka ja til oppdrag som har endt opp med å ta litt for mye tid, men nå er jeg ute på andre siden og kjenner roen senke seg. Roen til å fordype meg i mitt eget prosjekt. Og blogge litt.

Og jeg prøver ikke å være mystisk egentlig, jeg bare synes det er litt skummelt. At jeg skriver bok. Og det er ikke romanen som kommer, men en bok om hvordan man kan bytte ut hele badeskapet med produkter man lager selv. DIY! Så jeg fordyper meg i eksperimentering og research og kjenner at det faktisk er et drømmeprosjekt.

→ The sun is back, my work load has lessened slightly and I’m taking some time to focus on my book. It feels so good. 

Post comment

Fjerde runde med Oslo Runway er over, og jeg har endelig litt tid til å roe ned litt. Jeg har skrevet en liten oppsummerende sak for A New Type of Imprint, men her kommer en mer bloggete gjennomgang av mine favorittlooks fra visningene! Først ut Anne-Karine Thorbjørnsen, som åpna sterkt. Har egentlig ikke en favorittlook, men likte kolleksjonen som helhet. Har tydeligvis sagt i et intervju at jeg synes den var «wearble»?? Lol, grunnen til at jeg hater å intervjues live, munnen min har ikke tid til å vente på hjernen.


Denne kjolen fra Elisabeth Stray Pedersen derimot!! Wowow. Tror faktisk jeg må skaffe meg denne.


Admir Batlak er best i klassen på både skreddersøm og konsept, og denne material- og fargemiksen er bomb.

Helrødt hos Veronica B. Vallenes. Jeg setter pris på at hun lager såkalt voksne klær, det er ellers mye tenåringsfabless på fashion week. Fikk helt hetta da Tom Wood åpna showet med å spille Justice, haha.

Alle foto: Indigital Italia

→ My favorite looks from Oslo Runway this week! I also wrote a summary for A New Type of Imprint, it’s in english so check it out here.

Post comment


Jeg vet, jeg kler meg uhyre spennende, og denne måneden er det nok en gang jeans, ullgenser og bestemorsko som gjelder. Samt verdens beste jakke, selvsagt.


Genser fra Day, vintage levis 501 kjøpt på Studio Bazar (megatips, de får stadig inn nye i alle størrelser), sko fra Grensen Skotøymagasin, lammepels arva av mormor. Ufrivillig pannelugg på det. I morgen starter Oslo Runway!

→ Living in this coat atm, always with jeans and a woolen sweater and my granny shoes. 

Post comment


En av de spesielt grå dagene denne uka gikk jeg forbi en gul bukett utenfor en blomsterbutikk og kjente at jeg trengte den. Som en liten sol i hjørnet.


Mens Munch-uka har gått sin gang har jeg hatt min første uke som intern i Cappelen Damm. To dager i uka sitter jeg på kontoret og lager innhold til de digitale kanalene deres, spiser kantinelunsj, henger ved kaffeautomaten og gjør kontor-ting. Kos. Fikk med meg et eksemplar av Dagny Thurmann-Moes bok Farger til folket som nettopp kom ut, og etter å ha bladd gjennom den i helgen føler jeg meg skikkelig inspirert. Jeg tror veldig mange hadde hatt godt av et mer bevisst forhold til fargene rundt seg, og ikke gå for default grått/hvitt/sort uansett hva det gjelder.


Har fundert lenge på hva slags puter som kan passe sofaen uten å stjele for mye fokus (haha hvem er jeg), og i går fant vi denne på Norrgavel som fylte krava. Blå fløyel med mønster i brodert ulltråd.


Denne veggen skal fylles med bilder helt opp til stukkaturen, for å understreke det høye taket og minske antall hvite flater.


Monsteraen er stadig diger, og har fått seg en krakk. Bør kanskje binde den opp på en eller annen måte?


Og i går kjøpte vi testspann med maling, for vi skal male soveromstaket! Jeg funderte på det lenge for en stund siden, og slo det av en eller annen grunn fra meg, men etter denne saken på OsloDeco kjente jeg at det var på tide. Håper det blir bra.

→ Some new pops of color in our home! We’re painting the ceiling in our bedroom, I think it’s gonna be great.

Post comment

Reklame


Tredje og siste innlegg for Munchmuseet, og nå har vi kommet til selve utstillingen. Jeg har sett den to ganger nå, én gang sammen med Mieke Bal før den var helt klar, og en gang alene etter åpning med god tid til å se på alt. Kjetil Røed kalte det den beste Munch-utstillingen han har sett i Aftenposten, og jeg er tilbøyelig til å si meg enig.

Det første rommet er viet til det cinematiske. Mieke Bal er opptatt av hvordan både Flauberts tekst og Munchs maleri har kvaliteter som nikker mot film; måten han kutter motivet på, hvordan figurene lener seg mot betrakteren, ut av bildet.


Og hvordan han malte tomme motiver. Liker disse så godt.


Hvert rom har en tittel som representerer tematikken i rommet, men ingen forklarende tekst. Det er på mange måter en sansende utstilling, der alt man trenger å vite ligger i selve verkene og måten de kommuniserer med hverandre.


Fantasi-rommet utforsker Emma & Edvards fantasier over det annet kjønn. Med Edvard menes ikke Edvard Munch selv, men mannsskikkelsen han maner fram i bildene sine, på samme måte som Emma er Flauberts gestaltning av seg selv (Emma Bovary, c’est moi, som han sa). På to skjermer som vender mot hverandre vises henholdsvis Emma og legen Charles’ fantasier om hverandre.


Mange av bildene henger lavt, med benker foran så man kan sette seg ned og ta seg god tid. Her henger noen av Munchs forestillinger om kvinner, som enten er dydige og pent kledde, eller nakne, forlokkende og agressive. Se etter hun med hår som ligner en slange hvis du er her!


Så og si alle Munchs fremstillinger av par preges av en kjølig aura av ensomhet; de er malt adskilt, uten kommunikasjon, eller med fortvilte, mislykkede forsøk. Det blir veldig tydelig i denne utstillingen. Her er ulike versjoner av De ensomme.


Bohemens bryllup speiler bryllupscenen i Madame B perfekt, som en stiv, ulykkelig anledning.



Dette lille hjørnet med sosiale fremstillinger er blant mine favoritter, egentlig mest på grunn av det estetiske. Mieke Bal påpekte hvordan det ser ut som stolen til Edvard brenner i bildet øverst til venstre. Og det gjør det jo? Ifølge henne var det Munchs måte å påpeke at det er et maleri, ikke virkelighet, det er ikke flammer, men maling.



Den dystre stemningen blir stadig mer påtakelig jo lenger inn i utstillingen man kommer. Videoverket og Munchs malerier utfyller hverandre og snakker nærmest sammen, og gjør at jeg ser ting hos Munch jeg aldri har lagt merke til før, men som plutselig virker åpenbare.

Jeg tror det mest gripende med det hele er at alt er så gjenkjennelig. Helt sist henger dette, Løsrivelse fra 1896: nærmest gjennomsiktige strøk der lerretet skinner gjennom, den røde hånda, en kvinne, om man kan kalle det det, som flyter ansiktsløs rundt som en del av landskapet. Eller forresten, det stemmer ikke; helt sist henger et speil.

Emma & Edvard: Kjærlighet i ensomhetens tid er åpen hver dag fram til 17. april.

→ In part three of my collab with The Munch Museum I guide you through the exhibition itself. Edvard refers to the male character Munch conjure through his paintings, like Flaubert did with Emma Bovary through his writing. Each room has a theme or title to put the works in a context, which helps the viewer to see the videos and the paintings in relation to each other. It soon becomes apparent that Munch’s works almost entirely depicts people who are lonely and in despair, even if there are more people in the frame. Emma & Edvard: Love in the age of loneliness is up every day until April 17th.

Post comment