Monthly Archives: mars 2011






Privat

Siden det snør (!!!) i dag tenkte jeg å veie opp med litt bilder fra i sommer. Jeg ligger jo liksom litt etter her. Mitt beste Berlintips er å dra på Café Einstein og spise frokost, vi var der hver dag haha. Der kan du sitte i den frodige bakgården og bestille ting som ‘to egg i et glass’ eller treetasjes fat fylt med alt man kan tenke seg av frokostmat. Mmm.

Ps. Takk for fin respons på forrige innlegg! Jeg lover mer egne hverdagsbilder når jeg får meg et digitalkamera, hvilket ikke burde være så lenge til.

Post comment

Privat

I dag tenkte jeg vi skulle ta en titt i denne flotte lille boka jeg kjøpte på et fotogalleri i London. Araki er en av mine favoritter, og blander råhet og sårbarhet på en helt nydelig og tidvis kitchy måte. Han har uttalt i et intervju at han alltid er naken selv når han tar bilder av folk uten klær. Journalisten spurte hvorfor, og fikk svaret «why are you even asking!? When two people make love, both people have to be naked. This is exactly the same thing.»







Post comment

Privat

De som har fulgt meg en stund husker kanskje at jeg er en smule besatt av røde sko. Ikke helt sikker på hvorfor, men de har jo unektelig en viss symbolikk. Jeg tror det var Viktor & Rolf som utløste det hele i 2003 en gang, og siden da har jeg lett etter det fullkomne eksemplar. Perfekt form, tilstrekkelig høy hæl og riktig klarrød nyanse.

For noen måneder siden fant jeg dem. Rød lakk og 10 cm hæler fra fra Agent Provocateur. Jeg bestilte dem i lykkerus i romjula, og ventet spent på pakke i posten i flere uker. En gang i slutten av januar kom de endelig, og de var minst like fine i virkeligheten. Men her kommer det triste; størrelse 39, som jeg hadde satset på, vise seg å være hakket for lite. Jeg er muligens besatt av et par sko, men ikke så besatt at jeg vil ødelegge føttene mine for dem (jeg er nok ikke like beinhard som Elin Kling, hvis Louboutins hun brukte på Vixen Awards så både litt for små og sykt ubehagelige ut på nært hold). Så jeg satte dem på hylla som en sørgmodig pyntegjenstand noen dager, beordret L til å ta bilde av meg i dem, og solgte dem videre.

Det gjorde vondt, men nå vet jeg iallefall at de finnes. Og at de er verdt å vente på.

Post comment

1. Phillys Haver via Flickr.
2. Lya de Putti via Flickr.
3. Ukjent.
4. Talullah Bankhead, ukjent fotograf.
5. Ziegfeld-jente, ukjent fotograf.
6. Av Otto Umbehr.

Hvis jeg kunne velge ett tiår å leve i hadde jeg valgt 20-tallet alle ganger. Kombinasjonen post-krig, blomstrende forretninger (for ikke å snakke om kultur), fantastisk natteliv og stemmerett og jobb til fler og fler kvinner resulterte ikke bare i et fantastisk motebilde, men også at det sannsynligvis var ganske gøy å leve (ja jeg glorifiserer, jeg vet). Dette bringer oss over til en annen av mine favoritting, nemlig nettbutikken Vintage Textile. Her finnes det et helt sjukt utvalg i klær fra før viktoriatiden og opp til 80-tallet, inkludert en flott samling flapperkjoler og annen 20-tallspynt du kan kjøpe hvis du har noen tusenlapper til overs. Jeg vil ha denne.

Post comment

via vogue.com

De har nemlig vært inne på vogue.com og oppdaget at en norsk blogger er omtalt. Og det er ikke Ulrikke Lund? Norges beste moteblogger? What? Nei, det er visst en eller annen som heter Hanneli. Så «moteleder» Charlott Lokland Pedersen (som tidligere har skrevet om hvordan hun tror hun må kjøpe en brun jumpsuit fordi H&M sier det) kastet seg rundt for å finne ut hvem dette kan være. Og det er ikke lite hun fant ut! Jeg siterer: «Her hjemme snakker vi om motebloggerne Ulrikke Lund (21) og Living Doll (22) eller om Fotballfruens (23) antrekk. Det vi har glemt oppi det hele er at vi har en moteblogger i internasjonal klasse.» Jasså, har vi glemt det altså. Hun fortsetter med noe om kred og avslutter med å påstå at i Norge liker vi mennesker som ikke bor i New York, men som tør å vise iphonebilder av seg selv selv om de ikke har Vogue-potensiale.

Det Pedersen (som jeg her skamløst gjør til syndebukk for hele pressenorge og en del nordmenn generelt, unnskyld Charlott) glemmer er at mote ikke handler om betakaroten eller høye lesertall. Eller den evige sirkelen av dritt der Jan Thomas bedømmer antrekk og Linni Meister blir snurt. Og det er jo selvsagt ikke verdens undergang, men jeg tror ikke akkurat det bidrar til å fremme norsk mote heller. Vi beveger oss heller umerkelig mot en spesiell plass i helvete der den som er mest kjendiskåt vinner.

Post comment

Tuija Lindström og Robert Mapplethorpe

I går tilbragte vi formiddagen på Moderna Museet. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg likte fotoutstillingen best, men så har også Moderna en av Europas beste samling av fotografier, fra 1840 til i dag.

Nå viser de et utvalg fra sin enorme samling, kalt En annan historia. Fotografi ur Moderna Museets samling. Utstillingen er delt i tre, hvorav to av dem er åpnet. I kamerans våld tar for seg samtidens fotobaserte kunst, mens Se världen! viser arbeider fra 1920 til 1980. Til høsten åpner del tre, Skrivet i ljus, som hyller pionerene fra 1840 til ca 1930.

Det er allerede et stort spenn fotografer oppe; fra Inez Van Lamsweerde til Vibeke Tandberg, Hilla og Bernard Becher, Man Ray, Robert Mapplethorpe, Cindy Sherman og mange, mange fler. Så til og med ett fra min favoritt Irina Ionesco. Jeanloup Sieff har fått en egen utstilling der det bland annet er stilt ut noen magiske bilder fra Operaen i Paris (som forøvrig glir rett inn i disse Black Swan-tider).

En annan historia står ut hele 2011, så jeg foreslår at du tar deg en tur til Stockholm i løpet av året.

Post comment

Privat

Hei kjære vakre. Her kommer det et blabla-innlegg. Jeg rakk å spise litt på Bistro Berns, dra innom diverse barer på Söder, sove, stå opp og gå en liten tur gjennom gamla stan og NK, men der sa det stopp. Nå ligger jeg i hotellsenga og ynker meg mens resten er ute og shopper eller hva man gjør på «storbyferie». Men jeg rakk å se Kissie på veien! Har aldri vært mer starstruck i mitt liv. Dette ble en sykt velskrevet tekst må jeg si, men jeg skylder på at jeg har feber.

Post comment


Eirik Slyngstad

Endelig. Elsker liksomvåren. Frakken har tilhørt en død slektning jeg ikke husker helt hvem er lenger, oldemor? Oldefar? Den er uansett fin og har brune skinnknapper. Ellers er skjorta Lars sin, buksa er fra Cheap Monday og ble kjøpt for kanskje 5 eller 6 år siden, skoene er loppis og brillene vet jeg ikke. Og så Whyred-nett da.

Jeg har forresten fått overført de gamle Bloglovinfølgerne mine til den nye adressen, hvis du ikke gjør det fra før kan du følge meg ved å klikke her.

Nå drar jeg til Stockholm for helgen, vi ses der!

Post comment




Carlo Mollino

Italienske Carlo Mollino (1905-1973) var ikke bare eksperimentell arkitekt, designer, kunstner, forfatter, ski-, fly-, racerbil- og dopentusiast. Han hadde også en forkjærlighet for å ta med seg prostituerte hjem til villaen sin, kle dem i dekadente alternativt ikkeeksisterende antrekk og fotografere dem. Dette holdt han på med i vel 12 år uten å fortelle det til en sjel. Etter hans død fant man over 2000 polaroider, hvorav noen hundre av dem er samlet og utgitt i denne boka sammen med tekster av Fulvio og Napoleone Ferrari (dagens eiere av Casa Mollino). De nærmest rituelle fotoseansene var visstnok et ledd i hans besettelse med å forberede døden à la egypterne. Han bygde til og med et eget lite dødskammer i sin surrealistbarokke leilighet i Torino. My kinda guy.

Post comment