Monthly Archives: mai 2011

bn7
bn9
bn11
bn8
bn3
bn5

Stills fra Boogie Nights

Blant mine topp ti favorittfilmkarakter ligger Heather Graham som Rollergirl, high school-elev gone pornoskuespiller, ganske høyt opp på lista. Kjøpte Boogie Nights på VHS for en stund siden og ser den på den lille tven min foran senga typ en gang i måneden. Haha. I sommer skal jeg bare gå i små playsuits, tennissokker og rulleskøyter. Kanskje.

TRANSLAION
This summer I want to look like Heather Graham aka Rollergirl in Boogie Nights. 70’s fashion from the 90’s, yeah!

Post comment

Image and video hosting by TinyPic

Jeg og Roald Dahl har en ny morgenrutine. De fleste leste sikkert bøkene hans som barn, og voksenlitteraturen er minst like bra. Selsomt selskap kom ut i 1975 og består av utvalgte noveller fra tre samlinger gitt ut på 40-50-tallet, blandt annet den klassiske om Fru Maloney som dreper mannen sin med en frossen lammestek og deretter serverer den til politiet. Hver kveld begynner jeg på en historie, og hver morgen leser jeg den ferdig før jeg står opp. Noen ganger drømmer jeg hva som skjer i mellomtiden og våkner opp sånn passe forvirra. Jeg elsker Roald Dahl, han forklarer egentlig aldri hva som skjer, men det er aldri noen tvil om hvordan det ender heller. Dvs morbid og oftest helt grusomt.

TRANSLATION
I have a new routine: Every night I start reading a short story by Roald Dahl, and every morning I finish it before I get up. I love his morbidness.

Post comment

teller
flowers_m
flowers_h
Image and video hosting by TinyPic

1. Vivienne Westwood av Juergen Teller.
2, 3, 4. Fra boka ‘Flowers’ av Willy Eggleston.
5. Jeg så dette bildet første gang på Helmut Newton-museet i Berlin, og fant det igjen ved en tilfeldighet på denne fantastiske siden. Et av mine favoritt-Newton-bilder.

Elsker forøvrig når det begynner å bli sommer og det skjer noe hele tiden. God helg!

Post comment

Helmut Newton

Det var mange av dere som var enig med meg i forbruksinnlegget, det setter jeg stor pris på. Det var også en som påpekte at det ikke bare er å si «kom igjen, skjerp dere», og det er selvsagt sant. Så her kommer mine beste tips for et bevisst, nøkternt og miljøvennlig forhold til hva man kler seg i:

1. Først og fremst bør du få oversikt over deg selv. Du trenger ikke nødvendigvis «finne din stil» og holde deg til den resten av livet, jeg er for eksperimentering. Men det går an å begrense seg litt. Finn ut hva som kler deg, hvilke materialer og farger du foretrekker. Dead Fleurette har skrevet masse nyttig om akkurat det, les for eksempel her, her og her. Det er åpenbart lettere å kle seg hvis så mange som mulig av klærne dine kan kombineres.

2. Les. Å kunne sin motehistorie er alfa og omega for å ha noen som helst sjanse til å følge med, se sammenhenger og gjennomskue trender. At du plutselig har kjempelyst til å bare gå i hvitt, oransje og rosa, gjerne i kombinasjon, er greit nok, men ha iallefall et bevisst forhold til hvorfor. Det er ikke akkurat første gang Jil Sander slår et slag for minimalismen.

3. Hold deg unna butikker. Enkelt og greit. Hvis du ikke går innom H&M i lunsjen/etter skolen/hver lørdag blir du heller ikke fristet til å kjøpe noe. Shopping som fritidssyssel bør bannlyses.

4. Kjøp second hand. Det trenger ikke bety at du bare må kjøpe flagrete kjoler og glorete 80-tallsgensere, det gjelder å holde øynene åpne og lete skikkelig. Hvis du klarer å bruke litt tid på å finne noe, og ikke kjøper det første og beste, blir du mer fornøyd i lengden og sparer deg selv for fremtidige kjøp. Eksempel: Jeg var på jakt etter en hvit skjorte i silke, og finkjemmet Zara flere ganger for å finne den perfekte modellen. Til slutt fant jeg den på loppis for 20 kroner. Finere, billigere og mer miljøvennlig. Er du en av dem som syns det er ekkelt med andres gamle klær: Get over yourself.

5. Del garderober. Opp gjennom åra har jeg lånt klær av moren min, broren min, faren min, kjæresten min, venninner, i det hele tatt. Usikker på hvor fornøyde de er med det, men det er jo så mye mer gøy med andres ting enn egne! Å ha sånne klesbytteparties med venner er sikkert også en god ide, har dog aldri giddi å prøve. Mye lettere å bare stå opp og forsyne seg med skjorter i skapet til Lars.

6. Ganske åpenbart, men likevel: Ikke kast klær, gi dem til UFF/Fretex. Gjenbruk, mmmmm.

Har dere flere tips, del dem gjerne!

TRANSLATION
My best tips for reducing your clothing consumption, try Google Translate.

Post comment

Franco-Fontana1
franco-fontana7
franco-fontana6
Franco-Fontana4
Franco-Fontana3

Franco Fontana

Dette kan lett forveksles med malerier, men det er det absolutt ikke. Italienske Franco Fontana (f. 1933) begynte å fotografere som 30-åring, og har siden vært med på hundrevis av utstilliger, et titals bøker og fått flere priser. Han har jobbet for et utall magasiner, aviser og reklameklienter, men mest kjent er han kanskje for sine abstrakte landskapsfotografier. Jeg har ingen anelse om hvordan han får det til, men han har utviklet et helt unikt fargespråk. Fotografisk transavantgarde kaller dem det visst.

TRANSLATION
Photographs by italian Franco Fontana, master of colors and landscapes.

Post comment

Juergen Teller

Fredag var det en artikkel i A-magasinet om hvor stressende hverdagen er for dagens unge. De må være både pene, veltrente, gode i alt og tilgjengelige døgnet rundt stakkars. Visst er det jævlig, selv tilbragte jeg hele videregående enten på skolen, på fylla eller i senga paralysert av angst, men det er ikke det jeg ville snakke om. Det var derimot en av uttalelsene fra tenåringene intervjuet til saken som fikk meg til å stoppe opp litt. Lara (18) forklarer at hun følger med på blogger for å vite hva som er nytt (nok et stressmoment), og sier: «skal jeg være oppdatert, må jeg kjøpe nye klær selv om jeg fortsatt har topper med prislappen på i skapet». Må du?

Godeste Lara har altså uvitende, men presist klart å sette ord på både hva som er galt med verden og hvorfor mote er så viktig. Hæ tenker du kanskje nå, men altså: Mote handler ikke om å ha flest mulig topper i skapet, det handler om å om å vite hvem man er. Og selvsagt en haug med andre ting, men rent praktisk er altså det essensen. Hvis du vet hvem du er og hva du liker slipper du å shoppe istykker planeten. Den evige konsumeringssirkelen blogger har blitt sprer, mer eller mindre bevisst, den stadig mer utbredte misforståelsen om at man må kjøpe nye ting hele tiden, «for å være oppdatert». Det birar igjen til ekstremt overforbruk, som jeg er sikker på at de fleste fatter konsekvensene av.

At man ikke kan kjøpe seg stil er en ganske oppbrukt frase, men det er faen så sant. Nå er det ikke akkurat lenge siden jeg var 18 selv, men jeg har likevel en oppfordring til de unge stressede, samt alle andre som måtte trenge det: Chill litt med forbruket fram til du vet hva du skal ha og la det bli med det. Sist jeg kjøpte et nytt plagg var i vinter, og før det husker jeg ikke en gang. Om jeg har ett mål med denne bloggen, er det at det ikke skal være et sted unge jenter kikker inn for å finne ut hva de må kjøpe. Det syns jeg faktisk dere bør klare å finne ut sjæl.

Post comment

film10
film6
film9
film2
film11
film7
film12
film16
film14

Privat

I går gikk hele dagen med til filminnspilling på en fantastisk hytte i skogen. Vi var et fint lite team: Sunniva sto bak det hele og har sydd klærne, Tina gjorde hår og sminke, Andreas var kameramann, Funksjonsemma modellerte og jeg vimsa rundt, tok bilder og stekte vafler. Og kjedesminka meg litt. Fin dag. Ps. har fått ny ring! Litausk rav i sølvinnfatning.

TRANSLATION
Spent all sunday filming in the woods + I’ve got a new ring with amber from Lithuania.

Post comment

hove
hove15
hove9
hove6
hove3
hove7
hove5
hove8
hove2

Privat

Nå er det snart tid for Hoveigjen, festivalen jeg har noen av mine lykkeligste sommerminner fra. Dessverre ser det ut til at jeg ikke får dratt i år, men vi kan vel se på litt bilder fra i fjor i steden! Slutta jo bloggen rett etterpå og fikk aldri vist dem liksom. Skandale.

Det siste bildet er spesielt fantastisk: Vi var på vei hjem til huset en natt (nei, jeg sover ikke i telt) da vi så noe som lå på asfalten et stykke foran oss. Da vi kom nærmere viste det seg å være Øyvind som lå og koste med en katt og hvinte «pusi pusi pusi!». Midt i veien. Tror ikke jeg har ledd så mye noen gang.

TRANSLATION
Pictures from last years Hove, only 36 days left till this years festival! Unfortunatly it looks like I won’t be going, but you definitely should.

Post comment