Monthly Archives: august 2013

Pysj!

6 Comments | Post comment

IMG_5459 IMG_5464

Jeg vil helst gå i pysj hele tiden, men en viss anstendighet får meg likevel til å la være de fleste dager. Det kan det bli en slutt på i vinter, når denne saken i tjukk, deilig silke fra FWSS kommer i butikk. Den ser ut som den tilhører mitt nye stilikon, Mann Jeg Så På Flyplassen i Italia, og kan brukes til absolutt alle anledninger ser jeg for meg. Det er alltid en tid for pysj.

TRANSLATION
I’d preferably wear pajamas all the time, but some sense of decency makes me leave it at home most days. That could quickly change this winter, when this luscious silky thing from FWSS hits the stores. It looks like it belongs to my new style icon, Man I Saw At The Airport In Italy, and I imagine it could be worn on any occasion.

Post comment

To somre

3 Comments | Post comment

imm008_N8
imm017_N17
imm020_N20
imm018_N18
imm024_N24
imm025_N25
imm026_N26
imm027_N27
imm030_N30
imm033_N33
imm031_N31
imm032_N32
imm034_N34

Før helgen hentet jeg en rull med film som ble påbegynt for over et år siden, på Hovefestivalen, og fullført i Italia i sommer. Ett år er ikke så mye, men det føles som to forskjellige liv. Skulle ønske jeg gadd å ta analoge bilder litt oftere.

TRANSLATION
Last week I picked up a roll of developed film, half taken at the Hove festival last summer, and the rest from Italy this summer. One year is not much, but it feels like two different lives. I wish I bothered to shoot film more often, I kind of miss it.

Post comment

God formiddag!

Først, takk til alle som har vist interesse og søkt om å bli vår nye blogger. Jeg har lyst til å bruke litt tid på avgjørelsen, men skal svare dere alle fortløpende. Fortsett gjerne å sende inn søknader til maja@grayzine.no! Har du en blogg fra før er det supert.

For det andre er det flere endringer på gang. Linnea er allerede borte, som dere sikkert har merka, og Sunniva kommer også slutte som blogger. De kommer derimot til å fortsette og bidra til Grayzine gjennom et prosjekt vi lanserer om et par uker. Tror det kan bli skikkelig bra faktisk.

TRANSLATION
Just some practical info: As you have probably noticed, Linnea has quit the blog. In addition, Sunniva’s blog will soon be taken down as well. However they will continue contributing to Grayzine through a project we are launching in a couple of weeks. I think it might turn out pretty good! We are also looking for a new blogger to fulfill our page, but unfortunately I’m only looking for norwegian applicants.

Post comment

IMG_5501
Arvet bluse, bukser fra Cathrine Hammel, sovesveis med DAY-skjerf rundt.

Jeg fryder meg over å oppdage norske designere jeg virkelig liker. Tirsdag kveld var jeg invitert til Spazio i Skovveien for å se nærmere på – og velge meg ut et antrekk fra – Cathrine Hammels høstkolleksjon. Den består stort sett av enkle plagg i myk ull og deilig silke i fargeskalaen blått-sort-grått, så det var ikke vanskelig akkurat. Jeg endte blant annet opp med denne gnistrende juvelblå silkebuksa, som jeg allerede har flytta inn i. Litt bilder fra kvelden og alle antrekkene kan dere se på Cathrine Hammels blogg.

TRANSLATION
I love discovering great norwegian designers. Tuesday night I was invited to check out the fall collection of Cathrine Hammel, and pick out my favorite outfit to bring home. Such a dream, especially since the whole collection is made out of basic clothes in luxurious fabrics. I ended up with a cozy turtle neck and these dark blue silk trousers. Paired them up with a black blouse (inherited) and a DAY Birger et Mikkelsen scarf (to cover up my bed head) yesterday.

Post comment

via sallymann.com
Sally_Mann_Body_Farm_BW_06 Sally_Mann_Body_Farm_BW_07 Sally_Mann_Body_Farm_color_04 Sally_Mann_Body_Farm_color_07
Via sallymann.com.

Mitt forhold til døden er ganske abstrakt. Selvsagt er jeg inneforstått med at det er noe som kommer til å inntreffe før eller siden, men jeg klarer likevel ikke helt å gripe det skikkelig, kanskje fordi jeg ikke har noen voldsomme erfaringer fra området. Jeg antar at dette er ganske vanlig.

I Sally Manns serie Body Farm fra 2000-2001 nærmer hun seg temaet på en sjeldent direkte måte. Bildene er tatt på et forskningssenter viet forråtnelsesprosessen, der døde kropper ligger spredt i naturen for å undersøkes. En naturlig ting, om enn i en litt unaturlig setting. Hvor ofte vises ekte, døde kropper fram i dagens vestlige samfunn? Stort sett aldri. Lik fobindes så ofte med vold og ondskap, men da jeg så bildene til Mann utstilt på Fotografiska i Stockholm i fjor sommer, ble jeg slått av hvor vakre de er. Litt forstyrrende, ja, men fargene, teksturene… De viser i bunn og grunn bare naturen som går sin nødvendige gang.

TRANSLATION
My relationship with death is quite abstract. Of course I realize it’s something that’s going to happen sooner or later, but I still can’t grasp it properly, maybe because I have no real experience with it. I suppose this is rather normal. In Sally Mann’s Body Farm series from 2000-2001 she takes on the topic in a rarely direct manner. The photos are taken on a so called body farm, where dead bodies lie around for medical studies of the decay process. A natural thing, though in a slightly unnatural setting. How often are real, dead bodies shown in western society? Almost never, which is why I felt I needed to start this entry with a warning. Bodies are so often associated with violence and evil, but when I saw Mann’s photos exhibited in Stockholm last summer I was struck by how beautiful they are. A little disturbing, yes, but the colors, the textures… All in all they simply show the inevitable process of nature.

Post comment

Faksimile: Nettavisen

Faksimile: Nettavisen/side2

Rett før helgen satt jeg i fred og ro og leste min daglige dose blogger da jeg scrolla forbi denne fristende samlingen artikler. Hva i all helvete, tenkte jeg umiddelbart, og tok en screenshot. Nå sitter ikke jeg på noen oversikt over lesertall, men jeg går ut fra at side2 har et stort publikum bestående av unge jenter. Og hva velger de å bruke spalteplassen sin på? Å diktere hvordan rumpa di skal se ut, at det er viktig å se bra ut i bikini og at menn liker rødt hår (det er altså biologisk betinget skjønner jeg, noe testosteronbasert kanskje?). Jeg vet at det ikke er nødvendig å ty til floskler som dette for å skrive om mote, det er mulig å gjøre det på en intelligent måte. Så hvorfor nekter så mange å prøve seg?

Jeg er stolt og glad for å ha hatt en som mestrer den kunsten med på Grayzine. Dessverre er Dead Fleurette ferdig som blogger for denne gang (les avskjedsinnlegget hennes her, om du ikke har gjort det alt). Nå ser jeg etter en person med teft, intelligens og gode skriveevner som har lyst til å ta over posten som Grayzines moteblogger. Interesse kan mailes til maja@grayzine.no.

TRANSLATION
I’m afraid this is for my norwegian followers or those curious enough to use Google Translate…

Post comment

IMG_5412
IMG_5422
Second hand skjorte, Mardou & Dean jeans, sko fra Tonica Vintage, veske fra Moschino.

I går hadde jeg på meg denne gamle favorittskjorta og denne uhensiktsmessig dyre buksa mens jeg var og så den eneste visningen jeg får med meg av sesongens fashion week: Admir Batlak på galleri Riis. Det var SÅ FINT men jeg tok virkelig ingen vettuge bilder. Kolla inn her i steden f.eks.

TRANSLATION
Wore this old favorite shirt and my most expensive jeans (out of two pairs…) yesterday when I went to see Admir Batlak’s ss14 show. It was so good, and typically I didn’t take any decent pictures. But notice the name people.

Post comment

Privat

Fått en ny favorittolje i sommer: kokos! Lukter så sjukt godt, og konsistensen er silkemyk. Den ser litt ekkel ut i boksen fordi den delvis stivner i romtemperatur, men så fort du får den i håndflaten smelter den som smør. Visse folk på internett påstår at kokosolje kan brukes som solfaktor… Vel. Ikke hør på dem. Bedre idéer er for eksempel å dynke seg i den etter en dusj eller blande den i en smoothie. Første ledd i min plan om å tviholde på sommeren lang inn i høsten.

Det finnes raffinerte utgaver som er luktfrie, hvis du foretrekker det. Kan kjøpes på iherb, helsekost og velassorterte matbutikker.

TRANSLATION
My favorite product this summer has been coconut oil. It smells really good and the texture gets so silky when you warm it in your palms. Some people claim this works as sunscreen, but well… Don’t listen to them. It’s great for buttering up in after a shower though, or to put in a smoothie. First step in my plan to cling onto summer.

Post comment

IMG_5367

Privat

Noen av bøkene som har fått æren av å holde meg med selskap i sommer:

Tao Lin, Richard Yates. Historien om det gmail chat-baserte forholdet mellom de fiktive karakterene Dakota Fanning og Haley Joel Osment. Kafka for the iphone-generation, ifølge baksiden. Jeg likte den.

Jacques Lacan, Ecrits. Sommerens intellektuelle alibi, neida, men jeg hadde på forhånd bestemt meg for å lese Lacan i ferien, fordi jeg ikke orker når jeg leser pensum til daglig, og han føles relevant (for studiene, ikke virkeligheten).

Michel Houellebecq, Muligheten av en øy. Denne likte jeg kjempegodt da jeg leste den, til tross for hans småmisogyne tendenser. Den handler om… alt, men mest om at verden suger. Har hatt litt Houellebecq-maraton i sommer, leste også Lanzarote og Utvidelse av kampsonen. Ræva mann, bra bøker.

Kjersti Annesdatter Skomsvold, Jo fortere jeg går jo mindre er jeg. Debutboka hennes fra 2009. Dritbra. Handler om å bli gammel og om å leve og om å dø. Trist og fin og hysterisk morsom.

Erlend Loe, Vareopptelling. Ikke les den.

Vigdis Hjort, Fransk åpning. 30 kroner på Maritabutikken før jeg dro av gårde, den er litt treig, men også ganske fin. Det beste med hele boka er når hovedkarakteren henger på Clodion, den fargerike, nå nedlagte kafeen på hjørnet av Odinsgate jeg frekventerte som liten bebis.

TRANSLATION
Some books I read on the beach this summer… Richard Yates by Tao Lin. About the gmail chat initiated relationship between Dakota Fanning and Haley Joel Osment. Kafka for the iphone generation, according to the back of the book. I liked it a lot. Jacques Lacan’s Ecrits, just because I decided to catch up on my Lacan this summer (for school mainly). The Possibility of an Island by Michel Houellebecq. I liked this a lot while reading it, despite his misogynistic tendencies. It’s about, well, everything, but mainly that the world sucks. I also read Lanzarote and Whatever (Extension du domaine de la lutte) by the same author, and have to admit that even though he’s an ass I really like his books. And then some non-translated ( I think?) Norwegian books by Kjersti Annesdatter Skomsvold, Erlend Loe and Vigdis Hjort.

Post comment

IMG_5283
IMG_5262
Velkommen til verdens lengste blogginnlegg med bilder fra Italia. Her bodde vi. I en villa bygd inn i en klippe helt nede ved havet.

IMG_5102
Dagene tilbragte vi på den lokale stranda, 175 trappetrinn ned fra huset. Stedet heter Fiordo di Furore og er sannsynligvis det beste stedet å henge på hele Amalfikysten. Så og si ingen turister eller småfascistiske solstolrader.

IMG_5106
Spiste dette til lunsj typ hver dag. SÅ godt asså omg.

IMG_5121
IMG_5123
Grønnsaksshopping i Positano.

IMG_5151
IMG_5100
Middager på verandaen (eller hva man skal kalle dette).

IMG_5110
IMG_5361
Lille keramikkbiten <3

IMG_5206
Stamstedet. Grelle keramikktallerkner, fersk pasta og fisk rett fra havet utenfor.


En dag hagla det masse! Så sånn ut.

IMG_5092
Kveldsdrink m/ utsikt.

IMG_5241
IMG_5254
IMG_5259
Tok båt ut til Santa Croce en dag.

IMG_5306
IMG_5335
Vår siste ordentlige kveld spiste vi en bedre middag på Il Pirata, før vi dro på en slags grotteklubb med rosa neonlys og en dj med forkjærlighet for tidlig Rihanna. Så vi dansa masse, stjal en flaske gin og dro hjem og bada nakne i havet. Livets liv.

IMG_5286
Lov at dere drar hit en gang.

TRANSLATION
Finally some pictures from Italy! We lived in the most amazing villa by the sea, built into a cliff. Spent the days on the local beach, swimming in the sea, getting a slight tan (!), eating pasta and sea food for lunch every day. Some nights we made dinner in the house and ate it on our patio. Or we went to the nearest restaurant for fresh fish caught 500 meters away. One night we had dinner at Il Pirata, followed by dancing at a club inside a cave. All in all the best of times. Promise you’ll go to Fiordo di Furore sometime.

Post comment