Monthly Archives: september 2013

Privat

For å unngå og havne i den vanlige høstdepresjonsuppa i år har jeg tatt visse grep, basert på en blanding av voksne og barnslige tiltak. Det har virkelig gjort forskjell. Her er mine tre trinn til et fungerende liv i høst:

1. Jernrutiner. Hver morgen står jeg opp før 8 (vel, nesten), spiser frokost med Lars og drar til Blindern, der jeg følger en strikt leseplan og går på det jeg skal av seminarer og forelesninger. Høres kanskje ikke så oppsiktsvekkende ut, men siden jeg gikk ut av videregående har jeg sovet til jeg våkner og lagt av meg alt som heter rutiner. Det viser seg derimot at å tvinge seg opp og komme i gang med dagen egentlig er sunnere for hjernen min.

2. Bra mat. Lager meg en god, næringsrik lunsjboks hver dag, og passer på å ha nok snacks (type nøtter, frukt, tørka aprikos) til å overleve dagen (blir sulten igjen så fort jeg setter meg ned på lesesalen etter lunsj). Igjen, ikke revolusjonerende, men det gjør så stor forskjell, spesielt på grunn av det satans triste mattilbudet på Blindern. Dessuten baker vi masse, og har huset fullt av knekkebrød, pai, boller og rundstykker.

3. Lese Harry Potter. Et perfekt kompliment til pensumlesing, ferie for hjernen. Jeg kan bøkene ut og inn og elsket dem betingelsesløst som barn, og nå har jeg begynt fra start igjen. Det er så koselig at herregud! Hver dag gleder jeg meg til å komme hjem så jeg kan sette meg og lese. Har blitt 80 år? Eventuelt 11.

Så krydrer jeg litt med å gå i Operaen og kjøpe nytt skjerf og tenne duftlys og lignende klisjéer. Hva gjør du for å overleve høsten?

TRANSLATION
To avoid the usual fall depression, I decided to take measures this year. Here’s my three step plan to survive the season: 1. Routines. Every morning I get up before 8 am (well, almost), have breakfast with L and go to uni, where I follow a strict reading plan and attend all my seminars and lectures. This may not sound that sensational, but since I left high school I’ve slept for as long as I wanted and thrown all routines out the window. Turns out it suits me better to get up and get the day started. 2. Good food. The food at uni is quite shit, so every day I make myself a big, nutritious lunch box, and make sure I have enough snacks (nuts, dried fruit etc) to get through the day (my metabolism is crazy). Also not so revolutionary, but it makes a huge difference for me. 3. Read Harry Potter. The perfect compliment to school reading, as it takes no effort what so ever. I loved the books as a kid and know them in and out, and now I’ve started from the beginning again. It’s so damn cozy! Every day I’m looking forward to getting home so I can sit down and read. 23 going on 80? Or maybe 11… And then I spice things up by going to the opera and buying a new scarf and lighting candles and similar clichés. What do you do to survive fall?

Post comment

Henri Rousseau

Henri Rousseau

Jeg har tenkt lenge på å skrive en slags ingrediensguide. En komplett oversikt over hva man bør se etter og hva man bør holde seg unna på jakt etter nye skjønnhetsprodukter. Faktum er at det er et umulig prosjekt, alt for omfattende og veldig vanskelig å gjøre korrekt (de lærde strides som alltid). Så jeg prøvde meg på en slags veiledende guide i steden. Her kommer den:

Regel nummer 1: Ikke stol på noen. Ikke stol på bloggere, ikke stol på kjendiser (hva vet vel de, som de ikke er betalt for å si?), og for all del, ikke stol på hyper. Jeg mener ikke at det ikke finnes nyttige tips å få der ute, men man kan aldri vite om folk vet hva de snakker om. Et av de mest groteske eksemplene er Beauty elixir-sprayen fra Caudalie som alle namedropper om dagen; den består utelukkende av alkohol og parfyme (i form av essensielle oljer), og er på ingen måte fordelaktig for huden. Denne regelen innebærer selvsagt at du ikke bør stole på meg heller, men jeg drister meg til å kalle det et godt utgangspunkt.

Regel nummer 2 er derfor: Sammenlign kilder. Det er vanskelig å vite om et produkt er bra eller ikke selv om man leser innholdsfortegnelsen, for hvor farlig er egentlig parabener (sannsynligvis ikke så veldig), og er alt med alkohol i dårlig? (Svar: Cetyl alcohol går bra, mens thanol, denatured alcohol, ethyl alcohol, methanol, benzyl alcohol, isopropyl alcohol, og SD alcohol tørker ut huden. Puh.) Det er selvsagt ikke sånn at alt som er naturlig er bra (allerede nevnte essensielle oljer bør man være forsiktig med, for eksempel), mens alt kjemisk fremstilt suger. Lurer man på noe spesifikt kan man begynne med å slå opp i ingrediensordboka på Beautypedia, som er ganske pålitelig. De har et vitenskapelig utgangspunkt, men i og med at de både anmelder produkter og er ute etter å selge dem, bør de kanskje anses som inhabile. Man bør altså sammenligne research fra begge leire (natur vs vitenskap), og les alltid uavhengige brukeranmeldelser («most helpful» på Makeupalley – best).

Så til siste og viktigste regel: Test selv. Samme produkt kan være magisk for noen, men katastrofe for andre. Finn ut hva du tåler og ikke tåler, og hva som funker for din hud. Stol på det du vet, og ikke la deg lokke av fristende omtaler. Alt dette høres kanskje styrete ut, men det sparer deg sannsynligvis for mange bomkjøp. Print ut og teip fast til bankkortet…

TRANSLATION
I have thought for some time about writing a sort of ingredient guide. A complete list of what to look for and what to avoid when shopping for beauty products. Unfortunately that’s quite an impossible task, too extensive and you never know what sources to trust. So I made a more general guide instead. Rule number one: Don’t trust anyone, and don’t believe the hype. You never know if people actually know what they’re talking about. A recent grotesque example is the Beauty Elixir from Caudalie that everyone is raving about lately; it’s main ingredients are alcohol and perfume (essential oils), which is not at all good for your skin, to say the least. This means you shouldn’t trust me either, but I’d like to call it a good starting point… Rule number two is therefore: Compare sources. It’s hard to know if a product is good even if you read the ingredient list, because how dangerous are really parabens (most likely not that much) and is everything with alcohol in it bad? (Answer: Cetyl alcohol is fine, while thanol, denatured alcohol, ethyl alcohol, methanol, benzyl alcohol, isopropyl alcohol and SD alcohol will dry out your skin. Puh.) Of course it’s not like everything natural is good (watch out for those essential oils for instance), and everything chemical is bad. Looking up ingredients or products on Beautypedia is a good start. They have a scientific approach to the matter, but bear in mind that they also are looking to sell their own products. Compare research from both organic friendly sources and scientific ones, and always read independent user reviews (check «most helpful» on Makeupalley). The last, and most important, rule is to always try things out on yourself. What works for some might be a disaster for others. Find out what your skin likes and dislikes, and what workes for you. Trust what you know, and don’t let tempting descriptions lead you on. This may seem like a lot of trouble, but it will save you from spending money on mistakes. And your skin will thank you.

Post comment

via wikipedia

via wikipedia

Paul Cezanne, A Modern Olympia, ca. 1873.

Da Manet for første gang viste Olympia på Salongen i 1865, utløste han en flom av både sinne (hvordan våget han å male en naken dame som så åpenbart var prostituert, og ikke en antikkrunkende gudinne?) og inspirasjon. Mange av kunstnerne som brøt med Akademiet tok etter ham i egne aktstudier, men få gikk så langt som Cezanne. Ti år etter Manet malte han sin egen Olympia, et ganske lite bilde, fra før han fant fram til uttrykket han er så kjent for i dag. Men hvem er mannen som sitter å ser på? Jo, det er selvsagt Cezanne selv. Selvportrett som horekunde. Så mystisk at jeg drar til Paris i november for å skrive oppgave om det.

PS. God fredag, og husk å sjekke ut vår nye blogger, Ole Thomas!

TRANSLATION
When Manet showed his Olympia at the Salon in 1865, it released a flood of both anger (how dear he paint a naked lady who is so obviously a prostitute, and not an ancient goddess type?) and inspiration. Many artists who had broken with the royal academy took after him, but few went as far as Cezanne. Ten years after Manet he painted his own Olympia, a rather small painting, before he had found the style he is so known for today. But who is the man sitting in front of her? Why, it’s Cezanne himself. Self portrait as a customer. I find it so weird that I’m going to Paris in November to write a paper on it.

PS. Happy friday, and remember to check out our new blogger Ole Thomas! (He writes in english too!)

Post comment

Interiors

0 Comments | Post comment

interiors8
interiors2
interiors10
interiors31
interiors1
Screenshots via The Blue Hour.

På søndag så vi Woody Allens Interiors fra 1978. En fin, beige film om en dame som takler en rotete skillsmisse ved å fordype seg i interiørdesign. De tre voksne døtrene hennes sliter med sitt, eksmannen vil gifte seg på nytt, og før eller senere tipper det over for de fleste av dem. Det visuelle er så rolig og behagelig, et deilig bakteppe til morens vakling mellom å prakke dyre vaser på døtrene sine og å ta livet av seg.

TRANSLATION
I saw Woody Allen’s Interiors from 1978 the other day. Such a nice, beige movie about a woman who handles her messy divorce by obsessing over interior design. Her three grown daughters each have their own problems, her exhusband wants to get re-married, and sooner or later things are bound to go awry. The set design is so calm and beautiful, a pleasant backdrop while the mother falters between forcing expensive vases on her daughters and trying to kill herself.

Post comment

71Y6uJb7CuL._SL1200_ 81Y6BMWhCIL._SL1200_
halla

Prøv et øyeblikk å ta inn over deg at du sitter og ser på sjelettene av katolske martyrer fra tidlig kristen tid, gravd opp fra katakombene under Roma i renessansen og kledd i gull, edelstener og dyre stoffer. For det er akkurat det du gjør. De juvelbesatte helgnene ble mot slutten av 1500-tallet plassert i kirker rundt om i Europa for å minne troende (eller tvilende) om hvilken rikdom som vender i døden, men siden gjemt unna da forholdet til tilbedelse av relikvier endret seg. Paul Koudounaris har dratt rundt og funnet dem igjen, og dokumentert dem i boka Heavenly Bodies: Cult Treasures and Spectacular Saints from the Catacombs. Den kommer for salg 8 oktober og kan vel allerede noteres opp på lista over julegaveønsker.

TRANSLATION
Try to grasp for a second that the pictures you are looking at show the skeletons of martyrs from early christian times, digged up from the catacombes under Rome during the renaissance and clad in fine clothes, gold and precious stones. Because they do. Sometime during the last half of the 16th century, these bejeweled saints were displayed in churches all over Europe, to remind the christians of what awaited them in death. Later they were hidden, as the view on relics and death changed, but now Paul Koudounaris has travelled around to find and document them. On October 8th his book Heavenly Bodies: Cult Treasures and Spectacular Saints from the Catacombs comes out, and I already know what I want for christmas this year.

Post comment

Face care

13 Comments | Post comment

Privat

Her kommer oppfølgeren til dette innlegget! Mine daglige hudpleieprodukter. De er ikke konstante, men et fint tverrsnitt av alle erfaringer jeg har gjort meg de siste årene.

Første bud er en god rens. Aprikosrenseoljen til Silk Naturals har jeg omtalt før, men den er rett og slett sabla bra, og har blitt min faste følgesvenn. Bruker den på kvelden til å fjerne sminke og generelle skitne ting som kan ha festet seg til ansiktet mitt i løpet av dagen (på morgenen klarer jeg meg med en sprut vann). Den består av aprikoskjerneolje og druekjerneolje, samt emulgator, som gjør at den lett lar seg skylle av med vann. Det siste er helt avgjørende, ellers blir jo skitten du nettopp har løst opp i olja liggende på huden. Takket være den smarte formulaen skyller du i steden alt ned i sluket. Jeg tør påstå at den passer til alle hudtyper.

Deretter følger jeg på med en kaldpresset olje, om kvelden som nattkrem og på morgenen som underlag for resten av sparkelet. Min soleklare favoritt om dagen er nattlysolje; en såkalt tørr olje, som er svært lett og trekker inn i huden fremfor å legge seg utenpå (det kan forsåvidt også være positivt). Dermed er den ekstra godt egnet til dagtid om man har tendenser til fet hud.

På dagen har jeg selvsagt solkrem over. Om dere prøvde denne og syntes konsistensen var for tung har jeg et annet tips til dere: Kiss My Face, Face factor, spf 30. Jeg tok et stort steg bort fra ingrediensprinsippene mine da jeg kjøpte denne; den inneholder nemlig silikon. Men jeg er i en litt eksperimentell fase, og er nysgjerrig på hva slags utslag det gjør, nå som jeg har holdt meg helt unna silikon i flere år. Noen reagerer på det, andre ikke, man må nesten bare prøve seg fram (direkte farlig er det hvertfall ingen studier som har bevist at det er). Hevet over tvil er derimot at det gjør underverker for konsistensen, som er lett, men mygjørende. Noter også at den inneholder en blanding av kjemiske og fysiske solfiltre. Vil man gå helt naturlig må man altså finne seg i en krem med tyngre konsistens.

Utover dette tar jeg jevnlig i bruk disse to redningsproduktene: rød leire (klikk og bli overbevist) og fuktighetsmaske fra MD Formulations (antioxidant treatment masque heter den). Det beste jeg vet er å kjøre begge etterhverandre, først detoxe med leiremaska og så gjenoppbygge fuktighetsbalansen. Men… MD formulations er da ikke økologisk? tenker du kanskje. Det har du i så fall helt rett i, men visse ting kan dessverre ikke naturen gjøre noe med. Min megatørre hud krever kraftigere kost, og denne funker ganske bra. Det finnes nok bedre alternativer der ute når man først åpner luka til kjemiens uendelige verden, men enn så lenge er jeg fornøyd med denne.

TRANSLATION
Here’s the follow up to my hair care post: Face care! These are the basic products I stick to every day. They may change over time, but still reflect the things I have learned the past years. First is a good cleanser: I have written about the apricot cleansing oil from Silk Naturals before, but it’s simply the best. Because of the emulsifier in it it rinses off perfectly. Then I follow up with a virgin oil. My absolute favorite these days is evening primrose oil, a so called dry oil, which means it’s very light and absorbs into the skin as opposed to staying on top of it like a layer (which can be good too by the way). In other words it’s perfect for daytime wear, especially if your skin is on the oily side. Then by day I wear a sun screen on top of course. If you tried this one and found it too heavy, this might be better for you: Kiss My Face, Face factor SPF 30. It has silicone in it, which is something I normally stay away from, but it does wonders to the consistency, which is light but softening. Some people react to silicone and some don’t, you simply have to try for yourself. Note that it has both chemical and physical filters in it, if you want to go all natural you have to accept a product with heavier consistency. For extra care and polish I do either a red clay mask or the antioxidant treatment masque from MD Formulations (or both, preferably). If you’re thinking «but MD Formulations is not organic?» then you’re absolutely right, but there are some things nature can’t handle on its own. My skin is so dry, I need the heavier stuff. I bet when you have opened the door to chemically made products you could find moisturizing masks more effective than this one, but I am pleased with it none the less.

Post comment

Privat

Privat

Se nøye på bildet folkens. Ser dere det? Aaaaner dere en liten brunfarge?

Jeg hadde som dere sikkert husker store selvbruningsplaner for denne Summer of Tan 2013. Jeg scanna markedet. Leste anmeldelser. Krysseksaminerte med Beautypedia. Vurderte diverse økologiske alternativer, men endte opp med en klassiker: Clarins Self Tanning Instant Gel. Det føltes trygt. Ved to anledninger prøvde jeg den på, og fant konsistensen behagelig, fordelinga enkel å få jevn, og lukten ganske kvalmende. Jeg utviklet en lett, naturlig utseende brunfarge over natta, fant ingen skjemmende skjolder. Men jeg kunne ikke fri meg fra følelsen av å ha et lag av noe på huden. Noe som luktet, ikke direkte vondt, men litt rart, varmt. Og innen jeg følte meg ren igjen var også fargen borte, og jeg anså prosjektet for avsluttet før jeg en gang kom meg ordentlig på ferie.

Den lett gyldne gløden jeg så stolt sporter på bildet er med andre ord naturlig. Lange dager under den italienske sola slo for godt hull på myten om at man ikke får farge med høy solfaktor. For kan jeg, kan alle.

TRANSLATION
Look closely at the picture above. Do you see it? Can you spot the slight tan on me? As you may remember I had great self tanning plans for this Summer of Tan 2013. I scanned the market. Read reviews. Checked up results on Beautypedia. Considered various organic alternatives, but ended up with a classic: Clarins’ Self Tanning Instant Gel. It felt safe. I tried it on on two occasions, and found the consistency pleasant, the spreading easy and the smell pretty uncomfortable. I developed a light, natural looking tan over night, and found no uneven areas. But I could not free myself of the feeling of having some odd smelling film on my skin for days after. When I felt clean again the color was already gone, and I considered the project finished before I even got on vacation. In other words, the slight glow I sport on the picture is all natural. Long days under the italian sun finally busted the myth that you can’t get a tan with high spf on. Cause if I can, so can you.

Post comment

IMG_5514

Det finnes to fortsatt skjønnhetsprodukter som gjør at selv jeg glatt overser en giftig ingrediensliste: Neglelakk og parfyme. Økologiske alternativer finnes selvsagt, duftnoter kan enkelt blandes i olje i steden for alkohol, og det dyrkes fortsatt økologisk iris i Grasse. Men ved å holde seg til det smale markedet går man glipp av mange hundre år med parfymehistorie. Jeg nekter meg selv mange ting, men å dynke meg i Shalimar – denne orientalens mor som Jacques Guerlain skapte i 1921 – er ikke en av dem. Duften er tidløs. Et par sekunder pepper og sitrus åpner mot tung, røykfull vanilje, ulmende bak et slør av noe pudrete. Helt klart en duft for sene netter, men iblant klarer jeg ikke holde meg og bærer en liten dråpe på dagtid.

Neglelakk derimot kan ikke akkurat blandes i jojobaolje, men det finnes faktisk såkalt naturlige varianter. Forskjellen er minimal, hvertfall hvis man ikke er allergisk mot noe spesifikt. Jeg har vært heldig på neglefronten og synes de ser aller best ut når jeg ikke gjør noe med dem, men hvis jeg først skal lakke holder jeg meg til enten dyp eller klar rød. Russian Roulette fra Essie er rød som ferskt blod og min nye favoritt.

TRANSLATION
There are still two beauty products that make even me care less about a toxic ingredient list: Nail polish and perfume. Organic alternatives exist, yes, but I won’t miss out on the hundreds of years of perfume history. I deny myself many things, but indulging in Shalimar, which Jacques Guerlain created in 1921, is not one of them. The heavy, powdery vanilla is certainly a night time scent, but sometimes I can’t help myself and wear a tiny drop by day. When it comes to nailpolish I rarely wear any, but when I do I go for deep or bright red. Russian Roulette from Essie is red like fresh blood and definitly my new favorite.

Post comment