Monthly Archives: februar 2014

Om fukt

8 Comments | Post comment

IMG_6738

I vinter har jeg for første gang, hold dere fast, unngått at huden har krakelert og smuldret bort i løpet av januar. Gode, fete oljer som argan og marula er et godt utgangspunkt, men min erfaring er at huden trenger litt ekstra assistanse under de kaldeste månedene. Redningen kom jeg tilfeldigvis over på apoteket en dag: Hydraluron, et serum med høyest lovlige innhold av hyaluronsyre, som holder tusen ganger sin vekt i vann og imiterer prosessen i huden når man injiserer fukt på klinikk. Den lille tuben har noe vitenskapelig og ærlig over seg, som om den sier «ikke forvent mirakler, men vi vet hva vi driver med her». Og det gjør de. Serumet trekker raskt inn, og stabiliserer fuktnivået i underhuden, både umiddelbart og på lang sikt. Fordi den virker på underhuden må man supplere med olje over for å mykgjøre overflatehuden (finner på termer her nå, er ikke dermatolog heller). Fukt er noe alle trenger, uansett alder og hudtype. Les mer og bli overbevist på Makeupalley.

For de dagene jeg kjenner meg blass og trenger en quick-fix har jeg utviklet en morderrutine som besår av følgende: Først 15 minutter med MD Formulations’ Moisture Defense-maske (skrevet om den før), som inneholder AHA-syre og virkelig rusker opp i flassende hud. Så vasker jeg av den med en fysisk peeling, for å fjerne alle døde hudceller, før jeg kjører på med fuktmaske nummer to, Ginseng Therapy-masken fra Ling Skincare, som har en deilig, avkjølende gelekonsistens. Den får sitte på så lenge jeg gidder, jo lenger jo bedre, men hvem har egentlig tid til å gå rundt med ansiktsmaske i timesvis – 30 minutter er vel og bra – og når den så skylles av er huden så myk og glatt og glødende at det ikke skulle vært mulig, hver gang, sikkert som p-pillemensen.

Post comment

7157306730_19e1e8403b_b

Innsiden av nord-kuppelen i Jameh-moskéen i Isfahan, Iran. Bygget 1088. (Bilde: ThirtyFive Millimeter @ Flickr)

moske1

Moské i Seljuk-stil, Tyrkia, og den blå moské i Tabriz, Iran, bygget 1465.

Isfahan: Jame Mosque

Annen del av Jameh-moskéen, som ble påbegynt på 700-tallet. (Bilde: Horizon @ Flickr)

moske2

Shah-moskéen i Isfahan, påbegynt 1611, og flisearbeid i St. Petersburg-moskéen i Russland fra tidlig 1900-tall. (Bilde: Mo Tabesh @ Flickr, timtom.ch)

Isfahan_Sheikh-Lutfollah-Mosque

Taket i Sheikh Lutfollah-moskéen i Isfahan, bygget mellom 1603 og 1618. (Bilde: Phillip Maiwald, Wikipedia Commons)

diagram

Laura Marks’ skjema over hvordan det uendelige, informasjon og bilde henger sammen. (Bilde: enfoldment.net)

I fjor ga kunstner og mediateoretiker Laura Marks ut en jævlig interessant bok ved navn Enfoldment and Infinity: An Islamic Genealogy of New Media Art, der hun trekker paralleller mellom klassisk islamsk kunst og samtidens interwebkunst, med matematikk som skjæringspunkt. Begge deler er basert på matematiske koder, algoritmer, som genererer former som i teorien strekker seg ut i uendeligheten. Araberne anså at Gud sjæl var matematiker, og fordi det ikke er lov å avbilde Gud, løste de det ved å dekorere moskéene med mønstre og konstruksjoner med utgangspunkt i for eksempel Fibonacci-rekken. At det viste seg å bli effektfullt er vel ikke å overdrive. Allerede på 700-tallet bygde man moskéer så vakre at jeg er farlig nær å bestille ei litta flybillett til Iran eller Tyrkia. Skulle du være interessert i å lese mer om algoritmer og uendeligheten samt kikke på div kodekunst har Marks laget en nettside basert på boka.

TRANSLATION
Last year Laura Marks, artist and and media theorist, published the book Enfoldment and Infinity: An Islamic Genealogy of New Media Art, where she compares classic islamic art with new media art. Both are based on algorithms, mathematic codes that generates infinite forms. The muslims considered God to be a mathematician, and because picturing God is illegal, they decorated the mosques with patterns and constructions based on i.e. the Fibonacci series. It turned out quite effectful to say the least; mosques from as far back as the 8th century exist to this day, and are so breathtakingly beautiful that I’m dangerously close to buying a ticket to Iran. If you’re interested in reading more on algorithms and infinity or look at coded art Marks has a web site based on the book.

Post comment

IMG_6729

Jeg er helt på eyeliner-kjøret om dagen, og trodde jeg hadde funnet gudenes nektar i Dior-pennen. Det var før jeg testa gel lineren fra Alexander Sprekenhus. Ikke bare er den laget på naturlige, økologiske ingredienser, den er dessuten norskprodusert i regi av en fyr i 20-åra. Sånt må man jo støtte, særlig når kvaliteten er helt topp.

Gel linere har den fordelen at du kan velge påføringsverktøyet selv; en presis skråpensel for klassiske katteøyne, fingrene for smudgy Roitfelt-effekt, det er bare å slå seg løs. Fargen er mettet sort og legger seg på lett som ingenting, jeg som egentlig ikke er så veldig flink la for eksempel en perfekt, symmetrisk Bardot-liner etter to glass vin her om dagen. Og til tross for at den stort sett inneholder oljer sitter den godt. Måtte gå over med q-tip i løpet av vorset, men det må jeg uansett produkt, ettersom øyelokk-primer er for avansert og styrete for min lille sminkepung.

Noen hvisket meg i øret at Nr. 9 skal ta inn all Sprekenhus-sminke i nær fremtid (de fører allerede hud- og hårpleie samt parfyme fra samme merke), i mellomtiden kan den kjøpes i deres egen nettbutikk. De har også noen nyyydelige myke leppestifter, men det kan vi kanskje snakke om ved en senere anledning.

TRANSLATION
I’m deep in my eyeliner addiction by now, and while I thought I had found the wet liner in Dior’s Art Pen, that was until I tried the gel liner from Alexander Sprekenhus. The brand, named after the 20-something norwegian founder, is all about natural, organic ingredients, and the quality of this liner is great. It goes on unbelievably smooth (I’m not that good at it really, and the other night I did the perfect Bardot-liner after two glasses of wine), and stays on all night. The exiting thing about gel liners is the versatility; you can apply it with a sharp brush for a perfect wing, or with your finger for smudgy Roitfeld-eyes. Available here.

Post comment

IMG_6691
IMG_6699b
Det er rart hvordan jeg alltid tror at jeg skal få gjort masse; jeg er syk nok til å måtte holde meg hjemme, men ikke syk nok til å ligge i senga hele tiden, jeg har hele dagen til rådghet og jeg skal få gjort masse. Rydde, vaske klær, lese, skrive blogginnlegg. Men så ender jeg opp med å ligge på sofaen og sjekke SoMe og snyte meg og plutselig er klokka halv 3 og alt jeg har gjort er å bake masse kardemommeboller og spise halvparten av dem mens jeg ser på Californication.

TRANSLATION
I’m home sick and as always I think I’ll finally have time to wash some clothes, read a bunch of books and write a lot of blog posts, but all I’ve really done is bake a ton of cardamom buns and eat half of them while watching Californication.

Post comment

IMG_6628
Etter at Oslo Fashion Week sa takk og hei i fjor har Oslo Trend dukka opp som en slags erstatning. I tirsdag kveld tok jeg turen til Ingensteds for å sjekke ståa.

IMG_6634
Der var det lansering av Recens Paper, Elise By Olsen, Lea Meyer og Hennie Finnes hjertebarn av et tenåringsmotemagasin. Fint arrangement, med visning av klærne til blant annet Pål Luis Sanchez (bildet) samt smått og godt av div opptredener. Disse folka er altså bare 14 år, og har vist en sjukt imponerende gjennomføringsevne. Når det kommer til selve bladet skorter det en del på innholdet, og mye bærer preg av å være gjort i hui og hast, men vel vel. Jeg er fortsatt fan.

IMG_6659
IMG_6671
Senere på kvelden dro vi på Blå der Black Rat hadde visning. Ikke helt min kopp te, bortsett fra at Arif spilte et par sanger.

IMG_6688
Noen timer søvn senere starta jeg morgenen med pressefrokost hos F5, Oslos hyggeligeste butikk som nå også har starta agentur. Blant favorittene i showroomet var Christina Ledangs herreskjorte for kvinner og det nye merket AoE, som kombinerer bærekraftig produksjon med fint og enkelt design i materialer som økologisk bomull og tencel. Begge tomler opp!

Post comment

Privat

Her kommer et lite mandagstips sånn på tampen, hvis du kom i skade for å pådra deg fyllehud i helga: Miks én spiseskje yoghurt og én teskje gurkemeie. Bland godt. Smør inn i ansiktet, gå rundt en halvtimes tid, skyll av. Skylling holder forresten ikke; huden blir gul, så litt renseolje må til (oljen løser opp fargestoffene, vanlig olivenolje funker også). Gurkemeie er en kraftig antioksidant, bakterie- og inflammasjonshemmende, og lysner mørke flekker og arr. Det er kanskje bare noe jeg innbiller meg, men jeg opplever at huden blir jevnere umiddelbart. Yoghurt er mildt, men fungerer også som natulig, kjemisk peeling på grunn av laktosen. For å unngå allergiske reaksjoner er det lurt å teste litt forsiktig på underarmen først.

TRANSLATION
A small post-weekend tip: Mix one table spoon of yoghurt with one tea spoon powdered turmeric, spread on your face and leave on for about half an hour. To rinse it off you need to add some oil of some sort to loosen up the colour pigments, otherwise you’ll end up all yellow… Turmeric is antibacterial and a powerful antioxidant, and somehow lightens dark spots and scarring. I might be imagining things, but my skin seems brighter and more even immediately after. Remember to test some on your underarm first in case of allergic reactions.

Post comment