Monthly Archives: august 2014

IMG_7571

Første gang jeg leste Thomas Espedal, det var Imot naturen, tenkte jeg gjesp gjesp, eldre mann forelsker seg i ung jente og føler seg gammel, cry me a river, men etter tretti sider var jeg helfrelst. Det er noe med språket og referansene hans som føles nært, familiært. Vi har samme yndlingsbøker, samme favorittall, samme hang til åndssnobberi, har bodd på samme hotell i Roma. Samtidig er han selvsagt svært ulik meg, en godt voksen mann, han sloss, han drikker alene på mørke barer, han har flere liv av erfaringer bak seg. Jeg liker at han skriver så mye om selve skrivearbeidet, hvordan han omtaler det som arbeid, noe fysisk eller mekanisk, jeg liker når han skriver romaner som om det var dikt, men ikke når han skriver dikt i romaner. Og å skrive og lese selvbiografisk fremstår brått som det eneste logiske.

Derfor har jeg også, til slutt, begynt å lese Knausgård. Han er på mange måter totalt motsatt av Espedal, mer navlebeskuende og mindre språkmektig, men de refererer stadig til hverandre i bøkene sine. Akkurat nå leser jeg Bergeners, Espedals nyeste, og i tillegg til at jeg elsker den er det en hel passasje med funny Knausgård-anekdoter. Forøvrig har jeg strandet noen titalls sider inn i Min kamp 2.

Etter å ha lest Imot naturen lånte jeg Eline Lund Fjærens debutroman Ung jente, voksen mann, liksom for å få samme tematikk fra motsatt ståsted (og enda mer Bergen). Den skildrer akkurat det tittelen tilsier, med et perspektiv som veksler mellom hans og hennes, og jeg likte den veldig godt (hei Eline!). Under Øyafestivalen var jeg og hørte på opplesningen hennes i Vinduet-teltet, gleder meg til neste bok.

Tilbake til Espedal: jeg har lest i feil rekkefølge og på tvers av trilogier, men regelen later til å være jo nyere jo bedre, at han blir flinkere og flinkere kanskje, for Bergeners er min klare favoritt, tett fulgt av Imot naturen. Heldigvis har jeg flere igjen.

Post comment

IMG_7527b

Det var en gang sent i vinter, eller kanskje tidlig vår, at jeg innså at jeg ikke hadde helt rett da jeg som 16-17åring bestemte meg for at Westerdals ikke var noe for meg. (Noen ganger tar slike ting tid.) Jeg begynte å skrive opptaksprøver på kvelder og helger, sendte dem inn i boblekonvolutt i april, ble inkalt til intervju i mai, og i juni en gang fikk jeg et brev der det sto at jeg hadde kommet inn. På Tekst og skribent, som én av 34 blant flere hundre søkere. Tillat meg å skrytepoengtere det.

Ti på ni mandag morgen spaserte jeg ned langs elva til min første skoledag, og siden har det gått i ett med fjasete gruppeoppgaver, fadderarrangementer, infomøter og hundrevis av nye folk å bli kjent med. I dag ble jeg nødt til å trekke meg tilbake til senga med vannflaske, leiremaske og antioxidanter på boks til å spraye i ansiktet, for om bare noen timer skal jeg på den siste fadderfesten før skolen endelig setter i gang på ordentlig, og i morgen… i morgen skal jeg drikkes ut. Hjelp!

Post comment

032_Song_2_Light_Gray

Ikke at jeg akkurat gleder meg til høsten (eller kanskje litt), men jeg har så lyst på denne ullkåpa fra FWSS. Det er noe med at den hvisker om matt leppestift og opprulla hår, samtidig som den ser ny, moderne, ren ut. Jeg er hjemme fra et par dager i Stockholm, der jeg som vanlig har gjort meg av med alle pengene jeg har – denne gangen på div barer, restauranter og bryllupsundertøy – og det er på tide å ta tak i mail, regninger, lånekassen og alt mulig styr som jeg får helt sammenbrudd av å drive med for lenge. Administrering av livet, ikke akkurat vanskelig, men sjeledrepende kjedelig i kontrast til sommerferiens evige strender. Det minner meg på at høsten er på vei, og gir meg akutt lyst til å trekke meg tilbake fra virkeligheten, reservere alle bøkene av Donna Tartt på biblioteket og døyve høstmelankolien med en vakker kåpe.

Post comment

IMG_7333
IMG_7343
IMG_7356
IMG_7365
IMG_7367
IMG_7375
IMG_7387
IMG_7397
IMG_7482
IMG_7438
IMG_7443
IMG_7474
IMG_7485
IMG_7496
IMG_7503Jeg har telt, og kommet fram til at jeg har brukt sko to ganger i juli. Tatt på blittelitt sminke tre ganger. Bada hver dag, med noen få unntak. Den årlige turen til Nord-Jylland begynte med hetebølge og glassklart, iskaldt hav, fortsatte med litt regn (og bowling) og endte i svale sommerdager på stranda, ispedd sykling, leking, grilling og spilling. Jeg kjenner at superlativene over denne sommeren eksploderer i hodet mitt uten at jeg helt klarer å skrive dem ned, men la oss bare bli enige om at sommerferie er noe av det diggeste som finnes. Og den er ikke helt over ennå.

TRANSLATION
I’ve worn shoes twice this July. Put on a tiny bit of make-up three times. Gone swimming every day, with a few exceptions. Our yearly trip to northern Denmark kicked off with a heat wave and clear, icy water, went on with some rain (and bowling) and ended with slow days on the beach, interspersed with cycling, playing and outdoor dinners. I can feel the superlatives exploding in my head over this summer, though I have a somewhat hard time writing them down. Lets just agree that summer vacation is among the best things in life. And it’s not quite over yet.

Post comment