Monthly Archives: februar 2015

PB
Pictures via artnet.com.

Vi er på leilighetsjakt om dagen, hvilket ikke bare tar opp store deler av tankekapasiteten min, men også innebærer at jeg har begynt å vurdere kunst ut fra hvorvidt den vil se bra ut på stueveggen. For eksempel har jeg blitt veldig glad i maleriene og keramikken til franske Pierre Boncompain, født 1938. Jeg liker lettheten i motivene, fargene som bærer preg av å ha blitt malt i Sør-Frankrike, og at han har noe tydelig Matisse-aktig over seg. Bare finne en sofa som matcher.

TRANSLATION
We’re apartment hunting these days, which means I’ve started to evaluate art based on how well it would look in a livingroom. My latest crush is Pierre Boncompain, born 1938 in France. I like how his motives have a lightness to them, the South of France-like colours, and how there is something very Matisse about his style. Now I just need to find a matching couch…

Post comment

IMG_2473

Jeg er inne på roseparfyme om dagen, kanskje fordi det på en måte er sesongløst, akkurat sånn været føles nå. Har tre testere jeg bytter litt mellom:

Lipstick Rose fra Frederick Malle lukter som Chanel-leppestiften min. Lars mener det lukter He-Man, og den er litt sånn leketøysplastaktig, men jeg elsker det. Det er en glad, optimistisk duft, rosen er kombinert med fiol og underbygget av vanilje og musk, mens vetiver og rav holder litt igjen på det søte og gir den dyp.

Paestum Rose fra Eau d’Italie er spissere og mer krydret, med toppnoter av koriander, pepper og davana, en type blomst som lukter ulikt på ulike personer. Det bidrar til at den lukter veldig annerledes på huden enn på prøvepinner i papir, det kunne vært to ulike parfymer. På huden utvikler det seg en hypnotisk duft av røkelse, men det er likevel ikke så overveldende som man kanskje kan tro. Alt samles rundt en dyp, passe søtlig, tyrkisk rose. En bruker på Fragranica skrev dette: «Paestum is an ancient ex-Greek, now Italian city where old temples of forgotten Greek gods still stand under the southern sun. Where roses are climbing up grey stones and during starry nights they exhale their passionate rosy souls into the Universe.» Haha. Elsker å lese folks forsøk på å beskrive duft.

Isparta fra Parfumerie General er min klare favoritt. Den er på en måte friskere enn de to andre, rosen ligger i toppnotene og er akkompagnert av røde bær. Modne, friske bringebær varmet opp av sola. Kombinert med patchouli og tre-/mosenoter gir den et behagelig, myk slør rundt bæreren, jeg vil liksom klemme meg selv hele tiden. Det lukter eventyr med lykkelig slutt. Og den varer hele dagen.

Post comment

Sortkledd

1 Comment | Post comment

IMG_2642
IMG_2680
Jakke fra Weekday, genser fra Cathrine Hammel, bukser fra Filippa K, loafers fra Melvin & Hamilton. Foto: Jakob Landvik

I går bestemte jeg meg for at nå får det være nok vintersko, og kjørte på med årets første dag uten sokker. Føltes bra. Vi var i Operaen for å ta bilder til neste utgave av PS:magasin, jeg tror det blir veldig fint. Vi har fått til en så bra arbeidsdynamikk, Jakob, Jeanette og jeg, tar alt litt på sparket og så faller ting på plass underveis.

TRANSLATION
First day of the year with no socks on. Yesss.

Post comment

IMG_2554
I går var jeg og sjekka ut høstkolleksjonen til Arnie Says i deres butikk-gone-showroom i Professor Dahls gate.

IMG_2553
De har så mye fin strikk! Enkle, anvendelige plagg i gode ullkvaliteter og fine farger.

IMG_2509
Dasha fikk en ny venn.

IMG_2538
IMG_2499
Polokjolen må være det perfekte vinterplagg.

IMG_2488
Jeg prøvde en skjorte i vasket, tykk silke som jeg gladelig kunne gått med hver dag.

IMG_2550
Hurra for bra, norsk design!

TRANSLATION
Yesterday I went to check out the fall collection of norwegian brand Arnie Says; so many good knits and the perfect washed silk shirt.

Post comment

IMG_2558

Jeg har et lite bibliotek med Anaïs Nin og de Sade hjemme, men det er lenge siden jeg har fulgt opp interessen min for klassisk erotica. Forrige uke plukket jeg endelig opp Historien om øyet på bilblioteket, og ende opp med å glemme og gå på skolen fordi jeg leste hele mens jeg spiste frokost. Georges Bataille utga kortromanen i 1928 under pseudonymet Lord Auch, og den skulle siden bli hans mest kjente verk. Den norske oversettelsen er gjort av Thomas Espedal, hvilket betyr at den inneholder ord som «fitten», men også at språket forøvrig er nydelig.

«Øyets kjærtegn mot huden er usedvanelig mykt og godt, samtidig har det likhetspunkter med hanens fryktelige skrik, det er på alle måter bemerkelsesverdig.»

Boka blander seksualitet med religion, død og sinnssykdom i et perlekjede av kompromissløse utskeielser mellom den mannlige tenåringsfortelleren og hans jenvgamle venninne Simone. I åpningsscenen setter hun seg i en skål med melk og det er det mest uskyldige som skjer i hele fortellingen. Den er skremmende og surrealistisk, og lefler med det ene tabuet etter det andre. Ikke overraskende ble Bataille beskyldt for å drive med ren pornografi i sin samtid, men i ettertid har boka blitt lest som en kjede av filosofiske metaforer, blant annet av Roland Barthes. Denne oversettelsen inkluderer en del to der forfatteren nærmest forklarer fortellingens tilblivelse, og knytter den psykoanalytisk til konkrete minner om sine egne foreldre. Likevel, pornografisk er det, men det flotte med litteraturen er at ingen mennesker må utnyttes for at den skal bli til.

Andre erotiske klassikere jeg har skrevet om:
Incest av Marquis de Sade
Uten en tråd av Jens Bjørneboe
Filosofi på kammerset av de Sade og Venus i Pels av Leopold von Sacher-Masoch
Justine og 120 days of Sodom av de Sade
The little bird og The Delta of Venus av Anaïs Nin
Diverse av Alberto Moravia

TRANSLATION
It’s erotica season, and last week I read Bataille’s Story of the Eye. Sex mixed with religion, death and mental illness in a twisted but somehow exquisite way.

Post comment

Uten-navn-2

Det er potensielt flere uker igjen av vinteren. I steden for å henfalle til drømmer om sommer eller fjerne reisemål, er det kanskje bedre for psyken å gjenfinne gleden i fine ullgensere og innekvelder som vanligvis sammenfaller med september. Kanskje er det nå man skal slå til på den dyre kasjmirgenseren eller silkepysjen man har ønska seg, og gjenopplive lysten til å kle seg for vinter.

Jeg begynner hvertfall å bli drittlei tunge jakker og vintersko, ferie-glowen er i ferd med å avta, for å være helt ærlig har hele uka vært ganske dritt. Så jeg har fokusert på å prøve å hygge meg inne; spist middag med mamma, besøkt venner med baby, sett tre Disney-filmer, lest erotiske klassikere, tatt fuktighetsgivende ansiktsmasker. Kjøpt inn masse blomster til å ha hjemme, latt de stå til de er overvisne fordi jeg synes det er ganske fint, og så blir det ikke så dyrt. Det beste trikset dog, hvis man har mulighet, er å bestille og planlegge en reise. Jeg skal endelig til Istanbul og jeg kan nesten ikke vente.

Foto: Patrick Demarchelier og en Irving-Penn blomst, Denis Piel og Eve Loms sagnomsuste Rescue Mask, Topkapi Palace i Istanbul av Simon Bowen, Bruce Weber og Sour Cherry & Blackthorn Gel Mask fra Ilcsi.

Post comment

IMG_2423

Litt lei av å ha et tilfeldig utvalg mer eller mindre bra leppepomader som jeg aldri helt visste hvor var kjøpte jeg en hel haug på iHerb til under en dollar stykke. De er laget på bivoks (hvilket jeg har innsett at jeg foretrekker fremfor shea- og kakaosmør; bedre konsistens, og så lukter det digg), er sertifisert økologiske og inneholder vitamin e og ekte honning. Slang med en uparfymert også for variasjonens skyld. Én til veska, én på nattbordet, én i badeskapet, og en som kan slenge rundt. Vinterlepper reddet. Finnes her.

Post comment

IMG_2412d
Lørdag var vi på date! Vi begynte kvelden på innvielsen av en Elsa Billgren-aktig vintage-brudesalong som snart åpner i Skovveien: Gaggu. Salongen er oppkalt etter eierens bestemor, har palmetapetet fra Beverly Hills Hotel på veggene og et tilsynelatende flott utvalg brudekjoler fra 20- til 90-tallet til salgs eller utleie. Skulle ønske jeg ikke hadde gifta meg allerede.

IMG_2412
Så dro vi videre til Grand. Vi hadde bord på Palmen, som relanserte både meny og interiør i forbindelse med 100-årsjubileet i 2013. Det gikk i marmor, fløyel og nyklassisisme.

IMG_2387b
Jeg hadde på mascara :-)

IMG_2343
IMG_2412c
IMG_2354
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg hadde ikke regna med at det skulle vært bra. Herregud. Alt var perfekt; karamellisert løk med løyrom, posjert skrei, et fjell av blankpiska, kremete smør med maltbrød til, sinnsykt mørt reinsdyrkjøtt, jordskokkis med nitrogenyoghurt. (Høres rart ut men var kjempegodt. Karamellaktig.)

IMG_2412b
IMG_2371-1
Til kaffen fikk vi en varm, luftig minismultring.

IMG_2408
Vi satt i et hjørne med cafebord og fløyelsstoler. Litt vel fiffig kanskje, men hva gjør det når maten er så psyko bra. Topp tre i Oslo tror jeg.

TRANSLATION
Date night on Valentine’s day at Palmen, Grand Hotel Oslo. Seriously one of the best meals I’ve had in this city.

Post comment

Brown blue

1 Comment | Post comment

IMG_2279

Arva pels, loppisskjorte, Acne-jeans, LV-veske. Foto: Jakob Landvik

Forrige uke blanda jeg blått med brunt og spiste fastelavnsboller hver dag. I dag våkna jeg og kjente med en gang at det er veldig mye mandag. Veldig grått. Veldig trøtt. Tror det blir en helsort uke på antrekksfronten.

TRANSLATION
Last week I wore brown with blue and had the best week. Today I woke up and immediately felt the weight of monday. So tired. Such grey weather. I think this week will be a black one, outfit wise.

Post comment

img092
I dag er det nøyaktig fem år siden jeg satte meg på flyet til Cuba og ble der i fire uker. Jeg var 19 år og dro med fotoklassen min, det var en spesiell tur på mange måter. Cuba er lett å romantisere med alle fargerike kolonihus og gamle biler, men så mister man tellinga på antall fasader der innmaten bare er et hull, ruiner, skjeletter av hus, biler som ikke starter, mennesker som føler seg ufrie. Størsteparten av turen bodde jeg i et rosa hus på Calle M i Havanna, hos en dame som ikke snakket ett ord engelsk. Hun lagde frokost hver morgen og ga meg bønnegrøt da jeg ble syk. Jeg tok enormt mange bilder, og de siste ukene har jeg gått gjennom alt på nytt.

img160
img088
img091
img085
img121
Jeg husker ikke så mye fra Havanna, selv om det var der jeg var mest. Jeg husker mennene som spilte sjakk på gata og undervisning på den cubanske skolen vi samarbeidet med, elevene vi måtte ha en spesiell tillatelse av staten for å henge med, historiene de fortalte. Utallige dårlige kylling-og-ris-middager, vage kvelder på Malecon med Bucanero og gitarspilling, drinker på Hotel Presidente når lengselen etter noe som minnet om Vesten ble sterk nok. Løsrevne hendelser: En natt vi møtte en gjeng black metal-cubanere med norske bandnavn tatovert på magen, de drakk rom av vikinghorn i parken og lot meg ta bilde av dem fordi jeg sa jeg var fra et musikkmagasin; Mannen som fulgte etter meg en kveld jeg gikk alene hjem; En konsert; Da vi var en stor gjeng ute og spiste og jeg følte meg dårlig, men tvang ned en bit fisk, og i neste øyeblikk spydde over hele restaurantgulvet, jeg husker at jeg ble halvveis bært ut på gata, men ikke hvordan jeg kom meg hjem. Jeg kastet opp sammenhengende de neste 24 timene.

cuba1991
Vi var to dager i Varadero, med fantastisk, endeløs strand og dårlig all-inclusive-hotell. En natt satte jeg meg bak i en stor bil full av folk, den kjørte til det lokale sentrum og stoppet utenfor en slags klubb. Dansegulvet var på fortauet og jeg har aldri hatt det så gøy i mitt liv. Den andre natta fikk vi tak i en flaske lokal musserende som vi drakk på stranda, det var helt stjerneklart og vinen smakte rart og når flaska var tom bada vi nakne i havet.

cuba2131
cuba2151
cuba2591
cuba2141
Tilbake i Havanna satte vi opp en fotoutstilling sammen med den cubanske klassen. Det var i gamlebyen, på det store torget, masse folk, jeg stilte ut et portrett av en black metal-fyr, men husker ikke så mye mer. Senere ble jeg med en i klassen til flyplassen for å møte en venn av henne som skulle komme på besøk. Vi satt der i timesvis mens folk kom ut i små grupper, til slutt kom det ingen fler, og vi var akkurat på vei til å gi opp da hun endelig kom flagrende gjennom porten med en koffert på slep. Iek. Hun bodde med oss resten av turen.

img114
img106
img111
img117
img100
img099
img108
Etter to uker i Havanna tok vi buss tvers gjennom landet til en liten kystlandsby. Vi bodde i et nydelig hus ved havet og brukte dagene på å sykle rundt og oppdage strender. En ettermiddag dro vi til Playa Ancón for å bade, drikke rom av plastkopper og se på solnedgangen.

trinidad09
trinidad10
trinidad12
trinidad03
Vi dro til Trinidad og red på hest. Opp og ned fjell, over sletter og gjennom stier. Vi stoppa ved en kulp for å bade, det var iskaldt og føltes som et hemmelig, magisk sted. Da sola gikk ned galopperte vi over en slette og alt var gullfarget og luftlig. En dag forsvant Iek inn i jungelen med en lokal ung mann hun hadde møtt et eller annet sted og ble borte hele dagen. Mot kvelden kom hun plutselig tilbake med sekken full av appelsiner og kjærlighetsfrukt.

trinidad37
trinidad25
trinidad32
cuba2811
En av de siste dagene besøkte vi landsbyen Hemingway pleide å henge i, litt utenfor Havanna. Det var dritvanskelig å komme seg dit og vel framme var det grått og skittent overalt, jeg så liket av en gris som fløt i havna. Vi spiste lunsj på stamstedet til Ernest og gikk rundt i gatene. En gammel dame inviterte oss inn i skuret av et hus hun, mannen og hunden deres bodde i. De serverte kaffe og oppførte seg som nyforelska tenåringer.

cuba2301
Den aller siste kvelden var vi tilbake i Havanna og jeg satt på gelenderet på terrassen og så ned på gata under meg mens jeg spiste en av appelsinene Iek hadde plukket. Tok bilde av utsikten og tenkte at jeg aldri kommer til å dra tilbake.

TRANSLATION
Memories from Cuba, where I spent a month exactly five years ago.

Post comment