Sigmar Polke, Apparaizione (1-3), 1992.
Detalj fra Matthew Day Jacksons Eleanor, 2005.
En østers med shea smør i fra Rashid Johnsons The Awakening, 2011.
Bruce Nauman, Large Butt on Butt, 1989. Seth Price, Vintage Bomber (Gold pair), 2006.
Detalj fra Dan Colens Don’t judge a Book by its cover (Another Country), 2010.
Det var en helt vanlig mandag i Mitt Dekadente Bloggliv at jeg vandret rundt i Astrup Fearnleys sterile saler og tok den nye utstillingen av samlingen i øyesyn. Dro lukten av tyggis fra Dan Colens bilde ned i lungene, unngikk trangen til å ta på Jeff Koons metalldelfin som ser ut som plast. Presseansvarlig og venn Ida Moen fortalte om de nye hippe kunstnerne de har kjøpt inn og spanderte et glass riesling på The Thief med utsikt ut mot Tjuvholmens havgløtt før jeg gikk hjem og bakte marengs som jeg spiste med min mann foran den nye episoden av Game of Thrones. Følg med for nye innblikk i Mitt Dekadente Bloggliv.
TRANSLATION
Monday I went to check out the new exhibition of the collection at Oslo’s museum of modern art, Astrup Fearnley.
Å helvete. Jeg kjenner et enormt begjær for samarbeidet mellom Acne og skulptør Peter Schlesinger som ble sluppet i dag. Han har tegnet mønstre, de har trykket dem på nydelige silkepysjer, visstnok Schlesingers favorittplagg. Jeg deler hans preferanse. Shoppestoppen gjør mest vondt i de tilfellene det føles som om jeg går glipp av noe jeg aldri kan få tak i igjen (hvilket er grunnen til at jeg prøver å holde meg langt unna Etsy). I tillegg er de jo ikke akkurat gratis. Pysjene, og en bok med Schlesingers arbeider, kan kjøpes i fem utvalgte Acnebutikker (New York, Los Angeles, London, Paris, Stockholm) og på nett. Av alle andre enn meg.
TRANSLATION
I feel very drawn to the collaboration between Acne Studios and sculptor Peter Schlesinger. He made the patterns, they printed them on gorgeous silk pajamas. The garments, and a book with Schlesinger’s work, is available in selected Acne stores (New York, Los Angeles, London, Paris, Stockholm) and online today. Damn you, shopping ban.
Med meg fra Istanbul kjøpte jeg fire tyrkiske linhåndklær, to blå og to burgunder, en rosa himalayasaltsåpe som ikke skummer men er naturlig antibakteriell, en gryteunderlagsflis i Iznik-stil og den nobellprisvinnende romanen The Museum of Innocence av Orhan Pamuk. Boka er gjort om til et rimelig nipsete museum i byen som jeg ikke vet helt hva jeg synes om, men jeg skal iallefall lese den.
TRANSLATION
Things I got in Istanbul: Four turkish linen towels, one Iznik style tile to put pots on, a himalaya salt soap and The Museum of Innocence by Orhan Pamuk.
Min favorittmoské i Istanbul var lille Rüstem Paşa, som ligger ved ferjeleiet Eminönü, over det lokale markedet Hasırcılar Çarşısı. Jeg gikk litt rundt i de små fullstappede gatene og kom over et hull i veggen, som ledet til en trapp som snirkler seg opp til moskeens forgård. Det er så stille og fint der, man kan se ned på markedet og ut mot vannet og det er superfine fliser på utsiden. Moskéen er tegnet av det ottomanske rikets stjernearkitekt, Mimar Sinan, på 1500-tallet, og er fremdeles i bruk.
TRANSLATION
My favorite mosque in Istanbul was Rüstem Paşa, a rather small one located above the local market Hasırcılar Çarşısı in the Faith district. You literally enter through a hole in the wall in one of the tiny market streets, and the tiles on the outside are so beautiful. Drawn by Mimar Sinan in the 16th century.
Silkeskjorte fra loppis, Dr. Denim-jeans (sponset), sko kjøpt på Tonica Vintage.
Buksebestanden min har økt med disse hvite, akkurat i tide til våren. De var en gave fra Dr. Denim, jeg har med andre ord ikke brutt kleskjøpforbudet mitt, og kan snart krysse av fire måneder med shoppestopp i kalenderen. Klapp klapp. Hittil har jeg bretta dem opp, men det spørs om de ikke skal klippes snart. Det er noe med rå kanter på hvite bukser.
TRANSLATION
New white jeans, just in time for spring. They were a gift from Dr.Denim, in other words, I didn’t break my shopping fast. It’s now been four months. Pause for applause. I think I’m gonna cut the ends off, there’s something about white denim with raw edges.
En dag tok vi ferje til Prinseøyene, der bysantinske og ottomanske prinser ble sendt i eksil i sin tid. De ligger en times båttur ut i Marmarahavet.
Vi gikk av på Büyükada, som er den største, og leide sykler.
Det er så sjukt vakkert der. Grønt og frodig, og overalt ligger fanstiske viktorianske villaer fra da Istanbuls elite brukte det som feriested på 1800-tallet.
Og havet på alle kanter.
Etter å ha sykla en runde spiste vi is i sola.
Og fortsatte oppdagelsesturen til fots.
Neste gang skal jeg gå helt til topps der det ligger et kloster med restaurant.
Etter en skikkelig tyrkisk lunsj løp vi til båten igjen. Jeg anbefaler så innmari å dra hit hvis man er i byen, det er så rolig og vakkert.
TRANSLATION
A day at Prince Island an hour’s boat ride from Istanbul.
For et par uker siden fikk jeg en tvangstanke om myke beigerosa negler og gikk og kjøpte nummer 22 Beige Leger fra YSL (gøy navn forøvrig). Jeg kjøpte den fordi flaska er fin og fargen akkurat som jeg så for meg, men det viste seg at kvaliteten også er den beste jeg har vært borti. Jeg lakka neglene på søndag (tre lag måtte til for dekkende jevn farge), og da jeg tok den av torsdag kveld fordi jeg var lei av lange negler var den like fin, bortsett fra de slitte tuppene som jo ikke er til å unngå. Jeg brukte ikke en gang overlakk.
Dere kan dessuten endelig beskue gifteringen min sånn nogenlunde, den er laget av små små gullhveteaks med mikroskopiske diamanter på og designet av Anna Sheffield.
TRANSLATION
A couple of weeks ago I developed an obsession with soft beige-pink nails, and ended up buying number 22 Beige Leger from YSL. I got it for the perfect shade and the pretty bottle, but as it turns out it’s also one of the best nail polishes I’ve ever tried. I put on three layers on Sunday and on thursday night when I took it off it was still perfect except for some tip wear. I didn’t even do top coat. Also you can almost see my wedding band in these pics, it’s made of tiny sheaves in gold and diamonds, designed by Anna Sheffield.
Utsikt over Bosporus og Topkapı-palasset fra toppen av Galata-tårnet.
Fra restauranten 5 Kat i Cihangir, og et smug i Süleymaniye.
Theodosius’ obelisk, stjålet fra Egypt og reist i Konstantinopel i år 390. Den er rundt 3500 år gammel.
Katter på hvert gatehjørne og glassmaneter i Bosporus.
Fotvaskekranene utenfor Den blå moské og Delfi-søylen, denne gangen stjålet fra grekerne.
Middag i solnedgangen.
Det var så deilig å våkne i sin egen seng i dag, med sol på soverommet, knopper på spisebordet og grønn bjørk i bakgården. De to siste dagene i Istanbul lå jeg til sengs med feber og hold på å smuldre opp av bitterhet over alt jeg ikke fikk gjort, men det er jo bare å dra tilbake. Jeg fikk tross alt med meg en del, og har fortsatt masse bilder på lager som kommer opp i løpet av uka. Nå skal jeg skrive til det kommer blod på tastaturet.
TRANSLATION
It felt so good to wake up in my own bed today, with the sun peeking through the curtains and a backyard filled with green trees. I spent my two last days in Istanbul in bed with a fever, rotting away with bitterness for all the things I missed out on. I guess I just have to go back some time soon. I still have lots of pictures to show you though!
I den eldste delen av Istanbul, sentrum i gamle Konstantinopel, ligger mange av byens severdigheter på rekke og rad. Det kryr av turister, men er man bare bittelitt interessert i islamsk og tidlig kristen arkitektur er det lett verdt en tur. Sultan Ahmeds moské, bedre kjent som Den blå moské, ble bygget helt på begynnelsen av 1600-tallet av tenåringsultanen Ahmed I under det Ottomanske riket. Utallige små og store kupler, seks minareter og tusenvis av Iznik-fliser pryder bygget, som fortsatt brukes som moské. Det vil si: av med skoene, på med hijab.
TRANSLATION
Sultan Ahmed’s mosque aka The Blue Mosque from the Ottoman empire, so beautiful with all its Iznik-tiles and minarets.