Rododendronen i bakgården så rosa nå at den får meg til å tenke på Diana Vreeland hver gang jeg går forbi. Vi snakkes når jeg har levert eksamen (om to dager!).
Det viser seg at jeg er gift med en fullstendig gal mann. Lørdag kveld kom han hjem fra London og lurte på om jeg ville ha en gave, før han dro opp to hvite esker signert P. Schlesinger. Himmel og hav.
I eskene lå et par pysjbukser og en overdel i glatt glatt silke som er så fine at jeg ikke tør å ta dem ut. Gjett hva jeg skal ha på meg i hele sommer.
TRANSLATION
It turns out I married a completely insane man. Saturday night he came home from London with two white boxes signed P. Schlesinger. Guess what I’ll be wearing this summer.
I dag åpner utstillingen Love Story med verk fra Erling Kagges samling på Astrup Fearnley-museet. Kagge har for alvor samlet samtidskunst i rundt 15 år, og kjøper med lidenskap og lav terskel for å pådra seg gjeld. Man ser jo det. I blikket hans. Se.
Ann Cathrin November Høibos Untitled, 2014, og Untitled (Alpelue #25), 2012.
Nærbilde av Sergei Jensens Untitled, 2009, herregud, elsker det.
Utstillingen byr på et rom fylt med Wolfgang Tillmans. Freuschwimmer 118 fra 2005 er bare ett av flere enorme prints som bør oppleves i virkeligheten.
Tillmans’ Gruppe 10, 2007. Blir helt yr av å tenke på at han pleier å ha dette hengende på stueveggen. I boka Kunsten å samle kunst, som Kagge gir ut i forbindelse med utstillingen, skriver han at han sier seg fornøyd med antall verk av en kunstner når han kan utsmykke et helt rom med dem. Nyttig tips jeg skal ta med meg videre…
Trisha Donnelly, Untitled, 2007. Donnelly fyller rommet ytterst mot havet i annen etasje. Verkene hennes er magnetiske på meg, selv om jeg ikke skjønner spesielt mye av dem.
Donnelly-tegninger på vei opp på veggen.
Etter en rundttur i samlingen spiste vi på solfylte Café Renzo som er tilknyttet museet. Byens fineste lunsjutsikt.
Utstillingen står til slutten av september.
Det slo meg plutselig at jeg ikke har posta bilder fra Hagia Sophia, det jeg hadde gledet meg mest til å se da jeg var i Istanbul. Grunnen er nok at jeg innerst inne ble litt… skuffa. Det monumentale bygget, som opprinnelig ble bygget som basilika i romertiden, duver storslått over horisonten om kvelden (leste et sted at det ser ut som det flyter, og det gjør det virkelig), men innsiden er ikke spesielt imponerende. Den er ganske dårlig restaurert, og halve rommet var fylt av stillaser da jeg var der.
Det er likevel fine detaljer å se på. Spor etter tiden det var et kristent bygg titter fram her og der, på tross av at det ble gjort om til moské i 1453.
Det mest spennende synes jeg var de bysantinske gullmosaikkene, som er relativt godt bevart og restaurert. Her er Deësis-mosaikken fra 1261, den absolutt flotteste.
Jomfru Maria flankert av keiser John II Komnenos og keiserinne Irene i Komnenos-mosaikken fra 1122.
Keiser Zoe-mosaikken fra 1000-tallet en gang, og glimt av et tak som fremdeles er dekket av mosaikk, ikke malt gult som et kjøkken fra 90-tallet.
De siste månedene har jeg testet Refreshing Scrub Mask fra JorgObé, et slags to-i-en-produkt som skal kunne brukes som både skrubb og maske (det er jeg ikke enig i, men det kommer vi tilbake til). Jeg har lenge forholdt meg svært skeptisk til JorgObé, på grunn av den bullshit sorte maska de reklamerer for i alle kanaler, men en tester med overraskende resultat og en nærmere titt på ingrediensene fikk meg likevel til å kjøpe denne.
Ingredienslista er typisk godt-og-blanda: Naturlige (men ikke økologiske) ingredienser som jojoba, aprikoskjerneolje, sink og shea stabiliseres med klassisk hudpleiekjemi (se full ingrediensliste under). Fri for silikon, mineralolje, fargestoff og parabener, og ikke testet på dyr. Den er tilsatt mentol, som gir den rare avkjølende følelsen som vel ikke har noen funksjon, men kan være deilig hvis man liker sånt. Stjerna i produktet er etter min mening salisylsyren, en organisk syre som virker eksfolierende på det øverste hudlaget og derfor er mye brukt i acneprodukter. Og det er nettopp hudormer og uren hud dette produktet er ment å redusere.
Det gjør det også, til en viss grad. Ikke minst føles det som om den jobber for det den koster (mellom 230 og 250 kroner avhengig av hvor du handler), for dette er sterke saker. Peelingkorn, salisylsyre og mentol sammen, det svir og brenner på min sensitive hud, og gjør at jeg bruker den med stor forsiktighet. Ikke som en skrubb. Ikke som en maske. Heller en slags mellomting: jeg påfører den uten å massere den inn i, bare klapper den forsiktig på, og lar den sitte i maks ett minutt før jeg skyller den av igjen og går over med beroligende Avène-spray. Hvorfor utsetter jeg huden for dette? Jo, fordi det funker som faen når jeg føler meg rotete i ansiktet. Jeg prøver å ikke bruke den mer enn en gang i uka, men det er fristende å dra den fram etter hver utekveld, for å garantere en morgen med like fin hud. Ingen produkter kan få kviser til å forsvinne helt over natta, men dette er det nærmeste jeg har kommet. Jeg sverger ellers til balanse/harmoni-filiosofien når det gjelder hudpleie, men innimellom er det deilig å gå til krig.
Ingredienser: Aqua, Zinc Oxide, Polylactic Acid, Alcohol denat., Glycerin, Glyceryl Stearate, Prunus Armeniaca Kernel Oil, Glyceryl Stearate SE, Niacinamide, Butyrospermum Parkii Butter, Silica, Lauryl Glucoside, Menthyl Lactate, Bisabolol, Echinacea Purpurea Root Extract, Caprylyl Glycol, Salicylic Acid, Menthol, Stearyl Stearate, Euphorbia Cerifera Cera, Jojoba Esters, Xanthan Gum, Maltodextrin, Denatonium Benzoate, Sodium Gluconate, Citric Acid, Phenoxyethanol, CI 77499.
Topp fra Nelly (sponset), bikini fra Agent Provocateur, gammel Levi’s-shorts. Foto: Marianne Theodorsen
Siste antrekk fra Ibiza. Følte litt at jeg hadde kledd meg ut som blogger? Jeansshorts og Nelly-topp, liksom. Uansett, en dag i varmen satte virkelig igang sommerferielengselen. Jeg tenker nesten ikke på annet enn Italia om dagen; blått hav, gule sitroner, bratte skrenter og myke bølger. Ro. Livet mitt er så fragmentert om dagen, en million småjobber og prosjekter som må holdes styr på, jeg føler at jeg må være tilgjengelig døgnet rundt. Drømmer om å bo noen uker i et lite hus på Capri med mobilen avslått.
Jaja, livet er ikke bare dagsturer til Ibiza, i går jobba jeg tidligvakt på omsorgshjemmet mens alle andre feira nasjonaldagen. På den andre siden rakk jeg innom fem fester og en Munchies-burger etter at jeg var ferdig klokka tre, så jeg klager ikke.
TRANSLATION
One last look from Ibiza. That day in the sun really kicked off my longing for summer, I can hardly think of anything but Italy these days; blue sea, yellow lemons, calmness. My life is so fragmented and bordering on chaotic lately, work-wise. I dream of living in some small house on Capri for a few weeks with my phone switched off.
Joseph Alanens Sampo blir smidd og Joukahainens hevn fra rundt 1910.
Portrett av Edvard Munch av Akseli Gallen-Kallela, 1895. I memoarene sine skrev han om Munch: «(…) med sin vackra mun, som var som ett sviande sår och som liksom samtidigt föraktade sig själv och hela världen. Kring hans mun blixtrade alltid detta sjukliga småleende av smärta.» Herregud symbolister. Til høyre: Felix Nylunds Portrett av den norske maleren Kristen Holbø fra 1903.
Sovende kvinne av Gustav Vigeland, 1892/1894.
I perioder jeg har masse å gjøre lengter jeg alltid til roligere dager hvor jeg har tid til å dra på Nasjonalgalleriet og bare vandre rundt i salene og titte på det jeg har lyst til. I går var det endelig en sånn dag. Det blir spennende med nytt bygg, men det nåværende har så digg atmosfære. Jeg begynte med å sjekke ut den midlertidige utstillingen som åpna i vinter; Det magiske nord er kuratert i samarbeid med Finlands nasjonalgalleri Ateneum i Helsinki, og viser kunst av norske og finske kunstnere fra rundt 1900. Vintermotiver, mytologi, symbolistiske portretter av den sensitive kunstneren, eventyr og nasjonalromantikk. De har flyttet ned en del Munch-malerier fra andre etasje, og har tatt fram masse klassisk Kittelsen, og et par mindre Vigeland-skulpturer. Det kuleste var likevel rommet fylt med finsk mytologi-inspirert kunst med motiver fra nasjonaleposet Kalevala. Todimensjonalt og middelaldersk, med sjukt fine farger og mønstre integrert i mer eller mindre bestialske motiver. Utstillingen står fram til lørdag, så skyld deg å sjekke det ut.
Romersk lenos-dekor (en type sarkofag) med Eros og Psyke-motiv fra 240-260 e.Kr.
Portrett av den greske poeten Pindar, romersk kopi av gresk hellenistisk original.
Anatoninsk fri replikk av kvinnestatuett etter praxitelisk forbilde og portrett av en mann, også romersk kopi.
Jeg er i gang med å lese The Secret History for andre gang, så jeg måtte innom de to røde rommene i andre etasje dedikert til antikken også. Det eneste originale greske er dette ganske stygge, lille kypriotiske hodet fra femte århundre f.Kr. Jeg tror jeg må til British Museum snart (eller Athen, for den saks skyld).
Etterpå gikk jeg og satte meg i barokksalen. Der er det flott. Masse lys, masse gull.
Detaljer fra en fransk gobelin fra midt på 1600-tallet. Mitt mål for livet er å eie et veggteppe fra renessansen eller barokken.
Post-impresjonistrommene er vanligvis mine favoritter, men det utvalget som henger der nå er ikke kjempespennende synes jeg. Med et par unntak, som dette av Matisse (Bronsefiguren, 1908).
Jeg elsker Helle Helle så mye at jeg skrev bacheloroppgaven min om henne i fjor, så jeg var mildt sagt begeistret da hennes nye roman, Hvis du vil, kom på norsk. Tre ting skiller den fra resten av bibliografien hennes; den har to hovedkarakterer, en av dem er en mann, og den har en dramaturgi som kan beskrives som spennende, i motsetning til de andre bøkenes skildringer av dager i livet. Forøvrig er det en typisk Helle-bok; minimalistisk i stilen og knapp i beskrivelsene. En kvinne og en mann jogger seg vill i skogen, møtes, og finner en gapahuk for natten. Det er kaldt, det regner, og de har ingen mat og lite vann. Spenningen ligger med andre ord i om de kommer seg hjem noen gang, det er både sykdom og skader involvert. For å få tiden til å gå prater de med hverandre, og leseren får innsyn i to innholdsløse liv. Best likte jeg tilbakeblikksdelene, med såre og gjenkjennelige detaljer som bare Helle får til; et skjørt som er for kort, en nesten-normal spisevane, samtaler som aldri inntreffer. Ellers må jeg vel innse at den havner ganske langt ned på lista over Helle-favorittene mine.
TRANSLATION
I recently finished the newest book by danish author Helle Helle, one of my favorites. If You Want is about a man and a woman who get lost in the woods during a run. They meet, they find shelter for the night, and they tell each other things about themselves. Not my favorite by her, I must admit.
Vintage Anne Klein silkeskjerf, gammel Levi’s shorts. Foto: Marianne Theodorsen
Dette skjerfet var en av de første tingene jeg kjøpte på Etsy for et par år siden. Det er mitt favorittplagg om sommeren: knytt som en topp, med knuta foran som en slags bikini, i håret, rundt halsen… Shortsen er perfekt mellomblå, hvilket dere hadde sett hvis jeg ikke hadde hoppa i bassenget med den rett før bildet ble tatt.
TRANSLATION
This silk scarf from Anne Klein was one of the first things I bought on Etsy a couple of years ago. It’s my favorite piece for summer: worn as a top, or tied the other way like a bikini top, in my hair, around my neck… The shorts are the perfect shade of blue, which you would have seen if I hadn’t jumped in the pool with it right before the picture was taken.
Onsdag denne uka kuliminerte et halvt års arbeid i Litterær Salong på Ingensteds, der jeg og klassen min leste opp hver vår tekst for nærmere 400 mennesker. Torsdag satt jeg i møte hele dagen, og tidlig, tidlig fredag morgen bar det av til Stockholm for å møte opp Nordens bloggelite.
Fire timer senere var vi på Ibiza!
Vi sjekka inn på hotellet, ohhhh’et og ahhh’et over utsikten og tok på oss bassengvennlige klær.
Først litt lunsj på stranda: ett salatblad eller to og bøtter og spann med rosévin.
Så var det tid for Nelly Pool Party!
Pene jenter, lilla drinker, dansing, bading, solskinn. Herregud dere, jeg anbefaler alle å starte blogg.
Etter en liten hvil på hotellrommet møttes vi på takterrassen for en drink i solnedgangen.
Jeg var ikledd min favorittsilkepysj fra Agent Provocateur og en eller annen partytopp.
Kvelden endte med middag, shots og dans på en restaurant i nærheten, før jeg i 2-tiden tok skoene i hånda og gikk langs stranda tilbake til hotellet. Etter noen timers søvn var det bare å sjekke ut, spise frokost, vasse i havet en siste gang og sette seg på flyet hjem. Tusen takk Nelly for en fantastisk tur!
TRANSLATION
Friday morning I flew to Ibiza with 150 scandinavian bloggers to attend 24 hours of Nelly Pool Party. So much fun! Flying back the morning after – not so much.