Monthly Archives: juni 2016

sommerlesing1
Matisse, Reading Woman with Parasol, 1921.

Helt i siste liten har jeg samlet noen boktips til ferien. Først ut er disse tre sommerklassikerne:

Sommerboken av Tove Jansson er ikke overraskende den perfekte sommerboka – kanskje også den perfekte boka. Den nordiske sommeren danner utgansgpunkt for historien om seks år gamle Sophia og farmoren hennes som tilbringer sommeren på en finsk øy. Deres øy. Tove Jansson skriver så enkelt om kompliserte ting og hvis du ikke har lest den allerede så bare gjør det. Nå. De har den til 49 kroner på Bislet Bok.

Bryllup og sommer vandrer Camus rundt i sin barndoms sommeromgivelser i Algerie, og reflekterer over sandens rødhet og havets bevegelser og whatnot. Det er en sånn bok man kan slå opp på en tilfeldig side og lese ett avsnitt av, se litt ut i lufta og la ordene synke inn; «Midt på vinteren lærte jeg endelig at i meg lå en uovervinnelig sommer.»

Bonjour Tristesse av Francoise Sagan er en av de bøkene jeg tar frem og leser igjen og igjen, og hadde den ikke ligget i en eske på loftet skulle jeg gjort det igjen i sommer. En kort, liten feriebok om en 17 år gammel jente og faren hennes som leier en villa for sommeren på den franske rivieraen. Dager med sol og sjø, netter på store casinoer og fester. Datteren er i full gang med å utforske sin første ferieflørt, da farens kjæreste kommer for å bo med dem, og veien mot undergang blir kort. Sagan var 18 da hun skrev den og skrev aldri noe like godt igjen.

sommerlesing2
Matisse, Woman Reading, ukjent årstall.

Famlere er Morgenbladet-kritiker Ane Nydals litterære debut, som kom i vår. Den består av tidvis veldig sprikende noveller, i både tone og handling, som knyttes sammen på en snedig måte av første og siste fortelling. Ja, så handler alle om folk som famler, på en eller annen måte. Jeg synes Veve og Walter skiller seg ut som spesielt gode. Verd å lese!

I hele vår har jeg kjempet meg gjennom Uroens bok, skrevet på servietter av Fernando Pessoa gjennom 30-tallet, samlet og utgitt etter hans død og kåret til en av verdens 100 beste bøker. (Forslag til sommerprosjekt: se hvor mange av bøkene på lista man kommer gjennom.) Han skildrer et hendelsesløst livsløp og setter spørsmålstegn ved dets minste bestanddeler, og jeg vil anbefale denne spesielt til samtidens eksistensielle dronning, Sophie Elise.

Så har vi Vigdis Hjort, min favorittforfatter akkurat nå, kanskje. Det er ikke først og fremst Et norsk hus jeg anbefaler, den har jeg ikke lest, men det er den eneste jeg fant som ikke hadde helt grusomt cover. Om bare, derimot, den anbefaler jeg helhjertet. Det er en kjærlighetshistorie i sin reneste form, der alt annet som skjer iløpet av de rundt ti årene handlingen strekker seg over, kun er detaljer som nevnes raskt i forbifarten. Hjort skildrer et grenseløst og etterhvert destruktivt forhold som kunne falt inn i enhver klisje, men som unngår dem gang på gang. Som leser opplever man historien vekselvis fra dømmende utside og gjenkjennelig innside, tidvis kronologisk, før vi plutselig får vite hva som skal skje i fremtiden, eller tas med i et tilbakeblikk, mens historien flyter frem med dirrende usikkerhet og selvfølgelighet på samme tid. Gleder meg til å lese masse av Vigdis Hjort i sommer.

→ Suggestions for summer reading.

Post comment

_MG_0001

Har det virkelig gått fem dager siden sist jeg posta? Sommerferien har tatt meg for alvor. I går var jeg med på Pride-paraden for første gang, hang med denne fine gjengen, sto på et lasteplan fullt av ballonger og gled sakte gjennom et sentrum fullt av alle slags folk som feiret kjærligheten. Begynte å gråte litt bak solbrillene flere ganger. Etterpå dro jeg ut til Drøbak for å gå på hagefest (så sånn ut) og det var i det hele tatt en veldig bra dag.

Men dette innlegget handler egentlig om onsdag morgen, da Heidi og jeg bestemte oss for at vi like gjerne kunne være på Sørlandet som i Oslo, og kjørte ned til familiehytta hennes. Her er hun i ferd med å bære én av to kasser vin fra bilen. Dere begynner kanskje å skjønne hvorfor jeg liker henne så godt.

_MG_0015
Hytter man må kjøre båt for å komme til er selvsagt de beste hyttene, men jeg ante fremdeles ikke hva som ventet.

_MG_0020
Før vi svinger vi inn hit, til en liten holme omringet av svaner med verdens søteste hytte på.

_MG_0036
Vi åpnet hytteturen med å spise nachos på trappa, før vi tok på frottémorgenkåper og gikk ned til brygga på baksiden.

_MG_0066
_MG_0069
Vannet var blikkstille og kveldssola glødet bak skylaget.

_MG_0049
_MG_0050
Tema for turen var alkospa, det ser dere sikkert.

_MG_0076
_MG_0081
Heidi bada, jeg pysa ut.

_MG_0053
_MG_0098
Etterpå hadde vi mer lyst til å kjøre båt enn å lage middag, så da gjorde vi det.

_MG_0118
_MG_0125
_MG_0119
Jammen fint i Gamle Hellesund.

_MG_0139
_MG_0142
Etter midnattsgrilling, en god natts søvn, morgenbad og kaffe på trappa spiste vi havregrøt til frokost.

_MG_0168
_MG_0169
Etterpå arrangerte Heidi et slags rede av puter og tepper nede ved stranda, der vi lå og leste og sov litt hele formiddagen.

_MG_0177-2
Etter lunsj begynte det å regne, og vi tilbragte ettermiddagen i annekset (viktig med miljøskifte) med enda mer lesing og soving, og etterhvert litt vin og ost.

_MG_0006-1
På kvelden dro vi på fisketur. Jeg fikk fire fisk!

_MG_0013-1-2

For eksempel denne store torsken. Vi sløya, fileterte, lagde ceviche og spratt en flaske champagne. Et godt bilde på hvorfor jeg virkelig liker Heidi; først ut til havs med regndress og fiskeslo, og så inn i varmen til ceviche og champagne. Dagen etter dro vi hjem.

→ Time out in the south of Norway. Wine drinking, reading, sleeping and fishing.

Post comment

_MG_0010-3
I dag tenkte jeg vi skulle kikke litt på soverommet, som sakte men sikkert kommer på plass. Sånn ser det ut når man står i døråpningen.

_MG_0028-3
Bak døra har vi en nisje i veggen, med knagger til morgenkåper og en og annen veske.

_MG_0069-1
Hovedveggen og mesteparten av gulvflaten dekkes av senga, som er bygt inn i garderobeskap fra Kvik. Det var den klart beste løsningen for å unngå å fylle opp rommet med svære skap i tillegg til seng. Planen er å bygge inn små hyller som kan fungere som nattbord på de ti centimeterne mellom senga og skapet. Og finne noen fine leselamper. Vanskelig ass.

_MG_0067-1
_MG_0066-1
Vi har nytt sengetøy fra Norrgavl i den ganske trendy komboen lin og grågrønn, men jeg elsker det. Fargen innbyr til soving og sørger for å gjøre rommet mindre hvitt. Ble akutt drittlei sengegavlen (som kan skimtes i første bilde), så jeg trakk den om med et gammelt laken.

_MG_0055-2b
Forbi senga ser det slik ut; dette har dere sett før, bortsett fra at vi har fått ny krakk. Også fra Norrgavl. Også grågrønn.

_MG_0058-2
Valmuen plukka vi som knopp, og en morgen hadde den magisk ploppa ut og blitt oransje. Veldig bra farge.

_MG_0052-1
I den rare nisja står en skittentøyskurv vi fant på en sommerbutikk i Stavern for et par år siden, og en stol full av klær som jeg tok bort for bildet :)))

_MG_0048-1
Nå synes jeg virkelig det begynner å ligne noe her. Jeg hadde nok aldri valgt ut et speil som dette selv, men da det først sto på dørstokken var det klart vi måtte ha det (vi fant det på loftet og fikk det av en nabo på dugnaden tidligere i vår). Alt i et interiør kan ikke være så gjennomtenkt alltid, ting må liksom falle litt på plass av seg selv. Og det gjør det, bare man gir det tid.

→ Bedroom tour! Starting to look like something in here.

Post comment

_MG_0039-1
Jeg er alene hjemme. To og en halv dag. Gråværet passer meg perfekt og jeg koser meg ihjel. Maler litt, ommøblerer (hehe Lars hater det så passer på), ser dårlige Netflix-filmer (f.eks. Romy and Michele’s high school reunion fra 1997, sååå funny) og lager forseggjorte måltider for én. Har gjort om spisebordet til et slagt åsted for kreativ energi ved å strø all mulig drit utover: skissebøker, regninger, malesaker, gamle kaffekopper, nye innkjøp, kvitteringer.

_MG_0023-1
Mitt siste prosjekt er å male med gouache. Elsker det! Superlett å jobbe med, vannbasert men heldekkende, funker på alle overflater.

_MG_0010-1
Gikk på Torso og valgte møysommelig ut fire farger: Cyprus green, velvet black, burnt sienna, brown pink. Svært tilfredsstillende aktivitet.

_MG_0024-1
Jeg shoppa også litt på Fretex her om dagen, og kom blant annet hjem med denne lille skåla, som nå står på badet med hårnåler i.

_MG_0027-1
To små portvinsglass, det må man jo ha.

_MG_0030-1b
Samt en håndmalt vase.

_MG_0047
Synes den er så fin, spesielt med en kvist jasmin oppi. Går på slang hele tiden nå.

Minner dessuten om at det går an å følge meg på Facebook, her – for å følge med på oppdateringer og et og annet bilde som ikke havner på bloggen. Nå kan man feks se hvilken farge som var mest in på Holzweiler-festen som var på fredag.

→ I’m home alone and enjoying it like crazy, isolating myself in the apartment. Also, remember you can follow me on Facebook now!

Post comment

_MG_0059-1

ENDELIG skal det igjen handle om KREM her på bloggen. Jeg er jo egentlig ikke spesielt begeistret for akkurat denne konsistensen på hudpleie, ettersom kremer ofte inneholder mye rare greier; oljebaserte produkter på sin side har en tendens til være såkalt renere. Fordelen med krem derimot, er at de er bedre bærere av fuktighetsgivende ingredienser, og endelig har jeg funnet en som leverer gode resultater uten bivirkninger.

Moisture Boost fra Paula’s Choice er ett av de mest fuktgivende produktene i stallen, så vidt jeg kan skjønne (har jo ikke prøvd alle). En ganske tykk krem, med hovedingredienser som vitamin E, ceramide 3, squalane, vitamin C, jojobaolje, niacinamide og hyaluronsyre (google up). Den leverer på fuktfronten, og fungerer dessuten som en barriere mot ytre påvirkning på huden. Funker som nattkrem, under solkrem om dagen, på tørre flekker. Den er også snill nok til å kunne brukes rundt øynene, og har blitt min foreløpige øyekrem både dag og natt. Paula’s Choice har jevnt over gode produkter, men har lenge vært vanskelig, for ikke å si umulig, å få tak i i Norge. Nå får man endelig kjøpt produktene gjennom den norske siden Beauty Wonderland, som en av dere tipsa meg om for en stund siden. Ganske eksaltert over det.

Det føles som at huden min tåler mer nå som jeg går på retinol. Ved å bruke retinolserumet to kvelder i uka holder den seg jevnt over fin hele tiden – selvsagt med dårligere perioder av og til (men bare et par dager av gangen) – og er mer mottakelig for eksperimentering. For eksempel turte jeg aldri å legge produkter i lag før, men nå kan jeg enkelt takle tørre dager ved å kombinere serum, fuktighetskrem og solkrem. High five.

→ New favorite moisturizer from Paula’s Choice: Moisture Boost hydrating treatment cream. I use it to as a night cream or for extra day time prep when I’m feeling dry (between serum and sunscreen, layers ftw), as eye cream, or on dry spots whenever. 

Post comment

_MG_0060
Vi har kommet til den femte utstillingen av seks i +Munch-serien, og jeg fryktet at konseptet var i ferd med å bli tynnslitt da jeg tok t-banen mot Tøyen for en forhåndsvisning onsdag ettermiddag. Så feil kunne jeg ta.

Johns + Munch er et resultat av fem års arbeid initiert av kurator John Ravenal, som lenge har vært tilknyttet Virginia Museum of Fine Arts. Utstillingen evner ikke bare å koble Munch og Johns sammen på en troverdig og interessant måte, men er også en spennende utforsking av den kunstneriske prosessen, med Johns kunst som utgangspunkt. På toppen av dette er Ravenal en fantastisk formidler, og to timer fløy forbi da han tok oss med gjennom utstillingen. Det første rommet introduserer Johns bruk av såkalt krysskravering, et motiv han benyttet fra 1972 og frem mot 80-tallet.

_MG_0001
Jeg kjenner Johns først og fremst gjennom verk fra 50- og 60-tallet, da han gjorde sitt ytterste for å drenere bildene for sin egen personlig påvirkning ved å ta i bruk ferdigproduserte motiver (det amerikanske flagget, tall, bokstaver). Men Johns + Munch fokuserer på senere verk, der han beveger seg mer og mer mot Munchs ekspresjonistiske arbeidsmetode. I Corpse and Mirror II (1974-74) gjør han den i utgangspunktet mekaniske krysskraveringen til noe kroppslig ved å referere til den gamle tegneleken Exquisite corpse. Hver strek er malt for hånd, og ingen er lik den andre. De til sammen seks panelene er speilvendte av hverandre, men med påfallende avvik. Bak strekene gjemmer det seg lag på lag med betydningsbærende elementer.

_MG_0003
_MG_0007
Utstillingens opprinnelige tittel er Inspiration and Transformation, og den kunstneriske arbeidsmetodens utvilking spiller en viktig rolle. Det er spesielt tydelig i neste rom, der man ser hvordan Johns gjentar ett motiv igjen og igjen (en Savarin-boks med pensler i, med utgangspunkt i en bronseskulptur han lagde i 1960), og stadig inkluderer nye elementer og teknikker. Ravenal utforsker for eksempel hvordan Munchs spesielle bruk av treplatetrykk, der årringene nærmest er hovedmotiv, påvirket Johns til å inkludere håndmalte årringer.

_MG_0010
I ett av de mer nedstippede trykkene dukker det opp et tomrom neders i bildet. Et tomrom som minner mistenkelig om…

_MG_0016
…Munchs knokkelarm i litografiserien Selportrett (1895).

_MG_0012For å eliminere all tvil inkluderte Johns Munchs initialer i et litografi fra 1981. Den første av to tydelige henvisninger til Munch i Johns arbeider.

_MG_0032
_MG_0036
_MG_0042
Hovedrommet er dedikert til Johns tre malerier Mellom klokken og sengen, oppkalt etter Edvard Munchs selvportrett fra 1940, som også er på plass. Det er også Munchs faktiske sengeteppe som figurerer i bildet, med mønsteret som kan minne om krysskravering. Hvordan de henger sammen, og hvordan Johns beskriver motivet som «en ting mellom to andre ting» anbefaler jeg å utforske på plass. Dette er en av de gangene du virkelig bør bruke audioguide og/eller lese katalogen. Ravenal har lykkes med å trekke betydningsfulle forbindelser mellom de to kunstnerne, utover de som allerede er kjent, samt de typiske «sex/død/sykdom»-motivene.

Utstillingen åpner for publikum i morgen, lørdag, og står til 25. september.

→ Experiencing the Jasper Johns + Edvard Munch exhibition with curator John Ravenal, which opens tomorrow at the Munch Museum.

Post comment

_MG_0125
Stadig nye lysflekker danser over vegger og gulv i stuene. Det tette løvverket utenfor gjør det ekstra fint.

_MG_0127
Jeg elsker disse dagene, der jeg har tid og ro til å gjøre alt. Eller ingenting.

_MG_0131
Tenker på at det vil bli litt lysere for hver dag i en ukes tid til, før det begynner å bli mørkere igjen. Men ikke for mye.

→ The June light is bouncing off the walls and floor of our livingrooms, a little brighter every day. At least for another week or so.

Post comment

_MG_0075
Jeg hadde akkurat avskrevet COS som et stivstoffet dustemerke som hater kvinnekroppen, da jeg kom over denne shortsen i myk, vasket silke. Med perfekt havblå farge og behagelig snitt. Dessuten ser den veldig fin ut på, det vi si når den ikke er like krøllete som en brukt serviett.

_MG_0091
Jeg tilbragte halve gårsdagen ved havet, og kjente hvordan sommeren liksom har tatt bolig i kroppen. Som om man skifter til et mykere, mer fregnete og gyllent sommerskinn. Jeg har helt slutta å gå med sminke, og håret har blitt blondere. Akkurat det kunne jeg klart meg uten, men hva skal man gjøre.

_MG_0008
_MG_0030
_MG_0024
Jeg har kjøpt meg skissebok og siennafarget tusj på Hay, og tegner meg gjennom sommeren. I går ble det skjærgårdsutsikt.

_MG_0034
Det er surrealistisk å ha det fint når grusommheten utfolder seg andre steder i verden. Jeg kjenner at jeg etterhvert har vanskelig for å ta ting inn over meg og det skremmer meg.

→ A summer day by the sea, wearing silk shorts from COS.

Post comment

_MG_0217
God mandag! Jeg er helt alene for første gang på en uke, og bruker tiden på å spise grøt i senga. Etterpå tenkte jeg å bade og lese på en eller annen øy, men først skal vi kikke på et lite eventyr vi fikk klemt inn mellom all strand- og terrassehenginga forrige uke.

Jeg hadde på forhånd googla meg frem til at det skulle finnes en rosa sjø rett i nærheten av dit vi skulle. På plass fikk vi vite at den heter Laguna Rosa, og er stengt for offentligheten. Men så fikk vi tips om at det skulle finnes et hull i gjerdet, bestilte en taxi og forklarte hvor vi skulle. Sjåføren snakka ikke så mye engelsk, og vi var litt usikre på om han skjønte hva vi mente, men da vi gikk ut av bilen sto vi rett utenfor en stor åpning i nettingen.

_MG_0214
På avstand speiler sjøen himmelen og ser melkeblå ut.

_MG_0068
Men fremme ved bredden kunne vi konstatere at den visst er rosa. Skikkelig rosa!

_MG_0199
_MG_0179
Så rart og vakkert. Sjøen er egentlig et saltutvinningsanlegg, det er saltet som gjør vannet rosa, og omgivelsene helt døde. Ikke et levende vesen å spore noe sted.

_MG_0074
Først bare vassa vi rundt og kikka. Jeg tok alle bilder med tre ulike lukkertider fordi jeg ikke stoler på lysmåleren i kameraet og det var alt for lyst til å se skjermen ordentlig og jeg på ingen måte ville risikere å miste noen motiver.

_MG_0067
Bunnen består av skarpe saltkrystaller, men jeg var rutinert nok til å ha med mormors badesko.

_MG_0105
Langs sjøen er det små leirehull, med leire som visstnok er veldig bra for huden. Vi smurte oss inn med stor innlevelse.

_MG_0087
Kan opplyse om at det var meget morsomt. Akkurat da alle var dekket i slimete leire fra topp til tå hylte jeg «herregud, dette hadde blitt et dritbra instagrambilde!!» og tvang en til å vaske seg på hendene og fiske frem telefonen min. Det ble ganske bra.

_MG_0144
Etter et kvarters tid vassa vi ut i sjøen for å vaske vekk leira. Vannet her er saltere enn i Dødehavet, så man skal absolutt ikke være lenge uti, og man bør ha med ferskvann på dunk til å skylle seg med etterpå. Det hadde vi seff, for vi er dødsrutinerte.

_MG_0157
Etter skylling, tørking og panikkpåføring av solkrem satte vi oss i vannkanten og hadde en liten piknik.

_MG_0207
Det var det lille eventyret! Er du noen gang i Torrevieja eller omegn vet du hva du bør gjøre. Huden vår ble forresten veldig myk og glatt.

→ Spent last week in a Torrevieja suburb and took a day to visit Laguna Rosa, the pink salty lake. So much fun!!

Post comment

I går tok jeg et ettermiddagsfly fra alt det søvnige, identiske og landet i den helt ekte byen Oslo, med narkiser og tiggere og folk som skal et sted, det er nok første gang jeg har frydet meg over å gå over Jernbanetorget.

Jeg har hatt en kjempefin uke, med overveldende avslapping sammen med to mennesker som er veldig viktige for meg. Det er smart å starte sommeren med en ordentlig ferie, vekk bort, for å sjokkstarte feriemodusen. Så kan man komme tilbake og fremdeles ha ferie, men med en slags gnist og tilfredshet som setter mindre press på resten av sommeren.

Og for en luksus det er nå, å ha tid sammen med Lars i Oslo, ta båten ut til Hovedøya, finne den beste spotten, spise Deli-salater og skoleboller og ha Morgenbladet-quiz der begge er på samme lag. Trærne har blitt mindre irrgrønne enn de var da jeg dro og syrinen er død, men straks blomstrer jasminen og hele sommeren ligger foran oss.

Post comment