22. juli kjørte vi varebilen til pappa ned til Larvik og inn på Danskebåten, jeg satt i passasjersetet og leste gjennom twittermeldinger fra for fem år siden og gråt stille. Da sola var på vei ned kjørte vi ut i det flate landskapet på Nord-Jylland.
Hit: til Gamle Vraa Slotshotell.
Vi fikk et rom øverst i det ene tårnet. Jeg leste meg opp på hotellets historie og lærte at ble oppført allerede på 1600-tallet, men at tårnene kom til i 1972. Hrm.
Morgenen etter var det frokost i jaktstua. Det var sølvtøy og massive lysestaker og serveringsklokker og hvite duker, men maten var såvidt middelmådig. Det går igjen i det meste av driften; det ser fint ut, men servicen og fasilitetene tilhører et dårlig hotell. Så er det heller ikke så dyrt å bo her.
Etter frokost gikk vi litt rundt i hagen.
Alt var grønt og vått etter nattens regn.
Vi sjekka ut stuene i hovedbygningen, som er ganske fine, men tilsynelatende ikke brukes til noe som helst.
Så begynte jakten. Vi kjørte rundt og oppsøkte antikksjapper, kikka på gamle danske lamper og vaser og kuriositeter og forkasta ting etter ting. Kjøpte til slutt en stikling av en dame på et loppemarked.
Rundt lunsjtid dro vi til Løkken.
Og kikka på stranda.
Og i antikksjappene.
Jeg kjøpte en rabarbrakjærlighet på Bolcheriet. Mmmm.
Etterhvert ble det varmt, og vi gikk for å bade. Strendene her er sjukt fine, men ingen er så fine som Tornby strand, lengst nord, der vi vanligvis er hver sommer.
På ettermiddagen returnerte vi til hotellet, ba om et nytt rom (bor ikke på slottshotell for å sove i et rom som er bygget på 70-tallet liksom) og plasserte stiklingen i vinduskarmen.
Chilla litt før vi kjørte til Aalborg for å spise middag på en italiensk restaurant som var ganske bra, og så var den første dagen slutt.
→ Swimming and antique shopping in the north of Denmark.
Det er tilsynelatende et evig dilemma dette med fysisk vs kjemisk filter i solkremer; det eneste som er garantert trygt er de fysiske, men de kan til gjengeld gi ujevn solbeskyttelse, hvilket er grunnen til at EU har påbudt produsenter å bruke kjemiske i tillegg (EDIT: Dette stemmer ikke. Fysiske filtre anses også som trygge og er godkjente av EU). Dessuten er det ikke sikkert alle kjemiske filtre er skadelige, undersøkelsene er ikke entydige nok ennå. Sola i seg selv er jo iallefall skadelig, så hva er egentlig verst: kjemiske filtre, eller å risikere dårligere beskyttelse med fysisk filter? I tillegg er kroppssolkremer med kun fysisk filter vanskelig å få tak i. Osv osv. I ansiktet, der jeg bruker solkrem hver dag, holder jeg meg til kun fysisk, men når det kommer til sommeren og hele kroppen må smøres faller jeg ofte tilbake på de kjemiske.
I år ble det Rudolph Sun som stakk av med seieren, med en faktor 30-solkrem som i alle fall er laget av trygge, naturlige ingredienser, og inneholder tre ulike kjemiske filtere, alle klassifisert av EU til å ha lav helserisiko. I tillegg har den mange gode kvaliteter; den er svært lett å fordele, trekker raskt inn, og gjør ikke huden klissete, snarere myk og gjennomfuktet. Lukter svakt av agurk og er på alle måter behagelig å smøre seg inn med.
Rudolph Sun er, i motsetning til Rudolph Care, ikke øko-sertifisert, fordi kjemiske solfiltre ikke kvalifiserer til sertifisering. De inneholder likevel 71 % naturlige ingredienser, og 21 % økologisk dyrkede ingredienser. Dessuten: Ganske lett tilgjengelig, ettersom Rudolph vinner priser og popularitet stadig vekk. Jeg kjøper mine på Gardermoen for 189 kroner. Et godt alternativ mens vi venter på den perfekte, garantert trygge solkremen.
Denne uka har Oslo vist seg fra sin beste sommerside og det finnes faktisk ikke noe bedre. Jeg har brukt den til blant annet å spise luxete frokoster hjemme.
Bade på Bygdøy med Lars og på Sørenga med broren min.
Leke dino-fly-leken.
Spise reker under et tre på Lindern og sitte ute hele kvelden.
Husk å se på denne baben på sommeråpent i kveld! Nå drar vi til Danmark!
→ Summer in Oslo at it’s best.
Produktspons
Jeg er inne i min beste hudperiode; når saltvannet og sola gjør sitt, fregnene erstatter sminke, og alt jeg trenger er fukt og litt eksfoliering en gang i blant. Og solkrem selvsagt – har gjort kål på fire tuber så langt i sommer. Litt ekstra tar jeg meg dog tid til, det er jo alltid gøy. Mitt beste produkt akkurat nå er et serum jeg egentlig ikke trenger, men som gir superfin glød til ellers usminka hud: Get up and glow fra Oskia.
Jeg har testet en del Oskia-produkter de siste månedene for en nettbutikk ved navn Spashop, som spesialiserer seg på avansert økohudpleie (de fører blant annet mitt favorittmerke, Ling, som eneste i Norge så vidt jeg vet). Intrykket jeg har av Oskia er jevnt over godt, men jeg har ikke blitt overveldet av noen av dem; rensen er for eksempel deilig, og huden min elsker den, men den er vanskelig å få av og krever en hel liten prosess som jeg ikke gidder å gå gjennom mer enn et par dager i uka. Get up and glow er derfor den soleklare favoritten.
Ikke at det bare er til pynt, dette serumet. Det er fullt av hyaluronsyre og antioksidanter, i tillegg til lysreflekterende pigmenter. Det har et perlemorsaktig skimmer i seg, og gir inntrykk av jevnere, glattere hud; hyaluronsyren «plumper» opp huden med fukt, mens antioksidantene beskytter mot ytre påvirkning. Jeg prøver å bli flinkere til å bruke antioksidanter nå som jeg har blitt… gammel… neida. Men jeg har tro på at det kan motvirke ytre skader på huden over tid, sammen med SPF. Det jeg liker best er likevel at jeg kan gå helt uten sminke, og likevel føle meg ikke bare ok, men skikkelig bra. Dette er altså ikke produktet for deg med studentøkonomi som må skrape sammen til neste produkt, men hvis du liker luksuriøs hudpleie og å teste nye ting er det et godt kjøp.
Minus: det har en del parfyme i seg. Hva skal huden med parfyme?
→ Really loving the Get up and Glow serum by Oskia this summer; skin looks great even with no makeup on. Ah, summer.
Vi er tilbake i Oslo etter noen rolige dager på kysten rundt Kragerø. Først litt på hytta med svigers, grilling, lesing, vandring i byen.
En natt på Skåtøy med venner, i hagestua med peis og gode viner.
Så ut på sjøen, med båten til mamma og pappa. For 17 år siden kjøpte de sin første og siden har alle somre betydd båtferie. Sovne og våkne til bølgene som suser og dupper.
Vi la til på en holme og tok livet med stor ro.
Jeg henga meg til mine favorittaktiviteter; bade, ligge på dekk og lese Lydia Davis.
Ny natt, ny havn. Etter et par dager returnerte vi til Kragerø for å henge med tantebarn og antikkshoppe og det var den lille Norges-ferien.
→ Norwegian summer in the archipelago.
En gjeng.
En lunsj.
En død krabbe.
En nudiststrand.
En fin stein.
Et feriepar.
En av kveldene hadde vi booka bord på en strandrestaurant og denne gjengen var i topp humør.
Vi spaserte forbi kaktuser og palmer ned mot byen.
Hit! Så fint.
Kidsa lekte i sanda mens vi drakk sangria og studerte menyen.
Dør så søt <333
Satt med tærne i sanda, spiste paella og bestilte cava-sangria som kanskje ikke er det beste i verden men ikke så langt i fra.
→ Paella and sangria at the beach in Calella de Palafrugell.
Vi rakk å sette plantene på plass og fylle vasene med blomster fra mammas hage, se litt serier i regnet, samle et anseelig antall nydelige folk til bursdagsfest, rydde opp igjen og spise helgefrokost på en tirsdag.
Nå tømmer jeg vasene og setter plantene tilbake i vannbaljer, pakker om kofferten og drar til Kragerø for litt norsk sommer.
→ Home for five seconds, next up Kragerø!
Her er den, den lille fiskerlandsbyen vi bodde i. Calella de Palafrugell, rett sør for Frankrike på Costa Brava-kysten, i Catalonia. Det er ett av de tre vakreste stedene jeg har besøkt, sammen med Amalfi-kysten og Seychellene. Klart, turkist vann, bratte steinbrudd, enkle murhus i hvitt og mørk blå.
Landsbyen er kantet med små bukter, noen med sandstrender, andre med klipper og runde steiner. Steinbuktene må man klatre ned til i små trapper støpt inn i fjellet, som plutselig ikke er der lenger.
Nå i ettertid glir dagene litt i hverandre, men vi lå mest på steinhyller og byttet på å lese og å hoppe i det klare vannet.
Jeg sporta babe-badedrakta mi (fra Asos) som er veldig kjekk fordi man kan knyte på seg midje, men litt upraktisk siden den blir helt gjennomsiktig hvis man bader i den.
Neste år blir det to uker istedenfor én.
→ Memories of salty rocks and clear, turquoise sea at Costa Brava.