Yearly Archives: 2017

God jul!

5 Comments | Post comment

Jeg har forlatt den sparsomt julepyntede leiligheten min (teller denne helleborusen jeg fikk av mamma?) og inntatt pikerommet som er svampmalt i min favorittfarge mintgrønn. Snart skal lillebror og jeg pynte treet og så er det vel jul på ordentlig. Har ikke så mye julestemning foreløpig, men jeg koser meg. Jeg legger alltid dekadente planer for juleferien, jeg skal ta lange bad, gå i pysj hele dagen, omhyggelig lakkere neglene røde, lese en bunke med bøker og kanskje skrive litt mens jeg spiser konfekt og drikker portvin. Vi får se hva det blir til. Ønsker alle en fin feiring, snakkes om noen dager.

Post comment

Pond

14 Comments | Post comment

Noen bøker må man lese så fort som mulig, man bare må se hva som skjer videre, hvordan det går med karakterene. Pond er ikke en sånn bok. Det har tatt meg mange timer med konsentrert lesing å komme gjennom den, men det er likevel en av de beste bøkene jeg har lest i år. Kanskje den beste.

«I feel quite at a loss for about ten minutes and it’s a sensation, I realise, that is not entirely dissimilar to indifference. So, naturally, I handle it rather well.»

Pond er Claire-Louise Bennetts første utgivelse, en samling korttekster fra 2015, der alle eller de fleste handler om samme kvinne. Hun bor alene i et hus hun leier på landsbygda, og i de ulike korttekstene utforskes tingene rundt henne i vanvittige tankerekker om alt og ingenting. Bennett formulerer seg veldig uvanlig, liksom komplisert og enkelt på en gang, og setningene renner av gårde uten komma og ender ofte opp et helt annet sted enn de begynner. Hvis tankene begynner å vandre mens man leser faller man helt ut og det man leser virker meningsløst, man blir nødt til å lese alt om igjen og da skjønner man at det tvert i mot er like essensielt som tannpasta. På samme måte som jeg er glad jeg slipper å legge meg uten å pusse tennene hver kveld er jeg glad jeg slipper å leve uten å ha lest denne boka. Den er snodig, skarp, fryktelig morsom og sann på en måte bare litteratur kan være.

«Sometimes a banana with coffee is nice. It ought not to be too ripe – in fact there should be a definite remainder of green along the stalk, and if there isn’t, forget about it.» Slik åpner en av de første tekstene, som fortsetter med å beskrive noe jeg kjenner meg så godt igjen i at man nesten kan begynne å gråte:

«A splendid deep wide sill with no wooden overlay, just the plastered stone, nice and chilly: the perfect place for a bowl. Even a few actually, a few bowls in fact. The sill’s that big it can accommodate three sizeable bowls very well without appearing the least bit encumbered. It’s quite pleasant, then, to unpack the pannier bags and arrange everything intently in the bowls upon the sill. Aubergine, squash, asparagus and small vine tomatoes look terribly swish together and it’s no surprise at all that anyone would experience a sudden urge at any time during the day to sit down at once and attempt with a palette and brush to convey the exotic patina of such an irrepressible gathering of illustrious vegetables, there on the nice cool windowsill.»

Faktisk mener jeg å huske at flere minutter av bryllupstalen som en gang ble holdt for meg handlet om hvordan jeg kjøper frukt og grønt på Grønland og arrangerer dem i ulike boller på kjøkkenbenken. At jeg en gang måtte legge avokadoene i kjøleskapet hvilket gjorde ham irritert for da modner de jo ikke, så jeg måtte forklare at det var fordi de ikke passet i noen av bollene og da sluttet han å være irritert. Det var en nydelig tale.

Visse setninger krøller seg så flott i øregangene at jeg ofte har gått og tenkt på dem i dagesvis: «(…) regrettably I don’t think my first language can be written down at all. I’m not sure it can be made external you see. I think it has to stay where it is; simmering in the elastic gloom betwixt my flickering organs.» Simmering in the elastic gloom betwixt my flickering organs. Betwixt my flickering organs? For et flott språk engelsk er. Jeg er misunnelig.

En annen favorittekst, kalt «Finishing touch» handler om at hun planlegger og deretter arrangerer en liten fest: «I think I’m going to throw a little party. A perfectly arranged but low-key soirée. I have so many glasses after all. And it is so nice in here, after all. And there’ll be plenty of places for people to sit now that I’ve brought down the ottoman – and in fact if I came here for a party on the ottoman is exactly where I’d want to sit – I’d want to sit there, on the ottoman.»

Noen ganger plukker man opp en bok på akkurat riktig tidpunkt. Jeg har lest Pond samtidig som jeg selv har opplevd hvordan det er å bo alene for første gang i livet, lagd nye tradisjoner rundt den; på lørdager går jeg alene til Kaffebrenneriet i Frognerveien, den ved Odinsgate, mitt første hjem, og spiser et stykke quiche som jeg spiser mens jeg leser. Helst vil jeg bare sitere hele boka, men det kan jeg jo ikke, så her kommer et siste sitat og en innstendig oppfordring om å sette seg på venteliste på biblioteket (den kom på norsk i år, og det er sikkert en god oversettelse, men les den likevel på engelsk):

«So even though it sometimes feels as if one could just about die from disappointment I must concede that in fact in a rather perverse way it is precisely those things I did not get that are keeping me alive.»

(Takk til Eline Lund Fjæren for tips!)

Post comment

2017 har blant annet vært øyekremens år, jeg har testet og forkastet, fått utslett og funnet favoritter. Én av dem skrev jeg om her, og den andre fant jeg på flyplassen i Helsinki i august. Pure dew drops fra finske Lumene er en fuktgivende øyekrem i gelform. Den er parfymefri og inneholder kildevann, glyserin, vitamin B5 som tiltrekker seg og holder på fukt, og bjørkesevje. Usikker på om det egentlig har noe for seg, ifølge Lumene skal det bidra med fukt, men hva vet jeg.

Det jeg derimot vet er at jeg har brukt denne hver eneste dag siden jeg kjøpte den, fordi den faktisk får området under øyet til å se friskere og våknere ut, den skaper null irritasjon (foretrekker øyekremer uten aktive ingredienser, det gir meg som regel røde flekker), og er veldig behagelig i bruk. Dew drops er et veldig godt navn, det beskriver liksom opplevelsen av å bruke produktet. Fukt. Mmm.

Apropos øyekrem så har jeg visst endelig funnet min nisje i bloggverdenen – jeg er nominert i kategorien årets beauty-influencer i det som nå heter Vixen Influencer Awards. Rått. Hvis du vil stemme, feks på meg, kan du gjøre det her.

Post comment

Pastel

5 Comments | Post comment

Div sponsa ting på denne kroppen

Dere lurer nok veldig på hvordan jeg ser ut som dagen. Ja. Det kan jeg tenke meg at dere gjør. En dag så jeg for eksempel sånn ut. Det var den dagen temperaturen plutselig gjorde et ti graders-hopp, og all snøen havna i en svær, grå dam nede i Pilestredet, jeg benyttet sjansen til å gå med bare ankler for siste gang i år. For å matche de bare anklene tok jeg på kun pastellfargede klær og en parfyme som lukter dyrt godteri, og dro til Nighthawk Diner i Bygdøy Allé for å spise lunsj med Julie og gjøre opp for at jeg bare fikk i meg chips og rødvin til middag dagen før. Ganske lite chips og mye rødvin, jeg sov veldig dårlig etterpå og det ser man kanskje. Men jeg må si at jeansene er fantastiske, det er en veldig bra passform på gang her, dessverre ser det ut til at de nå, etter en vask, begynner å vide seg ut på ustrategiske steder. Grunnen til det litt snodige lunsjstedvalget var at Julie fikk betalt for å teste menyen før de åpna, jeg fikk i alle fall gratis pannekaker, de var veldig gode. Et smart klestriks jeg liker er å la alle plaggene man har på seg ha forskjellig farge, så lenge ingenting matcher, matcher alt. Enten det, eller monokrome strømpebukse/skokombinasjoner. Synd man bare kan gå i termodress nå.

Kåpe fra Dagmar (sponsa), genser fra Studio Bazar, veske fra A.T.P. (lånt), jeans fra Jeanerica (sponsa), sko fra Puma.

Post comment


Før jeg tok avgjørelsen prøvde jeg å forestille meg hvordan et annet liv kunne se ut. Først og fremst: Hvor skulle jeg bo? Jeg trives dårlig med å være rotløs, og fikk panikk av tanken på å måtte bo i en koffert i ukevis. Aller helst ville jeg jo bo alene, fantaserte om å finne en liten leilighet i favorittområdet mitt i byen, på Fagerborg, kanskje en hybel i en av byvillaene bak Stensparken, leie av en snill gammel dame, kanskje med katt, og en uke etter bruddet var det akkurat det jeg fant. Var på visning søndag, skrev kontrakt mandag, flytta inn tirsdag. Jeg husker følelsen da jeg så opp fra adresseanvisningen i telefonen og opp på huset foran meg og skjønte at det var dit jeg skulle, jeg tror jeg lo for meg selv da jeg åpna smijernsporten. 27 kvadratmeter, møblert med enkeltseng, et litt klossete furubord, en fin, gammel kommode og noen ikke så fine stoler. Siden har jeg gradvis gjort det mitt.


Det var selvsagt gøy å innrede en svær, nydelig leilighet med dyre møbler og design-lamper, men det er egentlig tilsvarende gøy å innrede trangt og billig. Se hva man kan få til liksom. Hittil har jeg dekonstruert en kunstbok for veggfyll og bytta ut stolene med noen gamle, hvitmalte jeg fant på Finn for 150 kroner. Venter fremdeles på det perfekte bordet, i mellomtiden gjemmer jeg furua under en duk. Hvis noen har et gammelt, rundt trebord stående, helst ikke mer enn 1 meter i diameter, rop ut.


Det er fremeles litt tomt og uferdig. Gulvet i grå linoleum må dekkes, en større seng hadde vært nice. Da jeg flytta ut tok jeg med meg litt kunst, Eileen Gray-kopien og det orientalske teppet.


Lenestolen fikk jeg gratis! Jeg lagrer autosøk på det jeg ser etter, ser gjennom treff hver morgen, ofte i ukevis før riktig ting dukker opp. Denne fant jeg derimot med en gang, og henta samme dag som jeg flytta inn. Det er litt trangt, men jeg har en ommøbleringsplan.



Sånn ser det ut, foreløpig. Anse dette som førbilder.

Post comment

I samarbeid med YME Art Posters

Min strålende venn Heidi har nettopp lansert runde to av prosjektet YME Art Posters, som presenterer en blanding av etablerte og fremadstormende kunstnere i plakatform. Hver kunstner bidrar med ett verk som printes i 50 x 70-format og selges i begrenset opplag og tidsperiode for 500 kroner. Denne gangen er blant annet Marianne R. Arnesen med, som jeg eier/eide to malerier av (dette og dette). Jeg falt for dette fotografiet av Jody Rocag, som fortjener en ordentlig ramme men som jeg foreløpig har hengt opp med maskeringsteip over enkeltsenga mi. En skikkelig bra måte å fylle veggene på for en rimelig penge! Sjekk ut hele utvalget her.

Post comment

Jeg har en bunke av boka mi liggende, og tenkte kanskje noen av dere hadde lyst til å kjøpe en for en snill pris? Til dere selv eller en dere er glad i som har lyst til å lære å lage digge såpestykker, den beste oljerensen, verdens beste leppepomade og effektive ansiktsmasker. Send en mail til majahattvang(a)gmail.com for å bestille bok med personlig hilsen for 315 kr!

Fredag ettermiddag har Studio Bazar et lite juleevent i butikken, med rabatter og gløgg og kos. Jeg er der mellom 18 og 19 og signerer bøker, kom gjerne innom! Har du allerede kjøpt bok og vil ha den signert er det såklart lov. Håper vi ses!

Post comment

Kanskje nettopp fordi jeg trodde november kom til å bli så grusom var det over før jeg visste ordet av det, har fått sol i øynene nesten hver dag og nå er jeg heller litt stressa over at det plutselig er desember. Omstiller meg til jul og huker av ting på to do-lista. I mellomtiden har jeg endelig landa i dette nye livet, alt blir bra, det visste jeg jo.

Jeg får sikkert ikke så mange julegaver i år, men det er jo lov å ønske seg noe. Hvis jeg må velge én ting tror jeg jeg går for en fin høyttaler, nå hører jeg på musikk fra macen og det går faktisk ikke an. Dessuten god olivenolje, det trenger man, men jeg prioriterer heller glass med prosecco på Kunstnernes hus. Ullsokker, fine, digge ullsokker, COS har mange bra nå. Nattkremen fra Exuviance som jeg elsker, men heller ikke tar meg råd til. Og en silkepysj, sort, klassisk, til å gå med hver dag og en og annen natt. Samt 1 milliard kroner! Skal bygge toglinje fra Oslo til Karibien.

Post comment

Sponset produkt

En konsekvens av å blogge og dermed stadig produsere nye innlegg er at man blir litt redd for å gjenta seg selv. Det igjen kan nok føre til at jeg noen ganger går litt fort fram og skriver litt for inneforstått om ting, som bruk av syre i ansiktet. Jeg er jo veldig fan av det, og proklamerer det gjerne, men det er jo sånn at man skal være litt forsiktig med syrer. Det er jo sterkt, alles hud er forskjellig, man reagerer ulikt og man blir vant til produkter over tid.

Du kan flasse. Du kan bli tørr og sår. Huden blir mer sensitiv for sol. Man skal med andre ord bruke syre med omhu, og akkurat hva som passer din hud vet jeg ikke. Men noen tommelfingerregler er: Gå forsiktig fram. Stopp bruk ved negative reaksjoner. Ikke bland flere syreprodukter på en gang. Og hold deg til en eller et par ganger i uka, gjerne på kveldstid. Etter min mening skal et syreprodukt gi gode resultater etter første gangs bruk, hvis ikke er det ikke noe å ha.

Et nytt favorittsyreprodukt hos meg er Glycolic Fix Nights Pads Extreme (puh) fra Nip+Fab. De skal forbedre hudkvaliteten og er dynka i en god blanding av syrer, først og fremst glykolsyre (5%), samt salisylsyre, melkesyre og hyaluronsyre (fukt!). Instruksjonene sier at man skal dra disse over hele ansiktet fra 1 til 3 kvelder i uka, men jeg bruker dem litt annerledes. Jeg har dem aldri i hele ansiktet, men bruker dem til å punktbehandle områder som trenger det. De kan, uten spor av tvil, redusere levetiden til en kvise drastisk. Jeg bruker dem også hvis jeg barberer meg for å unngå inngrodde hår, dette er kanskje mitt beste tips noen sinne: syre mot inngrodde hår. Det tar knekken på dem. 10 % melkesyre (lactic acid) funker best for meg, men disse gjør også susen. Ett siste tips: Klipp padsene i to, så varer boksen dobbelt så lenge.

Post comment