Monthly Archives: juli 2017


I 1906 igangsatte skipsbyggeren Ricardo Ramos Cordero byggingen av en stor, flott bygård midt på Plaça de Lesseps nord i Barcelona. Han installerte seg selv og familien sin i den spesialinredede hovedleiligheten som strekker seg gjennom hele byggets tredjeetasje. Litt over 100 år senere bestemte vi oss for å tilbringe litt av sommerferien her. Fordi sånn fungerer samtiden.


I dag eies leiligheten av en arkitektfamilie, som bor i den ene halvdelen, og leier ut den andre på AirBnB. De har restaurert veggflisene, silketapeten, de gullbelagte stukkoveggene, all sjuk stukkatur i taket, og alt fremstår som det gjorde da Ramos-familien bodde her, pluss slitasje. Mellom de to delene, som hver består av rom på rom på rom, har de satt inn glassdører, og man kan fritt bevege seg mellom de to delene. Ikke at man trenger mer plass.


Da vi kom frem ble vi vist inn av en av sønnene i familien, og etter en liten rundtur endte vi opp i stua deres, som er innredet med inspirasjon fra muslimsk arkitektur; gulldekor, kupler og søyler overalt. Faren i huset kom med vannmelon og viste gamle bilder av huset fra en ringperm, spilte for oss på flygelet sitt. Moren kom innom og fortalte om da Wim Wenders ville bruke maleriene hennes i filmen han spilte inn der. Faren pekte ivirg på et bilder av Blake Lively, Pedro Almodovar, Penelope Cruz tatt i samme rom som vi sto i. Hva er dette, tenkte jeg. Har jeg havnet i en drøm. Det hadde jeg visst.


Detaljene overalt, jeg gikk for det meste rundt og kikka på ting.


Vi bodde i den opprinnelige kvinnedelen av leiligheten; soverom, baderom, omkledningsrom og en salong for familiens kvinner. I dag er det gjort om til store stuer, kjøkken og mindre soverom, og møblert med modernistiske designklassikere som familien har samlet på seg de 30 årene de har eid leiligheten.




Her sov vi godt. Takvifte > air contidion.



Frokosten spiste vi i hagen eller den store glassverandaen på fremsiden av bygget. Kaffe, frukt, loff og syltetøy fra sjappa rundt hjørnet.



Badet har original marmorinnredning. Drømmen.



Vi satt i hagen med basseng om ettermiddagen og leste og drakk litt vin. De hadde flere katter og en skilpadde uten navn som løp kjempefort og bet oss i tærne. En gang i blant kom noen innom en tur for å sjekke hvordan vi hadde det, snakke litt om tennis og politikk og arkitektur. Faren viste oss en video fra 70-tallet der kona hans var modell for Salvador Dali og fortalte om hvordan han kom over stedet, og hvordan vegger og tak var dekket av skitt da han kjøpte det. Tenk dere følelsen av å gni en klut mot veggen og se hva som lå under.


Det var julivarmt og klamt og jeg gikk i tynn silkekaftan fra Rodebjer hele oppholdet.


Saklig. Dette er en peis. Vil du også bo her? Her er AirBnB-annonsen.

→ When researching places to stay in Barcelona I stumbled across what looked too good to be true; a gem of a huge art nouveau apartment on AirBnB. It turned out to be even better in real life. I’ll let the pictures speak for themselves, but here is the link to the listing.

Post comment

Home

2 Comments | Post comment


Lørdag ettermiddag kom vi hjem til et varmt Oslo, og det er faktisk ingen andre steder jeg vil være nå. Sitter i diamond-stolen og spiser jordbær og jobber litt, bader på Sørenga, går kveldstur i sola. Det kommer masse bilder fra Spania, jeg ville bare titte innom i real time først.


I mellomtiden kan du jo lese andre ting jeg har skrevet. Har laget en del fine blogginnlegg for Pureskin denne måneden, blant annet en film med en oppskrift fra boka mi, en sminkesak der jeg lufter min nyfunne kjærlighet for krem-bronzer, og en sak om havsalt som jeg fikk inspirasjon til i Spania. Og her er et sommerintervju jeg gjorde med Min mote tidligere i sommer. Og! Melk & Honning gjorde et SMS-intervju med meg da jeg var i Spania, der jeg snakker litt om boka mi (som går i trykken snart!!!). Les det her. Snakkes snart igjen!

Post comment


Vårt eneste mål med den ene hele dagen vi hadde i Barcelona var å besøke Barcelona-paviljongen. Den lave, langstrakte bygningen ble tegnet av Mies van der Rohe for Verdensutstillingen i Barcelona i 1929 og er et høydepunkt i modernistisk arktitektur.


Paviljongen ble revet etter utstillingen, men da man innså den arkitektoniske betydningen av verket ble det gjenreist i nøyaktig samme materialer som originalen; glass, stål og svære, luksuriøse steinskiver i onyx, marmor og travertin. Den sto ferdig i 1986, på samme sted som den gamle.


Det koster fem euro å komme inn, og så kan man gå rundt som man vil. Det var oss og en gjeng hippe, japanske turister med tripod, kamerastativ og liveblogging. Følte meg hjemme :—)


Rommene er åpne, og man ser hele tiden ut og tvers gjennom, på omgivelsene innrammet av den stramme konstruksjonen.


Den ikoniske Barcelona-stolen ble designet spesielt for bygningen.


Elsker den lange travertin-benken som går i ett med gulv og vegger. Det er et fredelig sted, satt her og bare titta ut i lufta en stund.


Så fint dag. Det var jo midt i juli, men nesten ikke folk. Så mye chillere enn å stå to timer i kø for å se Güell-greier.

Post comment

Vi fløy tidlig torsdag morgen, landa i Barcelona rundt 11, varmen sto mot oss idet vi gikk av flyet. Etter en knotete biltur ble vi vist inn i marmoroppgangen til leiligheten vi hadde booka til prisen av et middels dyrt hotellrom, og skjønte at det var vår oppgang, ikke hele bygården sin, og at det som så helt rått ut på bildene var enda mer psyko i virkeligheten, et lite palass. Vi spiste frokost i hagen, gikk på restauranter etter anbefalinger fra venner (Bar Brutal var klart best), besøkte Barcelona-paviljongen og gikk fra rom til rom i den enorme leiligheten vår og bare stirra. Etter to dager kjørte vi videre mot Costa Brava, jeg har fylt to minnekort og hele macen min med bilder, og jeg er for opptatt med å bade og samle sol og spise blekksprut til å gå gjennom alt og sette sammen innlegg, men det kommer. Masse. Følg med på Instagram så lenge, er ganske aktiv der. Vanskelig å la være, alt er så fint hele tiden.

Post comment


Forrige torsdag henta vi bilen til foreldrene mine og kjørte ut til Nesøya for å besøke Heidi. Vi spiste reker, drakk god vin og satt ute under varmelampene. En stor frosk hoppa opp på terrassen og sto helt stille mens vi tok bilde av den. Jeg sovna under et pledd.


Neste dag spiste vi frokost ute og pakka sakene igjen. Jeg sikla litt på betongveggene, huset ble tegnet av Geir Grung i 1969.


Etter fire timer i bil kom vi til Kragerø.


Det var sol og varmt og vi spiste lunsj på et lite italiensk sted som har dukket opp i et smug.


Bestilte burrata og sjøkreps og alt var veldig godt.


Bada morgenbad og ettermiddagsbad i hyttebadedrakta mi, en gammel Wolford fra 90-tallet, begynte på Voldens historie og kom ikke helt inn i den. Tenk at Lars tok dette bildet uoppfordret uten at jeg la merke til det en gang, flink bloggemann :—)


Plutselig var vi i Sandefjord, på en øy ut mot havet. Her har jeg vært nesten hver sommer siden jeg var syv. Det regna litt men vi satt under tak og drakk aperol og spilte spill og snakka om hvilken grønnsak vi ville vært.


Jeg koste med hundene. Masse.


Månen var stor og rød over horisonten søndag kveld, og da det ble mandag tok vi båten inn til gjestehavna. Tirsdag våkna jeg som 27åring, mamma lagde pannekaker til frokost på det lille båtkjøkkenet sitt og etter moules-frites-lunsj kjørte vi hjem igjen. I dag har jeg vært på Politihuset og etterlyst passet mitt som aldri kom, jeg har fått sti på øyet og vi må opp tidlig i morgen, men så kom passet i posten og i morgen er vi i Spania. Snakkes derfra.

Post comment

Sponsa behandling


Hei fra Sandefjord! Etter en natt på Nesøya, to i Kragerø og én på en øy i Sandefjordsfjorden har vi lagt til med båt i gjestehavna inne i byen. Rett før vi dro var jeg endelig innom Gevir og tona håret, etter at timen min ble utsatt tre ganger. Havna hos Daniele som jeg aldri har vært hos før og var derav ganske nervøs, men det ble akkurat som jeg ville ha det: litt mørkere, beige skittenblond, ikke for grått og ikke for gyldent. Takk Daniele!


Kjørte av gårde i mitt beste sommerferieantrekk: t-skjorte fra Weekday, skjørt fra Maje og sko fra COS som jeg er veldig imponert over at ikke har falt fra hverandre. Har gått med dem hver dag i to somre og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten.


I morgen kjører vi tilbake til Oslo for å pakke om og feire litt. Jeg blir 27! Tenk at det er ti år siden jeg var 17 og hang rundt i bitte små skjørt og snek meg inn på klubber? Liker meg heldigvis bedre nærmere 30 enn 20 *skuer mot horisonten*

→ Dyed my hair a darker shade of beige blonde, very pleased. Also I turn 27 tomorrow.

Post comment




Jeg har vært et par dager på hytta, med mormor og morfar og kusiner med mann og hund. Her har jeg vært hver eneste sommer hele livet, unntatt i fjor, så i år prøver jeg å ta igjen litt. Her er alt som det alltid har vært, vi spiller bingo med spillsettet som oldemoren min har kjøpt, tar båten ut til den samme øyknausen som alltid, drikker kaffe av våre faste kopper (dvs jeg lånte mamma sin, og har allerede fått høre det), spiser brødskiver med bringebærsyltetøy som mormor har laget av bær fra morfars bringebærbusker. Jeg skrev dette i går, da vi var tilbake i byen, men nå har vi allere dratt videre på en liten hytteturné. Oppdateringene blir nok mer sporadiske fremover. God sommer!

Post comment

Produktspons


Lovlig sent, jeg innser det, men jeg har venta på å teste en ny før jeg skrev dette innlegget. Men vi begynner med en gammel kjenning, denne fra Derma e, som jeg alltid bruker i ansiktet. De har nylig oppdatert den litt, med nytt design (til høyre), og en litt annen formula. Jeg synes konsistensen er litt glattere og fuktigere på en måte, og den har fått en litt oransje lukt som jeg tror kommer av at de har tilsatt c-vitamin. Litt irriterende. C-vitamin er bra det, men jeg vil ikke ha det i solkremen min fordi jeg mistenker at jeg får kviser av det. Dessuten har denne solfilter av sinkoksid, som jeg har oppdaget at er direkte giftig for vannorganismer. Og det er jo vanskelig å bruke solkrem uten at noe av den havner i havet. Tenker derfor at jeg skal begynne å se meg om etter en ny, men det får bli etter sommeren.


Rudolph Sun sin spf 30 kjøper jeg nok med meg fra Gardermoen i år også, denne har kjemisk filter, men er bare skikkelig bra. Som en silkeglatt, lett bodylotion, bare med solfaktor.

Hvis du derimot foretrekker fysisk filter kan du vurdere denne fra Acorelle. Jeg har testet den for Pureskin og skrevet et innlegg som du kan lese her, men ville nevne den her og. Den har kun titandioksid som solfilter, og ellers en konsistens som kan beskrives som tørr olje. Lett å påføre (den har spraytut), og etterlater bare et hint av hvitt på huden. Mye mindre enn mange andre jeg har prøvd, tror nesten ikke det går an å unngå helt.

→ My choice of sunscreen this year: Derma E for face (though they changed the formula a bit and I might look for a new one after summer), Rudolph sun and Acorelle sun spray for body. Rudolph’s has chemical filters and Acorelle is all titanium dioxide. Both are quite silky and dries up ok.

Post comment


På lørdag var det 100 % sommer, og vi hadde lagt oss tidlig dagen før for å komme oss ut på Hovedøya før rushet. Det gikk sånn passe, vi sto på Aker Brygge kvart på 12, men vi kom oss ut til favorittspotten og duka opp en liten piknikk.

Så tok jeg årets tredje, fjerde og femte bad, drakk litt rosévin og leste bok.

Jeg har ikke lest noe av Milan Kundera før, så da jeg fikk hjem hans samlede verker (elsker å jobbe for forlag) tenkte jeg det passa bra som sommerlesning. Begynte med denne klassikeren.

Vi lå i ettermiddagssola fram til den var på vei bak et tre, tok båten inn igjen og bestemte oss for å prøve å få bord på Skur 33. Det fikk vi!

Spiste østers og sjømatpasta og tenkte at livet ikke blir så mye bedre.

→ We spent Saturday at Hovedøya, one of the islands three minutes by boat from the city, reading books and taking swims and drinking rosé. When we got back we decided to try to get a table at Skur 33, which we did! Seafood pasta is life.

Post comment

Som jeg nevnte såvidt har jeg fått en ny jobb! Sammen med Julie og et par andre skal jeg skrive om økologisk skjønnhet for nettbutikken Pureskin ut året. Det er jeg veldig glad for, fordi det gir meg mulighet til å teste masse bra produkter, og få betalt for å gjøre noe jeg synes er skikkelig gøy. Jeg gjør jo ikke skjønnhetssamarbeider på bloggen av integritetsårsaker, men siden dette blir mer som å være gjesteskribent funker det. Første innlegg er ute nå, og handler om hva man bør pakke i toalettmappa til ferien. Jeg har blant annet skjønt greia med micellært vann og fått et nytt favorittleppeprodukt. Les det her!

Post comment