Monthly Archives: september 2017

Det tok meg noen forsøk å få tak i Nei og atter nei i sommer, men til slutt klarte jeg det på Gardermoen. Før vi landa i Barcelona hadde jeg lest to tredjedeler. Den beste typen ferieromaner er dem man leser gjennom raskt, som er underholdende men velskrevne, som man kan engasjere seg i men med en behagelig avstand. Akkurat sånn er boka til Nina Lykke. Nå er det vel så vidt jeg har forstått høstferie snart, så da passer det vel bra med en forsinka anbefaling.

Vi møter middelaldrende Ingrid, som jobber som lærer og bor i Solveien med mann og to voksne barn og er dritt lei alt, og har gitt opp å holde meningsløsheten på avstand. Hun tråkker seg gjennom dag etter dag på automatikk mens hun tenker hvorfor hvorfor hvorfor. Mannen hennes på sin side får ny livsglede i form av en 15 år yngre elskerinne, og elskerinnen igjen prøver å komme ut av sine egne dårlige mønstre. Vi følger historien fra alle tres synspunkt på omgang, og blir vitne til hvordan de med åpne øyne trår rett ut i noen relativt dårlige valg, og forsøker å takle store livsforandringer.

Som samfunnssatire synes jeg den er morsom og treffende i skildringen av trøtt øvre middelklasseliv, og hvordan karakterene prøver å bryte seg ut av det. Det var spesielt gøy å lese om hvordan Ingrid håndterer det når mannen flytter ut.

Jeg føler noen ganger at jeg har gjennomanalysert og avslørt alle potensielle feilsteg som ligger foran meg, men at jeg likevel tråkker rett i dem, som en tvangstanke. Som om det ikke er nok å være klar over at noe er feil, jeg må erfare at det er feil før jeg kan gå videre. Det er en slitsom innsikt. Men det deilige med Nei og atter nei er i at jeg i det minste kan tenke «yikes, nå var dere dummere enn meg».

Post comment


Denne turboaktuelle mannen hadde to utstillingsåpninger og en boklansering forrige uke. 2017 er visst Matias Faldbakkens år. Forrige uke var jeg på pressevisningen av soloutstillingen hans på Astrup Fearnley Museet som åpnet i helgen. Har måttet prioritere vekk pressevisninger i år mens jeg har jobba med boka, så det var digg å ha tid til igjen.


Utstillingen tar for seg Faldbakkens virksomhet det siste tiåret, men består nesten bare av nye verk, ofte versjoner av ting han har gjort før. Første etasje er tom, foruten tre flislagte vegger, et videoverk i vareheisen samt to høyttalere. Videoen viser et klipp av Trump som danser, opprinnelig spilt inn til Saturday Night Live, deretter brukt i en seiersvideo på internett laget av alt-rightere, med en sang av et ukjent band over. Da bandet ble sure og forsøkte å få klippet fjerna fra youtube reagerte trollere med å spre det enda mer – og nå har det endt opp i et dyrt museum.





I andre etasje har han samla masse mer eller mindre bearbeidede gjenstander, liksom readymade-kommenterende, og gjort dem til en form for skjermer ved å klistre på dem bilder han har funnet på internett, men printa på avispapir, men montert som et pc-vindu som har hengt seg opp. Mye forflytning av formater.


Lenger inn er et rom med ulike serier trykk og tegninger, klemt sammen og plassert om hverandre. Også her tar han utgangspunkt i et medie og overfører det til et annet, og undersøker sammehengen mellom bilde og tekst, som i denne serien basert på logoen til det engelske metal-bandet Saxon.


Og i disse pappesketrykkene. Her synes jeg han balanserer et fint sted mellom modernisme, postmodernisme og samtid, det kan jeg like. Typ – en pappeske er jo et slags objet trouvé, men det er bearbeidet og han har laget en ny versjon, som Warhols Brillo box, bare uten pop-referansen, for det er jo bare en støgg pappeske, hvilket føles veldig Faldbakken-samtidsaktig. Noen som er med, eh.


På messaninen står en ny versjon av den velkjente skoleskapskulpturen hans. Elsker når harde ting ser myke ut.


Og i rommet ut mot sjøen er to Tiedemann-malerier lånt fra Nasjonalmuseet og montert sidelengs foran vinduet som viser samme utsikt som motivene. Det er en ganske vanskelig utstilling, som krever litt av deg, men samtidig synes jeg den var overraskende lesbar og givende. Bruk en fridag her i høst!

Post comment

Snart er det helg! I tillegg til å spise helgefrokost og feire bursdagen til mamma skal jeg ha to signeringer i helgen. Så hyggelig hvis noen vil komme innom og kjøpe boka mi med en personlig hilsen. Her kommer info:

Lørdag er jeg på Ark på Strømmen Storsenter mellom 12 og 15. Tenkte å demonstrere en krem og henge ut. Det er nemlig *Strømmen Fashion Weekend* i helgen, så det skjer masse gøy rundt på senteret. Legg lørdagshandelen hit da veeel. Mer info her.

Søndag er jeg på Studio Bazar, som ligger midt på St.Hanshaugen, fra 13 og utover ettermiddagen. De selger boka til rabatt og serverer kaffe, tror det blir veldig kos! Facebook-event her.

God helg!

Post comment


Jeg elsker parfyme, men kjøper dem sjelden. Parfyme er dyrt, og det er en stor forpliktelse å bestemme seg for å kjøpe en; å være sikker på at man liker den så godt at man vil bruke den mange ganger. I steden samler jeg på meg eskevis med små testflasker, som jeg ofte ender opp med å elske, men likevel sjelden kjøper. 11 flakonger eier jeg i dag. Vi tar en titt.


Først, to typiske sommerparfymer, salte og havaktige, men ganske ulike. Eau des lagons fra Comptoir Sud Pacifique er lett sitrusaktig og ganske maskulin i starten, men utvilker seg mot noe mer feminint, varmt blomsteraktig. Kjøpte den etter bryllupsreisen vår. Beach Walk fra Margielas Replica-serie er søtere, mer kokosaktig. Veldig klassisk sommerduft, og jeg liker den først og fremst fordi den er så hudnær på meg. Liker forresten vel så godt å bruke disse på vinteren, for å ikke råtne helt.


Shalimar fra Guerlain bruker jeg sjelden, men den er en av mine favoritter. Røykfull vanilje og noe pudderaktig som ofte forbindes med gamle damer, men på en veldig elegant måte. Det er en ekte klassiker med mange nylanseringer og varianter, men dette er den originale som ble lansert i 1925. Chabauds Innocente Fagilité er derimot en ny favoritt, som jeg fikk velge meg ut da Fredrik & Louisa lanserte sin nye parfymesatsning for noen uker siden. De har en visjon om å gjøre nisjeparfyme mer tilgjengelig i Norge og øke kunnskapsnivået i befolkningen, og har bygget nye, flotte parfymeavdelinger i flere av butikkene sine. Tommer opp! Innocente Fragilite er en behagelig, hvit blomsterduft, men derimot ikke spesielt skjør eller uskyldig; jasminnoter dominerer, som en mild versjon av Fracas aka sex i parfymeform. Praliné de Santal fra Parfumerie General er bryllupsparfymen min, og dufter nougat og sandeltre og nøtter. Elsker den.


Her har vi favorittrekka: Black Afgano fra Nansomatto er en sånn parfyme du får kommentarer om hver gang du bruker den. Mørk og røykfull, med en base av søtlig treverk. Det er vanskelig å rettferdiggjøre den med ord, bare ta deg en tur på Heaven Scent (som jeg tror er eneste forhandler i Norge?) og test den selv. Absolue d’Osmanthe fra Perris er litt i samme gate (og en gave fra pressefrokosten til Fredrik & Louisa), men hakket søtere, ikke like røykfull. Osmanthus-blomsten gir en læraktig aprikosduft. Santal Majuscule fra Serge Lutens er likevel den jeg ville valgt hvis jeg bare kunne hatt én parfyme. Sandeltre (elsker sandeltre), rose og kakao, gourmand as heck som en på Fragantica uttrykte det, men likevel elegant. Å bære den er som å ha på seg en stor, myk genser som både er varm og får deg til å se dritbra ut.


Disse tre bruker jeg ikke, men jeg beholder dem likevel av sentimentale årsaker. Den sorte flakongen er en parfymeolje fra Ajne som jeg så i en butikk i Paris (tror jeg?) og fikk i gave av Lars en stund etterpå. Det er mange år siden, og den lukter for det meste røkelse. Cristalle Eau Verte fra Chanel var kanskje den første skikkelig bra sponsen jeg fikk. Haha. Jeg var typ 18 og fikk en pakke i posten fra Chanel, sjukt stas. Det er en grønn, sitrusaktig versjon av den klassiske Chanel-duften Cristalle, og det er ikke egentlig noe galt med den, bare ikke helt min kopp te. Til slutt, parfymen fra samarbeidet mellom Comme des Garçons og H&M, som ble delt ut på lanseringsfesten i et galleri på Grønland høsten 2008. Der jeg, for snart ni år siden, ble introdusert for en mann og tenkte «hm». I dag er vi gift.

Post comment

God søndag! Fredag morgen var jeg på God Morgen Norge for å snakke om boka og lære bort noen triks, takk til alle familiemedlemene mine som har delt klippet på Facebook… Jeg er ikke så vant med å gjøre TV, men synes det gikk fint. Jeg får i det hele tatt mye trening i ting jeg ikker er så komfortabel med i forbindelse med dette bokslippet, holde tale, gjøre masse intervjuer, snakke med folk… eh. Før lansering spilte vi inn tre små filmer med oppskrifter, og jeg begynner med å dele denne såpeguiden. Olivensåpe er faktisk veldig lett å lage, selv om det er litt farlig (gassutvikling) og tar litt tid (de ferdige såpene må luftes i minst en måned før bruk). Dette er den enkleste av tre såpeoppskrifter i boka mi, som du forøvrig kan bestille her. (Jeg har prøvd å få dem til å bytte ut det skrekkens bildet coveret, boka er mye finere i virkeligheten, lover.)

Rundt lansering sendte jeg boka til noen folk jeg ville skulle ha den, og man kan jo aldri forvente seg eksponering, så derfor er det sykt hyggelig å se at folk deler den rundt omkring. Anniken Jørgensen har skrevet et kjempefint innlegg om den, det samme har Ingrid Holm. Tusen takk! Det var alt for i dag. Jeg har laget et innlegg om alle parfymene mine etter ønske fra dere, så det kommer i morgen.

Post comment

I går satte jeg meg på en kafe og leste den nye boka til Mari Tveita Stagrim. Det er så deilig å lese noe i ett strekk på den måten, fordype seg helt i teksten helt til man er ute på andre siden. Det er ikke ofte man har mulighet til, så jeg er glad jeg øynet sjansen på en stille tirsdag.

Jeg har kjent Mari ganske lenge, og ble dypt imponert av debuten hennes i fjor, korttekstsamlingen Alle nyanser av sinne. Det jeg leter etter, finnes ikke her er mer en slags eksperimentell roman; den består av korte tekstbolker etter hverandre, som små mikrokapitler, eller strofer. Jeg synes det fungerer veldig bra; historien males fram strøk for strøk, og man blir dratt inn i stemningen med en gang. Vi møter en jeg-person som prøver å mane fram et du, en del av fortiden, to jenter på 13 som sjonglerte vennskap, skilsmisse, svømmeambisjoner og forsøk på å nærme seg voksenverdenen. Små glimt inn i en hukommelse.

«Minnene er tydelige; en familie som ikke er en familie mer, stemmer som smeller i veggene, kroppen som hang fra greina, du som lå ved sida av meg i senga og sov. Skuldra dine, ungdomshuden, piercingen i navlen, den lille hvite diamanten, du tulla alltid med at den var ekte – at om det skjedde deg noe, kunne du selge den og reise et annet sted, bort fra det som var vanskelig.»

Det tar litt tid før man skjønner hva handlingen innebærer, antakelig veldig bevisst fra Maris side. Hun skriver så godt, og er flink til å skape ubehagelige stemninger. Den minner meg på hvor glad jeg er for at jeg ikke er tenåring lenger, på alt som virka så stort og umulig, hvordan man trodde man visste alt men så visste man egentlig ingenting. Hvor utsatt man er, spesielt som jente. Det jeg leter etter, finnes ikke her er brutal og gjenkjennelig og trist, og verdt og settes på leselista di i høst.

Post comment


I dag var det deprimerende å våkne opp. Fire nye år med Satan i regjering. Jaja. La oss snakke om undertøy i steden.

Det begynner å bli en stund siden jeg pakka ned den siste bøylebhen min i skuffen under senga, der jeg oppbevarer klær jeg ikke bruker. Interessen min for undertøy dro meg lenge mot dyre sett med kompliserte blonde- og stroppeanretninger, men med årene har jeg gradvis endra retning. Nå vil jeg bare ha myke, hvite bomullstruser, som er behagelige på og nogenlunde usynlige under klærne. Det betyr derimot ikke at jeg har blitt mindre kresen, og jeg har brukt år på å finne fram til de beste versjonene. Her er mine favoritter.


Pansy er ikke bare en instagram-hype, men har alt jeg ønsker meg: Tykk, økologisk bomull i fine farger, perfekt passform, overraskende god støtte. Men best av alt, jeg merker nesten ikke at jeg har det på. De selger det på Studio Bazar, ellers er det online som gjelder.


Hanro har jeg skrevet om før, de lager perfekte bomullstruser og undertrøyer (og selges på Steen & Strøm). De har vært mine ubestridte favoritter, fram til nå! Da jeg var i Finland hadde vi noen timer til overs i Helsinki, så Julie dro meg med inn på undertøysavdelingen til Marks & Spencer. Der selger de fire- og fempakninger med fine, enkle bomullstruser i ulike skjæringer, så jeg kjøpte på meg nok for flere måneder framover. Elsker dem.


Til sist vil jeg vise denne bhen fra Søster, som kom på døra her en søndag. Den er i myk bambus (viskose), veldig behagelig, og fin i all sin enkelhet. De har også enkle basics, som t-skjorter, truser og hvite skjorter. Veldig 2007 med speilbilde forresten.

→ Let’s talk underwear! The past years I have slowly replaced my strappy, lacy underwear sets with soft, white cotton briefs, but I have not become any less picky about what I wear. I crave complete comfort but also great fits that feet flattering, and I’ve come across a few brands that cater to my needs. One is Hanro, which I’ve written about before, who makes perfect cotton briefs and camisoles. I have a stash of their stuff in all the basic colors. Later I discovered the greatness of Pansy, who not only looks great on, but provides suprising support despite I barely feel like I’m wearing anything. Also love the thick cotton and pleasant color range. Then a couple of weeks ago, I had a few hours to spare in Helsinki, and discovered the underwear department at Marks & Spencer. Wow! They sell cotton panties in bulk, in all kinds of shapes and basic colors. I found a lot of new favorites, and now I probably don’t have to shop for underwear in months. Last but not least the small Norwegian brand Søster gifted me a bamboo bra (the black one), that is so beautiful in it’s simplicity, and super comfortable. I rarely wear bras anymore but with this it’s a pleasure.

Post comment

Post launch

0 Comments | Post comment

Nok en uke. Det regner, jeg spiser havregrøt, Geir Gulliksen blir intervjua på P2, leiligheten er full av blomster etter lanseringsfesten. Takk alle som kom! Så utrolig hyggelig. Jeg skulle ønske jeg rakk å hilse på alle, men det var veldig fint å snakke litt med noen av dere i alle fall. Kvelden forsvant i et blaff, men jeg koste meg skikkelig. Og takk til dere som tagger meg i bilder på insta! Gøy å se! Bruk gjerne #naturlignok så jeg får med meg alt.

I dag sov jeg litt lenger enn vanlig, og resten av dagen tenkte jeg å jobbe litt i fred og ro, gå innom forlaget og signere et par bøker, besøke en venn som fikk baby i sommer og gå på valgvake. Har dere stemt? Jeg gjorde det i går, det ble MDG.

Post comment

Herregud folkens, i dag er det lanseringsdag for boka mi! Det føles skikkelig gøy. I kveld blir det lanseringsfest på Abelone, der det er mulig å kjøpe boka med rabatt og en personlig hilsen. Og det blir epleslush! Her er Facebook-eventet hvis du vil komme.

Hvis du ikke har tid, lyst eller mulighet til å gå på fest kan du likevel bestille boka med rabatt her. Føles sjukt at den faktisk skal ut til folk nå. At dere skal bla i den og kanskje teste ut oppskriftene? Tenk om de ikke funker!! Men det vet jeg jo at de gjør.

Post comment


På søndag var vi 100 % friskuser og tok toget til Snippen i Maridalen for å gå Tur I Skogen. Jeg hadde høytlesning av resultatet av personlighetstesten jeg tok for et par år siden som jeg fant i mail-arkivet mitt (høy score på følelsesmessig instabilitet og åpenhet for erfaring).


Ahhhh her er vi! Skogen! Funfact: Jeg har vokst opp praktisk talt I SKOGEN men kanskje gått på ti skogturer hele mitt liv (ok jeg underdriver).


Fant en død sommerfugl.


Først satte vi oss ved Movatn for å spise frokost.


Det var varmt og deilig, med hint av høst i lufta.


Så gikk vi innover langs Greveveien. Etter noen kilometer foreslo jeg at vi heller skulle gå opp i skråninga, inn i selve skogen liksom, for å se hva vi fant. Åpenhet for erfaring osv. Først fant vi blåbær.


Vi kava oss oppover helt til toppen av en høyde, der vi kikka litt på utsikten og jeg fant fire kantareller. Yes!!!


Titt titt!


Så gikk vi ned igjen. Fint i skogen.


Neste stopp var tilbake til Movatn for å møte resten av gjengen.


Bålekspertisen på plass.


<3


Eirik måtte hvile litt. Tar på å gå på skogtur.


Disse var proffe og hadde med ostesmørbrød for grilling.


Kaffe og fruktnøtt *grøss*


Så kom sola kom tilbake og alt var idyll.


Lykke og Claus sa at jeg fikk åtte kaker og åtte is og åtte godteri samt brev og tegning i posten hvis jeg bada, så da var det bare å hoppe uti.


Så digg!!!


Er kanskje ikke så proff på skogtur, men bading kan jeg.


Som dere ser hadde vi det hyggelig.


I fire-tiden gikk vi tilbake til toget, og så var den skogturen slutt.

Post comment