Monthly Archives: september 2018

I vinter en gang ble jeg kontakta av en av mine favoritter innen norsk samtidslitteratur, Marie Aubert. Hun lurte på om jeg ville bidra i en feministisk antologi. Jeg hadde sikkert sagt ja uansett hva Marie Aubert ba meg om, men dette hadde jeg i tillegg veldig lyst til. Jeg skrev i hjørnet mitt på Åpent Bakeri de neste ukene, og i april dro jeg til Paris og skrev det ferdig. Sendte nervøst inn det jeg tenkte var et førsteutkast fra en benk ved bagasjebåndet på Gardermoen. Fikk svar etter noen dager: Perfekt! Vi sender det rett til korrektur.

Deilig, tenkte jeg. Men også: Hjelp. Jeg har vært veldig personlig i denne teksten, som handler om det mannlige blikket og om det ikke preger livet mitt litt mer enn det behøver. Om å iscenesette seg selv og bli singel og hele tiden være en kropp med et hode på, ikke omvendt. Jeg hadde hatt lyst til å gå tilbake og sensurere meg selv bare bittelitt, men isteden gjorde som jeg alltid gjør, ignorerte det og gikk videre med livet.

Frem til lanseringen nærmet seg og jeg innså at folk faktisk skal lese det. Ikke bare folk, men typ mamma. Hjelp. Men forrige uke kom den, Det skjer nå: Fortellinger fra en feministisk revolusjon, og jeg satt på lanseringsfesten omgitt av venner og familie og kjente at det går bra, dette er en fin bok. For blant bidragsyterne er også drømmekvinner som Ida Jackson, Tove Nilsen, Åsa Linderborg. Jeg er veldig glad for å ha fått være med på prosjektet, og håper dere har lyst til å lese.

Post comment

Sponsede produkter

Alle har dårlig hud om dagen. Jeg har det, du har det, alle vi kjenner har det. Idet sommeren forsvant litt ut i august gikk ansiktet mitt sakte men sikkert fra strålende jevnt (bildebevis), til å bryte ut i all mulig dritt. Utallige folk har fortalt om det samme, og jeg skylder på sesongskifte, på backlash etter masse sol, på mer stress. Løsningen er som alltid å syre ansiktet sønder og sammen. Neida, men i nødens time er litt kjemisk peeling din beste venn. For trikset er å få huden generelt til å se sunn ut, så kan man alltids dekke over en og annen kvise. To stjerneprodukter som redder meg på daglig basis er Exuviance sine SkinRise Bionic Tonic-pads, som jeg endelig har skjønt greia med (masserer en pad inn i ansiktet om morgenen, etter rens og før dagkrem, lar det tørke litt før dagkremen), som gjør at huden ser sunn og shiny ut (men ikke fet), og Night Renewal HydraGel som alltid sørger for at jeg våkner med jevn hud. Begge inneholder PHA, en syre som er både effektiv og skånsom, og ikke gjør huden solsensitiv. Ellers sverger jeg til sterkere behandlinger et par kvelder i uka, gjerne med ett av følgende tre produkter:

Endelig har jeg skaffa meg RENs Glycol Lactic Radiance Renewal Mask, en maske med glykolsyre og melkesyre som skal virke i ti minutter. Intet å utsette bortsett fra at den er i mildeste laget for meg, men det er bare fordi huden min er så syrevant. Tar seg av ujevn hudstruktur og urenheter som sitter øverst i huden.

Mer effekt får jeg av Glo Skin Beautys Glycolic Resurfacing Cream, som jeg bruker som nattkrem. Med 10 % glykolsyre stikker den godt i huden, og gir synlig forbedret hud morgenen etter. Dessuten inneholder den fuktgivende glysering og fucker derfor ikke med fuktbalansen. Bruker den kanskje annenhver uke.

En annen semiklassiker som endelig har funnet veien inn på badehylla er Emma S sin Treatment Enzyme Peel, som skal brukes en kveld i uka og sitte på i ett minutt. Man blir rød i huden etterpå, men det legger seg etter en liten time. Egner seg, i likhet med REN-masken, godt for deg som ikke har så mye erfaring med syrer fra før.

Noen spurte: Hva gjør jeg med blackheads? Svaret er BHA, som jobber dypere enn AHA, og tålmodighet. Prøv feks Paula’s Choice Skin Perfecting 2% BHA Liquid. Den utålmodige kan gå til hudpleier og få dem klemt ut. Ikke gjør det selv.

Hva redder huden deres når det kriser?

Post comment


Idet sommeren gikk fra å være deilig og varm til å bli brennende smertefull begynte jeg å lese Proust. Jeg tvang meg til å lese, i hengekøyer, på stranda, i hagen, i gresset, og klarte å forsvinne inn i meditasjonene rundt madeleinekaker og blomstrende hagtornbusker. Nå leser jeg til frokosten de dagene jeg ikke jobber, blåbærgrøt med plommer i, og rista gresskarkjerner og smør som alltid. Skal si fra hvis jeg noen gang kommer meg gjennom alle bindene. Jeg lager grøten på store havregryn og ca 50/50 vann og havremelk, heller i frosne blåbær når det koker og rører mens de varmes opp, salt til slutt.


Dessuten har jeg fått sommeren ut av systemet; badet en siste gang på alle stedene mine, hatt piknik, ligget i gresset, drukket en liten øl i sola på utekaféen i Stensparken (Oslos hyggeligste sted forøvrig, åpent til oktober). Med andre ord er jeg klar for å sette pris på høsten, som jo hittil er helt nydelig.


I dag la jeg merke til at noen har ryddet inn bordene i hagen. Jeg har spist min siste frokost her i år. Det er greit.

Post comment

Sponset produkt

Kjedelig nok skal magasinet jeg jobber i legges ned, men foreløpig er jeg fremdeles skjønnhetsredaktør i Stellla og hvis du trodde at bloggere var bortskjemte kan jeg fortelle at jeg som skjønnhetsredaktør nærmest drukner i bud. Produktnyheter fra tenkelige og utenkelige merker lander på pulten min, og for litt siden kom alle dyre hudkremers mor, Creme de La Mer. 2275 kroner over disk, for en liten, luksuriøs men uhygienisk krukke. Veldig lite typisk mitt produkt, men jeg var såklart nygjerrig på om det i det hele tatt er noe å ha.

Markedsføringen rundt denne kremen grenser til latterlig; de strør om seg med ord som mirakel og fantastisk og sjeldne tangekstrakter, og har på toppen av det en mytisk opphavshistorie om NASA-forskeren som skulle kurere sine egne hudskader etter en kjemisk eksplosjon. Historien er visst sann, men likevel. Ingrediensmessig er i alle fall tangen nummer én på lista, det vil si at den inneholder mer av det enn noe annet. Deretter kommer en masse mineralolje, etterfuglt av div planteoljer, vitaminer og mineraler, samt ingredienser som skal gjøre konsistensen tykkere. Og satan for en tykk krem det er. Den skal varmes mellom fingrene i 60 (!) sekunder før du dytter den inn i ansiktet. Man verken bør eller kan smøre den inn, da man bare drar i huden fordi den er så tykk. Den lukter bestemor og love hearts.

Beautypedia gir kremen én av fem stjerner; ingen research kan backe algeekstrakt-teorien, skriver de. Selv påstår La Mer å ha masse egen forskning. Vel vel. Jeg stoler ikke på noe før jeg har sovet noen netter med det i ansiktet, så det er akkurat det jeg har gjort.

Morgenen etter første gang jeg testa så jeg fantastisk ut. Noen små alkoholkviser som hadde samla seg mellom øyebrynene dagen før var helt borte. Sunn er et ord jeg vil bruke. Sunn og ren. Myk. Frisk. Hvordan?

Jeg har en teori. I det siste har jeg nemlig begynt å eksperimentere med såkalt moist healing, det vil si å angripe urenheter med fukt og fett. Marinere dem i det. Helt motsatt av instinktet mitt, som er å tørke dem ut eller syre dem i senk. Tanken er at man ved å forsegle urenheten med fett (vaselin er for eksempel nevnt som forslag) og gi dem ro til å hele seg selv, og dermed minske sjansen for arr. Jeg har brukt desinfiserende salve, som er nettopp mineraloljebasert, og resultatene har vært lovende. Creme de La Mer har også vist seg å fungere utmerket. Kanskje er det algeekstraktene som fungerer, men kanskje er det bare den billige mineraloljen, en ingrediens jeg ellers holder meg langt unna. Jeg har litt problemer med å akseptere at jeg liker en krem som består av perverst overpriset mineralolje, men sånn har det blitt.

Jeg har ingen tro på at denne kremen gir huden noe mer fukt enn en vanlig Nivea-krem, men når det kommer til mygjøring er den suveren. Favorittrutinen min nå er å først rense ansiktet med en renseolje, og så med en gelerens som jeg masserer inn i ansiktet med en frotteklut – som gir en ganske god eksfoliering (obs gni forsiktig), og er spesielt effektivt mot små nupper rundt hake og panne – etterfulgt av Creme de La Mer. Kanskje spanderer jeg på meg et fukt- eller peptidserum under nå som det nærmer seg kaldere tider.

Må man kjøpe La Mer nå, lurer du kanskje på? Herregud nei på ingen måte. Men jeg skjønner greia, jeg må innrømme det.

Post comment