Monthly Archives: februar 2019

Sponsede produkter er merket med *


Hva gjør man med huden når man plutselig befinner seg i fuktig varme? Noe helt annet enn man gjør i norsk vinterklima hvertfall. Jeg forberedte meg så godt jeg kunne før vi dro til Thailand, og plukka med meg et nøye kuratert utvalg i toalettmappa. Jeg skriver dette med utgangspunkt i min egen hud, men jeg tror det er overførbart til ganske mange.

For det første trenger huden fremdeles fukt i sola, men overgangen fra kaldt til varmt klima gjør den fet, og derfor utgår fete kremer. En helt perfekt erstatning er COSRX Oil-free Ultra Moisturizing Lotion, en lett, oljefri krem. Jeg handla på SkinSecret, men de har det også på blant annet iHerb. Fukten leveres i form av 70 % bjørkesevje sammen med klassikerne glyserin og hyaluronsyre. Et perfekt baseprodukt, brukte den først og fremst på natta, ofte alene. Jeg testa før jeg dro om huden min likte den, dumt å dra på ferie med helt nye produkter du ikke vet hvordan du kommer til å reagere på. Nå som jeg er tilbake i mild senvinter bruker jeg den mer som et serum under tyngre kremer.

Det andre jeg endra på var rens. Jeg dobbelrenser alltid, først med olje og så med kremrens (vinter) eller gelrens (sommer). For å takle småkviser som kan komme av hyppig solkrembruk tok jeg med By Whistrend Acid-Duo 2% Mild Gel Cleanser* som andrerens (finnes feks på Skincity og Coverbrands). Den inneholder litt syrer (LHA og PHA for spesielt interesserte) og gir en veldig mild eksfoliering. Også perfekt å bruke på kroppen (etter sjampo og balsam) for å holde kroppsacne unna.

COSRX Ultimate Moisturizing Honey Overnight Mask kjøpte jeg for å ha på flyet, og det funka bra. For å komme seg helskinna gjennom en lang flytur bør man 1: Bruke trygge fuktprodukter man stoler på, 2: Ikke ha på sminke, og 3: Ikke drikke alkohol. COSRX-masken har en lett gelkonsistens, men gir likevel mye pleie og fukt. Et høyt innhold propolisekstrakt beroliger og reparerer huden. Den er forøvrig et bra forseglingsprodukt; du vet når du har lagt et godt lag med et aktivt produkt som retinol eller syre før du skal legge deg, og trenger noe å ha over som gir huden fukt og næring uten å fucke opp virkningen av det aktive produktet. Check.

Turens solkrem for ansiktet ble en gammel favoritt, Sheer Refining Fluid fra Exuviance*. Den har en lett kremkonsistens og er derfor egnet til å smøre seg inn med flere ganger om dagen (tips: bruk antibac først når du er på stranda og ikke får vaska hendene før du putter dem i ansiktet). Dessuten gir den huden en fin finish uten at det er verken farge eller glødpartikler i den, den bare gjør deg passe matt og finpora. Elsker den faktisk.

På kvelden når jeg ville pynte meg i ansiktet brukte jeg Erborians CC Cream*, som er helt!! fantastisk. Litt farge (som tilpasser seg hudtonen din), masse glød, perfekt finish. Jeg har brukt It Cosmetics’ CC Cream i vinter, som gir litt mer dekk, men nå som jeg har litt farge i ansiktet går jeg for Erborian hver dag.

Forresten! Jeg gjør et samarbeid med en nettbutikk denne uka, der jeg skal få hjelp av en hudterapaut til å svare på spørsmål om hudpleie. Så hvis det er noe du lurer på har du sjansen nå, spør i vei!

Post comment


Det ble en litt skarp overgang fra skjellplukking og margaritadrikking og mango sticky rice. Vi dro i det minste fra snøstorm og kom hjem til plussgrader og tørre fortau og sol på vei hjem fra jobb. Trenger en mild senvinter. Det første jeg gjorde etter at vi kom hjem var å hente den ferdig brente keramikken min: Jeg fikk kurs i julegave, og brukte hver mandag kveld i januar på å sitte og pusle med leire. Dreie små skåler, bygge knølete lysestaker. Veldig hip hobby, veldig tilfredsstillende.

Forøvrig har jeg bestemt meg for å anlegge et håpefullt syn på livet, tro på at noen kommer til å finne løsninger på verdens problemer og at alt går helt fint. Sol i dag og :-)

Post comment

I morgen flyr vi til Thailand. Med det slipper vi ut 3,3 tonn CO2 hver, en mengde som tilsvarer fire år med kjøttspising eller 16 år med kildesortering. Det er en del år siden jeg begynte å føle på klimaangsten rundt flyreiser, kutta ned drastisk og skrev om det her i håp om at andre skulle få øynene opp for det samme. Siden da, og kanskje mest de siste månedene, har det skjedd noe fantastisk; konsensus er i ferd med å flytte seg fra at det er fett å reise masse til at det er skamfullt å ha et så stort CO2-avtrykk.

Samtidig kjenner jeg en sterk frustrasjon over at det ikke gjøres stort fra øvre hold. Jeg er, i likhet med mange antar jeg, på et dystopisk sted for tiden, jeg tror dette går rett til helvete i en rasende fart, men mindre verdens ledere får ut fingeren og tar noen upopulære men viktige avgjørelser. For min del kan de gjerne forby fritidsflyvninger.

Det er kanskje ikke enkeltpersoners valg som skal redde planeten, men før noe skjer, hva annet kan man gjøre enn å ta de små valgene man bestemmer over selv? Det er fire år siden sist jeg fløy utenfor Europa, og planen er at det skal gå minst like lenge til neste gang. Likevel skammer jeg meg. Jeg må jo ikke til Thailand. Men det gjør i alle fall at det er enklere å takke nei til gratis, luksuriøse presseturer, til å velge togferie neste gang.

Klimaangsten gir noen ganske apatiske utslag, og jeg befinner meg et sted midt i mellom å ville gjøre det jeg kan og å ville ha det så fint som mulig før tredje verdenskrig bryter ut, typ. Jeg skammer meg over flyturen min til Thailand, men fy faen som jeg skal kose meg.

Post comment