Yearly Archives: 2020

Pressetur med VisitSweden


For noen helger siden tok jeg en tidlig buss til Göteborg med Camilla for å utforske Vest-Sverige i tre dager. Å ta buss til Göteborg er enkelt og behagelig, og tar litt dessuten kortere tid enn toget. Turen begynte med en kort kjøretur til tekstilbyen Borås. Der står denne pjokken.


Vi spiste en veldig bra lunsj på Vinci før vi spaserte gjennom byen til Tekstilmuseet. Der viste de Versace-utstillingen som har reist gjennom Europa de siste månedene, med klær fra Giovanni Versaces gullalder på 80- og 90-tallet. Jeg fant sommerstilen min.


Og brudekjolen?


Neste stopp var Nääs Fabrikker, en gammel fabrikk omgjort til hotell som ligger ved en vakker sjø mellom Borås og Göteborg. Fikk et rom med fem meter takhøyde og vindu ut mot sjøen.


Etter middag i hotellrestauranten (veldig digg!) leste jeg litt Jean Rhys i badekaret.


Neste morgen hang vi nede ved sjøen, der hotellet har badehus, badestamp og badstuer ved brygga.


Jeg tok ti minutter i badstua og ti sekunder den iskalde sjøen.


Så tusla vi opp på rommet igjen i badekåper og tøfler. Her kunne jeg gjerne blitt lenger.



Ti minutter bort ligger Garveriet, en liten oase av god mat og holdbarhetsorienterte ideer. Her baker de brød av gårsdagens brød, har frokost, lunsj og middag og bruker opp alt i hele produksjonskjeden. Vi spiste en superdigg frokost og fikk høre om stedet fra kreativ leder Matts Johansson (som også driver den populære kafékjeden Da Matteo i Göteborg).


Så kjørte vi tilbake til Göteborg! Vi sjekka inn på Avalon, som har litt sånn 2003 stil, med syrliggrønne gardiner, kirsebærtreverk og metalliske mosaikkfliser på badet. Egentlig veldig nice, og beliggenheten er helt perfekt, vegg i vegg med Saluhallen og i gåavstand til alle deler av byen.


Jeg tok en liten runde på Arket og chilla på rommet før vi gjorde oss i stand til å gå ut for kvelden.


Først gikk vi hit, til Bar La Lune, der det var så trangt at vi måtte stå inntil veggen, men likevel fikk vi et glass vin i hånda innen det hadde gått fem minutter. Bra vin, bra stemning. De har også mat i form av *eksperimentelle småretter* vi ikke testa men som så gode ut.

Etterpå gikk vi bort til Gothia Towers, der vi skulle spise på Upper House. Restauranten ligger øverst i bygget, med utsikt høyt over byen, og har én Michelin-stjerne. Litt nykrikt. Ganske dårlig service. Men en lol opplevelse, veldig Summit 21.


Neste morgen var det sol! Jeg leste i senga.


Kom oss ut i den skummelt våraktige dagen. Vi hang rundt i Vasa-delen av byen, som jeg liker godt, kanskje bedre enn Linné og Haga?


Etter en tur på Röhsska museet der vi kikka på sølvsamlinger og gamle japanske knapper spiste vi lunsj på Viktors kaffe. God, avslappa brunsj, jeg spiste en brioche-greie med egg og avokado. Mmm.


Mot ettermiddagen hoppa vi på toget tilbake til Oslo, og det var den lille helgen.

Post comment

  • Tegn croquis på Arkitektenes hus. Hver mandag mellom syv og ni kan du for en hundrelapp (husk cash) sitte på en stol og tegne nakne folk i stillhet. Kom i god tid før det begynner for å få en bra plass i ringen.
  • Sitt i badstua på Bislett bad til huden og hjernen blir helt myk.
  • Bak bananbrød med sjokolade og tahini etter denne oppskriften (men bytt ut olje med smør).
  • Se Picasso-grafikk og fotokunst på Henie Onstad.
  • Spis kamskjell med hollandaise og kaviar på Kolonialen.

Hva mer?

Post comment


Vi rekker en siste tur til Nesodden før det blir 2020, er det lov å være på Nesodden sammen fire ganger når man har vært kjærester i ett år? Ja, synes vi, og leier en del av et kråkeslott ved havet. Idet vi kommer frem i mørket begynner det å snø.




Det er fortsatt høst under det hvite laget med vinter, men det holder seg, det føles som en overgang som mener alvor. Vi tenner i peisen, lager oksehaleragu, går turer langs stranda.


En dag finner vi Glimmergrottene og det er spennende på samme måte som da man var barn. Når vi kommer tilbake setter vi oss i badstua og bader i det iskalde havet.


Resten av november husker jeg at jeg er glad, selv om det er mørkt hele tiden.




Det blir desember, vi drar til fjells. Lenger nord enn jeg har vært før, til Juvet. Sover tungt i en myk seng omgitt av fossebrus og kompakt mørke, våkner til en grå vegg av skog og fjell.



Knut som driver hotellet tar oss med på tur og viser oss Gudbrandsjuvet og sier ting som: under denne steinen sov Olav den Hellige da han var på pilegrimsreise.

Etter tre dager har all psoriasisen min forsvunnet.


Tilbake i byen tar jeg på alle ullklærne mine og gjennomfører hverdagen på en eksemplarisk måte.


Jeg klipper håret og kjøper et enormt maleri av Marianne Hurum, vi bærer det hjem i snøstormen. Det fyller en hel vegg i leiligheten. Det er det fineste jeg har sett. Så blir det jul som det alltid blir, jeg feirer på samme måte som jeg alltid gjør og det føles som vanlig litt annerledes enn året før.

Post comment