All my perfumes

| 11 Comments


Jeg elsker parfyme, men kjøper dem sjelden. Parfyme er dyrt, og det er en stor forpliktelse å bestemme seg for å kjøpe en; å være sikker på at man liker den så godt at man vil bruke den mange ganger. I steden samler jeg på meg eskevis med små testflasker, som jeg ofte ender opp med å elske, men likevel sjelden kjøper. 11 flakonger eier jeg i dag. Vi tar en titt.


Først, to typiske sommerparfymer, salte og havaktige, men ganske ulike. Eau des lagons fra Comptoir Sud Pacifique er lett sitrusaktig og ganske maskulin i starten, men utvilker seg mot noe mer feminint, varmt blomsteraktig. Kjøpte den etter bryllupsreisen vår. Beach Walk fra Margielas Replica-serie er søtere, mer kokosaktig. Veldig klassisk sommerduft, og jeg liker den først og fremst fordi den er så hudnær på meg. Liker forresten vel så godt å bruke disse på vinteren, for å ikke råtne helt.


Shalimar fra Guerlain bruker jeg sjelden, men den er en av mine favoritter. Røykfull vanilje og noe pudderaktig som ofte forbindes med gamle damer, men på en veldig elegant måte. Det er en ekte klassiker med mange nylanseringer og varianter, men dette er den originale som ble lansert i 1925. Chabauds Innocente Fagilité er derimot en ny favoritt, som jeg fikk velge meg ut da Fredrik & Louisa lanserte sin nye parfymesatsning for noen uker siden. De har en visjon om å gjøre nisjeparfyme mer tilgjengelig i Norge og øke kunnskapsnivået i befolkningen, og har bygget nye, flotte parfymeavdelinger i flere av butikkene sine. Tommer opp! Innocente Fragilite er en behagelig, hvit blomsterduft, men derimot ikke spesielt skjør eller uskyldig; jasminnoter dominerer, som en mild versjon av Fracas aka sex i parfymeform. Praliné de Santal fra Parfumerie General er bryllupsparfymen min, og dufter nougat og sandeltre og nøtter. Elsker den.


Her har vi favorittrekka: Black Afgano fra Nansomatto er en sånn parfyme du får kommentarer om hver gang du bruker den. Mørk og røykfull, med en base av søtlig treverk. Det er vanskelig å rettferdiggjøre den med ord, bare ta deg en tur på Heaven Scent (som jeg tror er eneste forhandler i Norge?) og test den selv. Absolue d’Osmanthe fra Perris er litt i samme gate (og en gave fra pressefrokosten til Fredrik & Louisa), men hakket søtere, ikke like røykfull. Osmanthus-blomsten gir en læraktig aprikosduft. Santal Majuscule fra Serge Lutens er likevel den jeg ville valgt hvis jeg bare kunne hatt én parfyme. Sandeltre (elsker sandeltre), rose og kakao, gourmand as heck som en på Fragantica uttrykte det, men likevel elegant. Å bære den er som å ha på seg en stor, myk genser som både er varm og får deg til å se dritbra ut.


Disse tre bruker jeg ikke, men jeg beholder dem likevel av sentimentale årsaker. Den sorte flakongen er en parfymeolje fra Ajne som jeg så i en butikk i Paris (tror jeg?) og fikk i gave av Lars en stund etterpå. Det er mange år siden, og den lukter for det meste røkelse. Cristalle Eau Verte fra Chanel var kanskje den første skikkelig bra sponsen jeg fikk. Haha. Jeg var typ 18 og fikk en pakke i posten fra Chanel, sjukt stas. Det er en grønn, sitrusaktig versjon av den klassiske Chanel-duften Cristalle, og det er ikke egentlig noe galt med den, bare ikke helt min kopp te. Til slutt, parfymen fra samarbeidet mellom Comme des Garçons og H&M, som ble delt ut på lanseringsfesten i et galleri på Grønland høsten 2008. Der jeg, for snart ni år siden, ble introdusert for en mann og tenkte «hm». I dag er vi gift.