Back to Calella

| 6 Comments


Etter to dager i Barcelona satte vi oss i bilen og kjørte mot Costa Brava, til Calella de Palafrugell, helt nord på østkysten av Spania. Vi var på samme sted i fjor, og bestemte oss fort for at her vil vi være hver eneste ferie resten av livet. Typ. Sammen med Llafranc og Tamariu utgjør Calella selve hjertet av Costa Brava, ifølge verten vår i Barcelona. Det er iallefall sjukt fint her, med salt stein og furutrær som lener seg ut mot Middelhavet, historie rundt hvert hjørne, god mat og rolig stemning.


I fjor leide vi en leilighet litt tilbaketrukket fra stranda, men i år bodde vi her; helt øverst i midten, under markisa.


Vi så småbåtene duppe i sjøen med det første vi våkna, og spiste frokost hver dag på den store balkongen vår.


Utvilket en liten aprikossyltetøyavhengighet i løpet av oppholdet.


Om dagen gjorde vi dette: Lå på en stein og leste og bada i det klare vannet når lysten meldte seg.


Hallois.


Jeg klarer egentlig ikke å skille dagene fra hverandre, husker at én dag lærte jeg Lykke sudoku og en annen spiste vi lunsj på en restaurant med utsikt over havet. Hver dag satt vi her.


En kveld satt vi på balkongen vår og hadde spennende samtaler, kanskje om hva som er stilig å ha på seg eller hvordan verden henger sammen.


En liten spritz, Kettle-chips og små tær som sparker deg i låret, hva mer kan man be om?

→ After two days in Barcelona, we drove north to Costa Brava, to spend a week in Calella de Palafrugell, a gorgeous little village by the sea where we spent last summer as well. The days blended into each other in a haze of swimming, pasta, salty skin and afternoon drinks at our balcony. Sitting on a rock somewhere reading, having lunch at some place with a view of the exceptionally blue Mediterranean.