Bryllup og Sommer

| Kommentarer er skrudd av for Bryllup og Sommer

IMG_5834

I det siste har jeg begynt på hundre ulike bøker uten å fullføre noen av dem. Hater det. Forrige helg hadde jeg endelig ro til å lese ut Camus’ Bryllup og Sommer. Den doble essaysamlingen ble gitt ut i forbindelse med 100 årsdagen for Albert Camus’ fødsel i 2013 av forlaget Bokvennen, som én av fire bøker. Flere av tekstene har aldri blitt oversatt til norsk før.

Jeg er Camus-jomfru, har bare bladd litt i Den fremmede tidligere, og det første som slo meg var forundringen over at det går an å skrive så pretensiøst og komme unna med det. Mange av tekstene er riktig nok skrevet før krigen, men likevel. Jeg tror ikke det går an å skrive som Camus lenger.

Bryllup er en hyllest til naturen, og en utforsking av kultur og sivilisasjon. Han besøker Djemila og Tipasa i hjemlandet Algerie, der antikke ruiner møter havet og sola. Det er umulig å skrive om havet, men han gjør det så vakkert. Og han får meg til å tro på hvert ord. I «Sommer i Alger» skriver han: «Mange affekterer faktisk en kjærlighet til livet, for å unngå selve kjærligheten. De forsøker seg på nytelse, «skaffer seg erfaring». Men dette er et falskt åndelig grep. Det kreves et sjeldent kall for å bli livsnyter.» Og jeg tenker: ja, det stemmer.

Én ting forstyrret lesingen for min del, og det er at han er en mann som skriver for andre menn, der kvinner bare er kropper. Han er tross alt fransk. Og død. For lengst.