Archives: Interior


Det ble en litt skarp overgang fra skjellplukking og margaritadrikking og mango sticky rice. Vi dro i det minste fra snøstorm og kom hjem til plussgrader og tørre fortau og sol på vei hjem fra jobb. Trenger en mild senvinter. Det første jeg gjorde etter at vi kom hjem var å hente den ferdig brente keramikken min: Jeg fikk kurs i julegave, og brukte hver mandag kveld i januar på å sitte og pusle med leire. Dreie små skåler, bygge knølete lysestaker. Veldig hip hobby, veldig tilfredsstillende.

Forøvrig har jeg bestemt meg for å anlegge et håpefullt syn på livet, tro på at noen kommer til å finne løsninger på verdens problemer og at alt går helt fint. Sol i dag og :-)

Post comment


Vi innreder hjemmet vårt gradvis ved hjelp av Finn. Se på denne, skriver jeg og sender en link til en Josef Frank-sofa på Bukowskis. Noen titalls tusen under hammeren. Typisk meg å bare ville ha drittdyre ting utenfor rekkevidde. Kanskje en uke senere finner vi den på Finn til en snill liten pris, en 703 designet av Josef Frank for Svenskt Tenn.

Vipps står den her! Vi fikk til og med med en matchende puff, som vi strengt tatt ikke visste helt hvor vi skulle plassere, men som rammer inn rommet fint. Jeg liker den fordi den ser ut som en erketype av en sofa, sånn et barn ville tegnet dem. Fordi den er god å sitte, ligge og krølle seg sammen i. Fordi den er perfekt oransje, ikke for skarp og ikke for rusten.


Tips for å få tak i det man vil ha på Finn: Lagre søk, enten spesifikt hvis du vet akkurat hva du vil ha, eller brede søk hvis du er villig til å bruke litt tid til å gå gjennom det, da har du sjansen til å finne skattene som selgeren ikke vet hva er. Ha på push-varsel og slå til med en gang riktig ting dukker opp. Ikke let etter alt på en gang, lag en prioriteringsliste. Neste punkt på vår er spisebord, det skal visst ikke være så lett.

Post comment

2019

13 Comments | Post comment

Godt nytt år, venner! Så passende å begynne året i ny leilighet. Dagen før nyttårsaften vaska jeg ut i Pilestredet, leverte fra meg nøklene og tok farvel med den eldre damen jeg leide av. Hun ga meg en gammel Svigemors tunge fra samlingen sin, en stikling fra en plante hun fikk av sin mor da hun flytta til Oslo som ung. Ble så glad? Ville ikke ha planter da jeg bodde alene fordi jeg ikke orka å ta vare på noe annet levende enn meg selv, men går inn i 2019 som en mer omsorgsinnstilt person. Årets siste dag var grå, vi spiste frokost i senga og pusla i leiligheten, gikk på Mathallen og kjøpte kongekrabbe som vi spiste i pysjen med sitron og dill og champagne, før vi tok på kjoler og dro på nyttårseventyr. Tidlig i dag morges våkna vi av den begynnende soloppgangen, en glødende oransje stripe i horisonten. Nå bor vi helt i kanten av gryta, hadde det ikke vært for alle de gamle trærne på kirkegården utenfor hadde vi sett utover hele byen.

Tiden går fort og sakte. Det var nettopp nyttårsaften, men 2018 har vært et helt liv. Evig vinter etterfulgt av evig sommer, brunsvidd gress på Blåsen, varmt fjell under huden. Flere nære venner har giftet seg, én måtte jeg gå i begravelsen til. Jeg fikk en drømmejobb for så å miste den igjen, prøvde å skrive noe langt, det gikk litt opp og ned, innså at noen sår må man leve med, var med i en bokutgivelse som har blitt kjøpt inn av Kulturrådet, møtte denne personen jeg har levd parallelt med i 28 år og endelig har begynt å skape verdens beste liv sammen med. For vi får alltid det vi vil ha, til og med hverandre. Forrige nyttårsaften skrev jeg at jeg lurte på hvem jeg kom til å dra på sommerferie med, tenk at det ble henne.

Det føles som om jeg har brukt den siste måneden på å så små frø for neste år. Gleder meg til å se dem gro. Takk for at dere leser denne sporadisk oppdaterte bloggen!

Post comment


Om bare noen dager forlater jeg dette redet jeg har brukt de siste 19 månedene på å sette i stand. 27 kvadrat i den hemmelige delen av Pilestredet, her ingen går forbi med mindre de bor her, besøker noen. Følelsen av å komme hjem og være alene, å vite at ingen andre skal være her med mindre jeg inviterer dem, at jeg kan gå rundt i åpen morgenkåpe og spise pasta med olivenolje til middag tre dager på rad, det har vært uvurdelig. Å plassere tingene mine på kommoden og inn i skap, bare mine produkter på glasshylla under speilet på badet, ha full kontroll på hva som er i kjøleskapet. Jeg har hatt det så bra her.


For noen uker siden kjøpte jeg et nytt bord på Finn, henta det i Groruddalen med t-banen, plukket de siste blomstene fra hagen og satte i vase. Så kom snøen, hagen er død og snart skal bordet bæres ut igjen og plasseres på kjøkkenet vårt.



Jeg er veldig nostalgisk om dagen, dette året har vært så mye, jeg har aldri hatt det så bra eller så dritt. Og det er vemodig å forlate leiligheten, men den har ganske enkelt utspilt sin rolle.


Å innrede trangt har vært en morsom utfordring heller enn et problem, jeg har ikke savna noe, men nå som jeg får mulighet til å spise frokost på kjøkkenet, ha en sofa, vaske klær inne i leiligheten, kunne ta søndagsbad fremstår det som en drøm.


Speilet er også fra Finn og åpner liksom rommet, dessuten er det et perfekt selfiespeil, jeg henta det en klam augustdag og dagen etter ble alt annerledes. Og nå skal jeg flytte og gi plass til en ny, nysingel ung kvinne som skal finne ut av hvordan det er å bo alene, mens jeg tar med meg kjøkkenbordet og speilet og kunsten og bøkene og flytter til St.Hanshaugen. Det kommer til å bli minst like bra, ikke på grunn av badekaret eller plassen eller en gang de to balkongene men fordi jeg skal bo med henne.

Post comment

Reklame


Skal man henge opp noe på veggen bør det være noe man er glad i, synes jeg, og det blir lettere og lettere å kjøpe original kunst uten å være så veldig inne i kunstverdenen, eller ha masse penger. Oslo Nowhere er et nettgalleri som selger verk av unge kunstnere, både prints og originaler, maleri og foto, illustrasjon og tekstiarbeid. Jeg fant to risoprints av Rikke Runde og hang dem ved siden av senga.


Synes de er så snåle og fine, og så koster de kun 500 per stykk. Andre favoritter fra nettsiden er disse veggteppene av Katrine Rørbakken Lund, og dette fotografiet av Cecilia Riis Kjeldsen.


Blir glad av dem. Sjekk ut hele utvalget til Oslo Nowhere her.

Post comment


Et halvt år har jeg bodd her nå og jeg ligger i senga der jeg har laget meg et rede av puter og dyner og tepper og studerer hvordan lyset faller over veggene. Gjør jeg noen gang noe annet, tenker jeg iblant, men det føles ekstra betydningsfullt nå. Min første vår her, min første vår alene. I oktober, da jeg flytta hit, kom sola inn en halvtime på ettermiddagen, oransjegul og varm, men nå står ettermiddagssola rett inn hele siste del av dagen.


Det er nesten for lyst, hele rommet blir gult, jeg trekker for gardinene, myser over boka jeg leser. Jeg har flytta spisebordet ut fra veggen så man kan sitte ovenfor hverandre og spise, tenker at man nok oftere får gjester hvis man tilrettelegger for det. I løpet av våren vil jeg få meg nytt bord, det blir sikkert fint med litt treverk i alt det hvite.


I dag føltes det helt ok at ferien er over, jeg våkna tidlig av meg selv, har hatt ett møte og lekt frilanskontor med Julie (klamre deg fast til venner med samme hverdag som deg). I mellom leser jeg Tripprapporter og spiser opp påskesjokoladen. Tusen takk for tilbakemelding på forrige innlegg forresten, jeg noterer meg alt.

Post comment

Reklame


Da jeg flytta inn på ettromsen min, blakk og desp etter å reetablere meg fort som faen, gjorde jeg det enhver god blogger ville gjort; jeg kontakta Jotex og spurte om de ville gjøre et samarbeid og hjelpe meg å inrede leiligheten. Det ville de! Jeg har jo skaffa meg det jeg trenger av møbler, men ville gjerne få inn masse tekstiler for å gjøre det så hyggelig som mulig.


Jeg ville ha lange, hvite gardiner med litt transparens for å slippe inn lyset og utnytte det høye taket. COLOR mulitfunksjonsgardin er i tynn, ren bomull kommer i 3 meter lengde. Perfekt.



Etter et helvetes styr fikk jeg meg ny og større seng, som jeg gjør om til en slags sofa på dagtid. Føler det er så voksent med sengekappe? Denne er i økologisk bomullSengeteppet med vaffelmønster finnes her, elsker vaffelmønster.


Jeg ville ha mest mulig hvitt og nøytrale farger fordi rommet er så lite, og heller la småting og kunst stå for fargene. Fylte senga med puter, de har alt mulig.


BARLETTA-teppet er 2×3 meter og dekker dermed store deler av gulvet, et mål ettersom jeg har linoliumsgulv (men gamle tregulv og fliser i resten av leiligheten). Det er laget av resirkulerte PET-flasker! Det er mykt å gå på og har skikkelig fint mønster. Fargen er mye kaldere i virkeligheten enn det ser ut som på produktbildet forresten.


Kommoden og stolen har bytta plass for å gi mer plass til spisebordet.


Orkidéen klamrer seg fast så godt den kan uten pinnen sin.


Og bordet står langs vinduet nå. Jeg har bestemt meg for å beholde det inntil videre, og har heller duk over. Den er alltid flekkete.


Sengesett i lin, mmmm.


Har fortsatt ikke hengt opp noen bilder ordentlig, hoppsann. Mye annet å finne på her i livet.


Men forrige uke kom sola inn på morgenen! Velkommen tilbake.

Post comment

Litt materialisme hjelper som kjent på humøret. Forresten går det litt bedre, jeg har klart å komme meg opp og ut relativt tidlig siden fredag og satt meg på biblioteket for å jobbe, da kan man i det minste lure seg selv til å tro at man er effektiv. Pluss jeg hadde en veldig nice helg. Er det snart helg igjen? Her er uansett noen ting jeg har tenkt på:

Hvorfor er det så vanskelig å finne fine stålamper? Selv de dyre er stort sett stygge, bortsett fra Rottatino-lampene til Eileen Gray, som mest sannsynlig er umulige å få tak i. Orkidéer er jo veldig fine på sin vaginaaktige måte, det gjelder bare å befri dem fra de skrekkelige pinnene med små hårklyper på. Jeg fikk en rosa en i gave da jeg hadde innflytningsfest i helgen, takk gjengen. En dag kom jeg over et bilde av to syregrønne stearinlys tatt av Amanda Wall og fikk akutt lyst på det samme. Man må lete litt for å finne noe annet enn hvite, grå eller pastellfarga stearinlys, men samme dag fant jeg dette i favorittbruktbutikken min. Noen ganger fungerer universet. Alt jeg vil er at det skal være sommer så jeg kan gå med små kjoler og assymetriske hvite skjorter, fortrinnsvis fra SS18-kolleksjonen til Jacquemus. Jeg har endelig gått over til digital kalender, men er fremdeles avhengig av å notere og skrive to do-lister på papir. Trenger en rød notatbok fra Smythson for å motivere meg selv. 2018 er året jeg blir brunette igjen, kanskje ikke med en gang, men når det skjer vil jeg gå litt mørkere enn min naturlige, som Liv Tyler, og begynne å gre det daglig og kultivere litt glans for første gang i livet. Det er kanskje vinter, men jeg har varmekabler i gulvet og strøm inkludert i leia, ergo har jeg det jævlig varmt hjemme så jeg kan gå rundt halvnaken. Gjerne i rutete shorts fra Sleepy Jones.

Post comment


Før jeg tok avgjørelsen prøvde jeg å forestille meg hvordan et annet liv kunne se ut. Først og fremst: Hvor skulle jeg bo? Jeg trives dårlig med å være rotløs, og fikk panikk av tanken på å måtte bo i en koffert i ukevis. Aller helst ville jeg jo bo alene, fantaserte om å finne en liten leilighet i favorittområdet mitt i byen, på Fagerborg, kanskje en hybel i en av byvillaene bak Stensparken, leie av en snill gammel dame, kanskje med katt, og en uke etter bruddet var det akkurat det jeg fant. Var på visning søndag, skrev kontrakt mandag, flytta inn tirsdag. Jeg husker følelsen da jeg så opp fra adresseanvisningen i telefonen og opp på huset foran meg og skjønte at det var dit jeg skulle, jeg tror jeg lo for meg selv da jeg åpna smijernsporten. 27 kvadratmeter, møblert med enkeltseng, et litt klossete furubord, en fin, gammel kommode og noen ikke så fine stoler. Siden har jeg gradvis gjort det mitt.


Det var selvsagt gøy å innrede en svær, nydelig leilighet med dyre møbler og design-lamper, men det er egentlig tilsvarende gøy å innrede trangt og billig. Se hva man kan få til liksom. Hittil har jeg dekonstruert en kunstbok for veggfyll og bytta ut stolene med noen gamle, hvitmalte jeg fant på Finn for 150 kroner. Venter fremdeles på det perfekte bordet, i mellomtiden gjemmer jeg furua under en duk. Hvis noen har et gammelt, rundt trebord stående, helst ikke mer enn 1 meter i diameter, rop ut.


Det er fremeles litt tomt og uferdig. Gulvet i grå linoleum må dekkes, en større seng hadde vært nice. Da jeg flytta ut tok jeg med meg litt kunst, Eileen Gray-kopien og det orientalske teppet.


Lenestolen fikk jeg gratis! Jeg lagrer autosøk på det jeg ser etter, ser gjennom treff hver morgen, ofte i ukevis før riktig ting dukker opp. Denne fant jeg derimot med en gang, og henta samme dag som jeg flytta inn. Det er litt trangt, men jeg har en ommøbleringsplan.



Sånn ser det ut, foreløpig. Anse dette som førbilder.

Post comment

I samarbeid med YME Art Posters

Min strålende venn Heidi har nettopp lansert runde to av prosjektet YME Art Posters, som presenterer en blanding av etablerte og fremadstormende kunstnere i plakatform. Hver kunstner bidrar med ett verk som printes i 50 x 70-format og selges i begrenset opplag og tidsperiode for 500 kroner. Denne gangen er blant annet Marianne R. Arnesen med, som jeg eier/eide to malerier av (dette og dette). Jeg falt for dette fotografiet av Jody Rocag, som fortjener en ordentlig ramme men som jeg foreløpig har hengt opp med maskeringsteip over enkeltsenga mi. En skikkelig bra måte å fylle veggene på for en rimelig penge! Sjekk ut hele utvalget her.

Post comment