Archives: Personal

29

5 Comments | Post comment

I dag har jeg bursdag! Ligger i senga i varm morgensol og later som jeg sover mens Renée lager en eller annen overdådig frokost. Heldig man er. Jeg skal feire på akkurat samme måte som i fjor, med badepiknik ved havet med de vennene som fortsatt er i byen. I fjor våkna jeg på Nesodden, slang sammen en bløtkake og bar den på en tallerken hele veien til Hovedøya, folk vinka og smilte til oss når vi passerte. Jeg husker at jeg ønska med et roligere 28, og det fikk jeg, til slutt, selv om det de første ukene føltes som jeg hadde havna i en fucka dramafilm. Dette året vil jeg bare at alle skal være friske og ha det fint.

Post comment


En søndag som føles veldig lenge siden drar vi på Vigelandsmuseet, kirsebærtrærne blomstrer utenfor men vi går med vinterjakke. Lyset er fint.



En annen søndag eller kanskje den samme, vi spiller biljard og vinner over mennene og tar dem med hjem og lager hummer mac n cheese til dem.

En kveld sitter vi her.


17. mai kommer like plutselig som hvert år og vi har frokost i leiligheten for første gang, det føles som sommer og vi drar på hagefest og ligger på bakken i Ekebergåsen i det sola har gått ned mens folk danser rundt oss.



Hver dag med antydning til sol eller over 20 grader drar vi til øyene etter jobb, sitter under et tre i tordenstormen og plukker skjell når det gir seg igjen.


I slutten av mai er det ett år siden vi møttes, en sommerkveld på Kunstnernes hus, vi drar på Theatercafeen og drikker champagne. Etterpå har vi bord på Nemesis for å spise russisk kaviar og vodka, verdens dyreste 10 sekunder, det er verdt det men resten av måltidet er skuffende.

En lørdag skjønner sommeren hvordan det skal gjøres, vi drar til Hovedøya og bader og griller en hel kurv med nektariner.

<3

Så begynner Pride, jeg avspaserer fra jobb og alt er nydelig i fire dager.

Post comment


For en evighet siden var det nyvår og vi visste ikke at det ikke kom til å bli sommer. Vi var håpefulle og hadde gåsunger i vase og masse sol inn av vinduet.


En ettermiddag hadde vi årets første piknik, drakk champagne og tenkte at dette er bare begynnelsen og gikk videre for å spise østers og asparges, drakk drinker i hotellbar, dro ut og dansa. Spør oss om dating.  



Det ble påske og vi gikk tur langs Hvervenbukta og hang i hagen til mamma og pappa, man kunne sole seg i gresset. Spilte boccia og dart og basket og hadde triksekonkurranse.


Tilbake i byen var det blomstrende trær overalt.


Og vi tok årets første tur til Hovedøya der vi var helt alene.


Spiste jordbær med fløte og så kom regnet og det skal visst bare regne og regne og regne og regne og regne og regne og regne og regne og regne, ok, i går var vi på gatefest og dansa i regnet og det var egentlig ganske gøy før noen sa «jeg husker i fjor da vi var her og alle kom rett fra Sørenga og det var 30 grader og alle var lettkledde» og jeg ble bevisst på at jeg hadde på meg ullgenser, nå synes jeg det holder med denne mars-/oktobersommeren.

Post comment

Vinter

16 Comments | Post comment


November: Det er frost på Rådhusbrygga men ennå ikke snø, jeg jobber fremdeles i Bonnier og vi møtes en ettermiddag og drikker kaffe i den siste sola før jeg går tilbake til kontoret.


Snøen kommer og jeg flytter ut av hagen min i Pilestredet, etter at vi har vaska ut av hver vår leilighet møtes vi på Store Stå med en støvsuger og en potteplante og drikker øl.


Det blir jul, vi får hver vår matchende pysj fra Studio Bazar av mamma og setter opp den gamle bilbanen til broren min i kjelleren, drikker litt rødvin og kjører om kapp.


På nyttårsaften spiser vi kongekrabbe i pysjen før vi drar ut, det er den beste delen av kvelden.


Jeg har glitterøyeskygge og glitterhårbøyle og drikker bare champagne for det skal man.


Så blir det et nytt år og vi går på Kagges nyttårsfest og får nye venner.


Drar til Sandefjord en helg og spiser blåskjell og danser med hunden Thelma.


Men mest sitter vi her, i sofaen, i huset vårt, verdens beste sted.

Post comment

2019

13 Comments | Post comment

Godt nytt år, venner! Så passende å begynne året i ny leilighet. Dagen før nyttårsaften vaska jeg ut i Pilestredet, leverte fra meg nøklene og tok farvel med den eldre damen jeg leide av. Hun ga meg en gammel Svigemors tunge fra samlingen sin, en stikling fra en plante hun fikk av sin mor da hun flytta til Oslo som ung. Ble så glad? Ville ikke ha planter da jeg bodde alene fordi jeg ikke orka å ta vare på noe annet levende enn meg selv, men går inn i 2019 som en mer omsorgsinnstilt person. Årets siste dag var grå, vi spiste frokost i senga og pusla i leiligheten, gikk på Mathallen og kjøpte kongekrabbe som vi spiste i pysjen med sitron og dill og champagne, før vi tok på kjoler og dro på nyttårseventyr. Tidlig i dag morges våkna vi av den begynnende soloppgangen, en glødende oransje stripe i horisonten. Nå bor vi helt i kanten av gryta, hadde det ikke vært for alle de gamle trærne på kirkegården utenfor hadde vi sett utover hele byen.

Tiden går fort og sakte. Det var nettopp nyttårsaften, men 2018 har vært et helt liv. Evig vinter etterfulgt av evig sommer, brunsvidd gress på Blåsen, varmt fjell under huden. Flere nære venner har giftet seg, én måtte jeg gå i begravelsen til. Jeg fikk en drømmejobb for så å miste den igjen, prøvde å skrive noe langt, det gikk litt opp og ned, innså at noen sår må man leve med, var med i en bokutgivelse som har blitt kjøpt inn av Kulturrådet, møtte denne personen jeg har levd parallelt med i 28 år og endelig har begynt å skape verdens beste liv sammen med. For vi får alltid det vi vil ha, til og med hverandre. Forrige nyttårsaften skrev jeg at jeg lurte på hvem jeg kom til å dra på sommerferie med, tenk at det ble henne.

Det føles som om jeg har brukt den siste måneden på å så små frø for neste år. Gleder meg til å se dem gro. Takk for at dere leser denne sporadisk oppdaterte bloggen!

Post comment

Det er tiden for å bli inne, leve saktere. Det passer meg egentlig ganske bra, men man skal jobbe hardt for å ikke bukke under for mørketiden. Første steg er å gi slipp på sommeren; ikke dvel ved at man en gang kunne gå i små kjoler og kaste seg i sjøen fordi man var så varm. Glem det for nå. Klarer man det tror jeg det er mange små og store ting man kan gjøre for å gjøre vinterdvalen mer utholdelig.

Konkrete tiltak som funker: Stå opp og legg deg til samme tid på hverdager. Gå en liten tur i lunsjen. Slep deg til treningssenteret og løp eller gjør noe annet du liker. Ha det ryddig og hyggelig hjemme. Kjøp dagslyslampe. Ta vitamin D-tilskudd.

Bullshit-ting jeg tror litt på: Ingefærshots. Ansiktsmassasje (skal i allefall ikke se trøtt ut). Kaldbad og badstue (feks på KOK Oslo eller Bislet Bad). Gi deg selv prosjekter; få ting til å skje. Sorter alt du eier, lag system. Oppsøk nye ting som får deg til å føle noe.

Kast inn litt av dette: Les bra bøker om livsomveltende temaer (god årstid for Alexandria-kvartetten). Lag veldig gode pastaretter. Tenn stearinlys. Drikk mange varme drikker. Ta mange ansiktsmasker. Fordyp deg i jobb, men gi deg selv slack. Ligg mye (om ikke annet med deg selv).

Vi skal nok klare det i år også.

Post comment

Jeg har en ny favorittleppestift, en myk oransje fra Sisley, men den havner bare på kinnet, på haka. For nøyaktig ett år siden var jeg på visning i leiligehten min, med røyklukt i håret og alle klærne, to dager senere flytta jeg inn. Er det allerede ett år siden, er det ikke hundre år siden. Du kommer ikke til å være singel lenge, sa folk, jeg visste at de tok feil, men jeg visste ikke at denne magiske drittsommeren kom til å ende godt. ‘Går dette an? Er dette ekte?’ spør vi igjen og igjen og presser oss inntil hverandre, men vi vet. Det gjør det. Det er det.

 

Post comment


Min foretrukne sosiale form denne sommeren har vært å invitere folk på frokost i hagen; sitte i timesvis og plukke i croissanter og jordbær og smøre fikensyltetøy på toast, prate om alle sommereventyr og gjøre seg klar til neste. I dag spiste jeg alene, plommer og blåbærgrøt, ble kald selv om jeg hadde strikkejakke over ullgenseren. Evighetssommeren forsvant like brått som den kom, det er kanskje ikke høst ennå men det ligner veldig. Jeg trenger litt tid til å tilpasse meg.


Manifisterer overgangen ved å klippe tuppene av håret mitt, det har vokst seg langt og slitt gjennom måneder med bading, klining og grining. Finner et gammelt speil på Finn, frakter det på 20-bussen fra Torshov til Fagerborg og plasserer det på kommoden. Kjøper to nye tannbørster og setter dem i glasset på badehylla.


Jeg er ikke helt klar for å gi slipp på tropenetter og saltvannshud, men snart blomstrer ormedruen i hagen og markerer at det er ett år siden jeg flytta hit, livets lykketreff, og jeg tror det blir en veldig fin høst.

Post comment

August

4 Comments | Post comment

Wow denne sommeren. Jeg har knust telefonen min, festa i stykker to par hvite Supergas, solbrillene mine ligger på havets bunn. Men jeg har klart meg for det gjør jeg alltid og nå er det august, det er fortsatt sommer, men jeg skal jobbe igjen, jeg skal skrive igjen og jeg skal blogge igjen så det er bare å glede seg.

Post comment

Det er sommerferie og jeg tar bussen til Tønsberg og går den kjente veien ned fra togstasjonen til havna og hopper om bord i Ziggy som foreldrene mine så søtt har døpt båten sin, vi kjører ut i fjorden og legger oss på en liten holme og blir der i to dager. Mamma lager god mat på det lille kjøkkenet og pappar ror seg en tur i gummibåten, vi bader morgenbad og leser bøker og gynges i søvn av bølgene. Jeg legger meg på et teppe på en stein og blir der hele dagen. Siste morgen kjører vi videre før jeg har stått opp, jeg ligger en stund og gynger under dekk og hører vannet fosse mot undersiden av båten, står opp og tisser og blir sjøsyk, tumler meg opp på dekk og sitter der i nattskjorte og caps og redningsvest og spiser bixit og navigerer mens pappa kjører. Vi legger til i gjestehavna i Sandefjord og jeg tar min første dusj siden før jeg dro hjemmefra, soler meg på dekk, har en ettermiddag og en kveld alene, jeg går inn i byen og kjøper tre bøker og en flaske vin og en kurv med overmodne jordbær og et ferskt krabbeskall fra Brødrene Berggren, legger meg ned igjen og sovner under et teppe. Om kvelden har jeg invitert meg selv på middag, vi griller og drikker sangria og ser fotballkampen og sitter ute på terrassen, det er nesten tropenatt, men ikke helt, og neste morgen kjører vi ut til øya, det er bare én øy. Jeg har vært der hver sommer så lenge jeg kan huske og jeg slapper av på en måte jeg aldri gjør ellers, vi gjør ingenting, går ned og bader på brygga, sitter i leveggen, klapper hundene, drikker litt vin. Jeg klatrer rundt den livsfarlige ruta som føttene mine kan utenat, som jeg har klatra barbeint siden jeg var liten, kjenner hver stein og hvert tre, ser utover horisonten, legger meg ned på de varme, blankskurte svabergene, tar av meg klærne og hopper i sjøen, er alene i verden, tørker i sola, drikker litt mer vin. Er voksen og barn på en gang. Og plutselig står jeg foran porten min på Fagerborg igjen, det er min siste dag som 27åring og jeg tenker at det går bra, nok ting har skjedd for et år, nå kan det godt skje litt mindre en stund.

Post comment