Archives: Personal

Vinter

16 Comments | Post comment


November: Det er frost på Rådhusbrygga men ennå ikke snø, jeg jobber fremdeles i Bonnier og vi møtes en ettermiddag og drikker kaffe i den siste sola før jeg går tilbake til kontoret.


Snøen kommer og jeg flytter ut av hagen min i Pilestredet, etter at vi har vaska ut av hver vår leilighet møtes vi på Store Stå med en støvsuger og en potteplante og drikker øl.


Det blir jul, vi får hver vår matchende pysj fra Studio Bazar av mamma og setter opp den gamle bilbanen til broren min i kjelleren, drikker litt rødvin og kjører om kapp.


På nyttårsaften spiser vi kongekrabbe i pysjen før vi drar ut, det er den beste delen av kvelden.


Jeg har glitterøyeskygge og glitterhårbøyle og drikker bare champagne for det skal man.


Så blir det et nytt år og vi går på Kagges nyttårsfest og får nye venner.


Drar til Sandefjord en helg og spiser blåskjell og danser med hunden Thelma.


Men mest sitter vi her, i sofaen, i huset vårt, verdens beste sted.

Post comment

2019

13 Comments | Post comment

Godt nytt år, venner! Så passende å begynne året i ny leilighet. Dagen før nyttårsaften vaska jeg ut i Pilestredet, leverte fra meg nøklene og tok farvel med den eldre damen jeg leide av. Hun ga meg en gammel Svigemors tunge fra samlingen sin, en stikling fra en plante hun fikk av sin mor da hun flytta til Oslo som ung. Ble så glad? Ville ikke ha planter da jeg bodde alene fordi jeg ikke orka å ta vare på noe annet levende enn meg selv, men går inn i 2019 som en mer omsorgsinnstilt person. Årets siste dag var grå, vi spiste frokost i senga og pusla i leiligheten, gikk på Mathallen og kjøpte kongekrabbe som vi spiste i pysjen med sitron og dill og champagne, før vi tok på kjoler og dro på nyttårseventyr. Tidlig i dag morges våkna vi av den begynnende soloppgangen, en glødende oransje stripe i horisonten. Nå bor vi helt i kanten av gryta, hadde det ikke vært for alle de gamle trærne på kirkegården utenfor hadde vi sett utover hele byen.

Tiden går fort og sakte. Det var nettopp nyttårsaften, men 2018 har vært et helt liv. Evig vinter etterfulgt av evig sommer, brunsvidd gress på Blåsen, varmt fjell under huden. Flere nære venner har giftet seg, én måtte jeg gå i begravelsen til. Jeg fikk en drømmejobb for så å miste den igjen, prøvde å skrive noe langt, det gikk litt opp og ned, innså at noen sår må man leve med, var med i en bokutgivelse som har blitt kjøpt inn av Kulturrådet, møtte denne personen jeg har levd parallelt med i 28 år og endelig har begynt å skape verdens beste liv sammen med. For vi får alltid det vi vil ha, til og med hverandre. Forrige nyttårsaften skrev jeg at jeg lurte på hvem jeg kom til å dra på sommerferie med, tenk at det ble henne.

Det føles som om jeg har brukt den siste måneden på å så små frø for neste år. Gleder meg til å se dem gro. Takk for at dere leser denne sporadisk oppdaterte bloggen!

Post comment

Det er tiden for å bli inne, leve saktere. Det passer meg egentlig ganske bra, men man skal jobbe hardt for å ikke bukke under for mørketiden. Første steg er å gi slipp på sommeren; ikke dvel ved at man en gang kunne gå i små kjoler og kaste seg i sjøen fordi man var så varm. Glem det for nå. Klarer man det tror jeg det er mange små og store ting man kan gjøre for å gjøre vinterdvalen mer utholdelig.

Konkrete tiltak som funker: Stå opp og legg deg til samme tid på hverdager. Gå en liten tur i lunsjen. Slep deg til treningssenteret og løp eller gjør noe annet du liker. Ha det ryddig og hyggelig hjemme. Kjøp dagslyslampe. Ta vitamin D-tilskudd.

Bullshit-ting jeg tror litt på: Ingefærshots. Ansiktsmassasje (skal i allefall ikke se trøtt ut). Kaldbad og badstue (feks på KOK Oslo eller Bislet Bad). Gi deg selv prosjekter; få ting til å skje. Sorter alt du eier, lag system. Oppsøk nye ting som får deg til å føle noe.

Kast inn litt av dette: Les bra bøker om livsomveltende temaer (god årstid for Alexandria-kvartetten). Lag veldig gode pastaretter. Tenn stearinlys. Drikk mange varme drikker. Ta mange ansiktsmasker. Fordyp deg i jobb, men gi deg selv slack. Ligg mye (om ikke annet med deg selv).

Vi skal nok klare det i år også.

Post comment

Jeg har en ny favorittleppestift, en myk oransje fra Sisley, men den havner bare på kinnet, på haka. For nøyaktig ett år siden var jeg på visning i leiligehten min, med røyklukt i håret og alle klærne, to dager senere flytta jeg inn. Er det allerede ett år siden, er det ikke hundre år siden. Du kommer ikke til å være singel lenge, sa folk, jeg visste at de tok feil, men jeg visste ikke at denne magiske drittsommeren kom til å ende godt. ‘Går dette an? Er dette ekte?’ spør vi igjen og igjen og presser oss inntil hverandre, men vi vet. Det gjør det. Det er det.

 

Post comment


Min foretrukne sosiale form denne sommeren har vært å invitere folk på frokost i hagen; sitte i timesvis og plukke i croissanter og jordbær og smøre fikensyltetøy på toast, prate om alle sommereventyr og gjøre seg klar til neste. I dag spiste jeg alene, plommer og blåbærgrøt, ble kald selv om jeg hadde strikkejakke over ullgenseren. Evighetssommeren forsvant like brått som den kom, det er kanskje ikke høst ennå men det ligner veldig. Jeg trenger litt tid til å tilpasse meg.


Manifisterer overgangen ved å klippe tuppene av håret mitt, det har vokst seg langt og slitt gjennom måneder med bading, klining og grining. Finner et gammelt speil på Finn, frakter det på 20-bussen fra Torshov til Fagerborg og plasserer det på kommoden. Kjøper to nye tannbørster og setter dem i glasset på badehylla.


Jeg er ikke helt klar for å gi slipp på tropenetter og saltvannshud, men snart blomstrer ormedruen i hagen og markerer at det er ett år siden jeg flytta hit, livets lykketreff, og jeg tror det blir en veldig fin høst.

Post comment

August

4 Comments | Post comment

Wow denne sommeren. Jeg har knust telefonen min, festa i stykker to par hvite Supergas, solbrillene mine ligger på havets bunn. Men jeg har klart meg for det gjør jeg alltid og nå er det august, det er fortsatt sommer, men jeg skal jobbe igjen, jeg skal skrive igjen og jeg skal blogge igjen så det er bare å glede seg.

Post comment

Det er sommerferie og jeg tar bussen til Tønsberg og går den kjente veien ned fra togstasjonen til havna og hopper om bord i Ziggy som foreldrene mine så søtt har døpt båten sin, vi kjører ut i fjorden og legger oss på en liten holme og blir der i to dager. Mamma lager god mat på det lille kjøkkenet og pappar ror seg en tur i gummibåten, vi bader morgenbad og leser bøker og gynges i søvn av bølgene. Jeg legger meg på et teppe på en stein og blir der hele dagen. Siste morgen kjører vi videre før jeg har stått opp, jeg ligger en stund og gynger under dekk og hører vannet fosse mot undersiden av båten, står opp og tisser og blir sjøsyk, tumler meg opp på dekk og sitter der i nattskjorte og caps og redningsvest og spiser bixit og navigerer mens pappa kjører. Vi legger til i gjestehavna i Sandefjord og jeg tar min første dusj siden før jeg dro hjemmefra, soler meg på dekk, har en ettermiddag og en kveld alene, jeg går inn i byen og kjøper tre bøker og en flaske vin og en kurv med overmodne jordbær og et ferskt krabbeskall fra Brødrene Berggren, legger meg ned igjen og sovner under et teppe. Om kvelden har jeg invitert meg selv på middag, vi griller og drikker sangria og ser fotballkampen og sitter ute på terrassen, det er nesten tropenatt, men ikke helt, og neste morgen kjører vi ut til øya, det er bare én øy. Jeg har vært der hver sommer så lenge jeg kan huske og jeg slapper av på en måte jeg aldri gjør ellers, vi gjør ingenting, går ned og bader på brygga, sitter i leveggen, klapper hundene, drikker litt vin. Jeg klatrer rundt den livsfarlige ruta som føttene mine kan utenat, som jeg har klatra barbeint siden jeg var liten, kjenner hver stein og hvert tre, ser utover horisonten, legger meg ned på de varme, blankskurte svabergene, tar av meg klærne og hopper i sjøen, er alene i verden, tørker i sola, drikker litt mer vin. Er voksen og barn på en gang. Og plutselig står jeg foran porten min på Fagerborg igjen, det er min siste dag som 27åring og jeg tenker at det går bra, nok ting har skjedd for et år, nå kan det godt skje litt mindre en stund.

Post comment


Juni forsvant mens jeg lå i en seng, men jeg skjønner ikke hvordan jeg har hatt tid til det. Jeg har kommet ut av alle sommerrutinene mine; plukke med blomster inn og sette dem på nattbordet, ta med et teppe og legge meg i Stensparken for å lese eller sove, spise frokost på trappa. Er aldri hjemme. Blir vant til å gå til kontoret om morgenen og sitte ved pulten og jobbe hele dagen, avbrutt av frokosteventer og lunsjeventer og middagseventer og fester som avløser hverandre. En eller annen gang mellom syrinen og jasminen går jeg i Operaen og ser Svanesjøen og begynner å grine når Maiko Nishino tar 32 piruetter på rad. En torsdag ettermiddag skal jeg ingenting spesielt for en gangs skyld så jeg stikker innom Fred og ligger i sofaen med Esra og Julie, spiser en croissant med ost og skinke, klapper Lola, planlegger lolle ting vi skal gjøre, slumrer litt. Det begynner å bli fullt i hjernen min, jeg husker samtaler jeg har hatt men ikke hvem jeg hadde dem med eller hvor jeg befant meg. Men det går bra, Fagerborg dufter tungt av sommer og det blir nok av tid til å sove i november.

Post comment

Det er jo ikke til å komme bort fra at det er litt vanskelig å blogge når man skal ha en jobb og ha det satans gøy hele tiden. Men det går bra, det er sommer, det er vel ingen som leser blogg nå uansett.

Til dere som likevel titter innom, på lørdag skal jeg holde foredrag om naturlig skjønnhet når Steen & Strøm arrangerer beauty-helg. Tror det blir gøy, har ikke skrevet det ferdig ennå pga vært opptatt med å ha det dritfint, men jeg har i alle fall tenkt til å snakke om temaet både på et konkret, produktaktig plan og på et mer filosofisk plan. Jeg går på klokka 15, førstkommende lørdag 9. juni, og de første 50 som kommer får et signert eksemplar av boka mi. Topp det vel! Håper vi ses.

Fredrik Austad tok bildet.

Post comment


Jeg mistenkte jo at det var en bra hage jeg hadde havna i da jeg flytta hit i oktober og det fremdeles blomstra i mange uker etterpå. Nå skjønner jeg at den er så bra som hager bare kan bli av titalls år med omhyggelig stell. Fra den første vårdagen var bedene ryddet, planter ble hentet opp fra vinterdvale i kjelleren, og snart begynte ting å sprette ut overalt. Tulipaner og skilla og magnolia.


Ganske fort ble det grønt og frodig på alle kanter. Utenfor døra mi klukker en liten fontene, når jeg sover med vinduet åpent er den alt man hører, selv om Majorstuakrysset er ti minutter bort. Nå spiser jeg alle måltider her.


Jeg aner ikke hva halvparten av plantene er en gang, disse enorme bladene poppa opp fra en dag til en annen.


Nå blomstrer irisen, og peonene er på vei ut.


Og rododendron i alle farger. 


Katten er enda rarere enn vanlig og biter kjapt etter meg hvis jeg ikke klapper den på magen hele hele tiden.


Om kvelden er det varmt og fuktig og sola gløder gjennom syrintrærne.


Da er det perfekt å få middagsgjester.


Her om dagen kom Vilde, vi spiste rekepasta og brownies og spilte mikado og drakk rar kombucha.


Elsker livet!!!

Post comment