Archives: Reise

Jeg teller alle gangene jeg har vært i Paris: 15 år og henført, 17 år på skoletur (kjøper Vogue-sigg og Jalouse), 18 år under fashion week (bor på et loft med familien min og sniker meg inn på etterfestene), 20 år på kjærestetur (vi kliner i to timer i Kongens hage i Versailles), 21 år som modell, 22 år for å feire nyttårsaften, 23 år som student (ser 100 timer med kunst og arkitektur og ødelegger livet mitt), 27 år og endelig alene.

Avstanden mellom 23 og 27 virker enorm.

Jeg står på metroen og forsøker å knytte opp øretelefonene mine men hendene fungerer ikke.

Tenker på at ‘wow’ har blitt et negativt ladet ord.

Takker ja til tre Tinder-dater og avlyser alle rett før vi skal møtes.

Tilbringer dagene skrivende på kafe og lesende i alle byens parker: Ranelagh, Bois de Boulogne, Tuileries, Luxembourg, Buttes-Chaumont. Jeg stryker hånda over alle blomstene, puster helt ned i bunnen av lungene. Stopper foran en byste av Henry Murger i Luxembourg-parken: La jeunesse/Ses amis. Sender et bilde til Fred.

På vei ut fra Picasso-museet kjøper jeg et print av en kvinne i stripete kjole og hatt, Marie-Thérèse, tenker at jeg skal henge det opp hjemme og se på det og tenke på den gangen jeg var alene på Picasso-museet.

Den siste kvelden sitter vi ute og drikker amaretto på is, klokka er nesten ett men det er fremdeles 19 grader.

Jeg skriver med macen i fanget hele flyturen hjem og på Gardermoen, rett før midnatt, leverer jeg førsteutkastet til en tekst som skal gis ut i høst. På flytoget inn mot byen ser jeg snøen utenfor vinduet, selv i mørket, men jeg lar blikket gli videre inn i ingenting og når jeg våkner av sola morgenen etter er det vår, ingen snøfonner igjen å kollapse i, jeg spiser frokost ute og ligger på brygga på Tjuvholmen hele dagen mens venner kommer og går. Det blir kaldt om kvelden, men jeg har fått en ny ullfrakk, tar den på og går ut og danser. Jeg elsker å komme tilbake til Oslo, det føles som om hele byen er hjemmet mitt; jeg bor på 21-bussen, på Pauls Boutique, på baksiden av Bislett Stadion. Hver dag popper en ny blomst opp i bedet ved porten min, jeg oppdager et magnoliatre i hagen. Tenker på at å reise er en ufattelig luksus og at å komme hjem igjen er enda bedre.

Post comment

Pressetur med VisitDenmark


Dag to i Aarhus begynte med et besøk på Mosegaard Museum. Mosegaard ligger litt utenfor byen, ved kysten, og forener arkitektur, natur og kultur. Det ligger veldig fint til i landskapet og er omgitt av et flott turområde.


På dette tidspunktet hadde jeg ikke sovet ordentlig på nærmere en uke, men var i perfekt, døsig museumshumør og gled rundt og tok inn det som dukka opp foran meg. Mosegaard er et kulturhistorisk museum, med arkeologiske og etnografiske utstilliger. Jeg ble sittende i et mørkt rom og ha et øyeblikk med Grauballemannen, som ble ofret i jernalderen og er perfekt bevart fordi han har ligget i mose; huden har blitt til lær og har sunket sammen rundt knoklene.


Etter å ha kikka litt rundt tok vi en kaffe i kaféen. 


Og gikk en tur på taket av museet. På klare dager kan man se ut til øya Samsøe.


Lunsjen ble inntatt på Aarhus Central Food market, som er en litt mer upscale restauranthall enn Aarhus Street Food. Jeg spiste en veldig god tang- og fiskesalat og sikla litt på disse kakene.


Neste stopp ARos! Elsker ARoS. Vi måtte selvsagt opp i Olafur Eliasons Rainbow Panorama.


Som vanlig var det masse fint å se, jeg ble helt henført av Rose Eken, som hadde flere verk utstilt. Hun lager fantastiske keramikkskulpturer. Se på dette!


Wow.


Wooow. Installasjonsavdelingen i kjelleren var også veldig fin, mer verk av blant annet James Turell.


Etterpå gikk vi og spiste nutellatoast med banan, mascarpone og hasselnøtter på Toast it i Klostergade. Nam.


Tilbake på hotellet pakka jeg opp dagens fangst, et kort med motiv av Leonard Rickhard og et mikadosett jeg kom over i museumsbutikken på ARoS og bestemte meg for at jeg trengte i tilfeller der jeg har besøk og besøket spør «hva skal vi gjøre?» og jeg skal svare «spille mikado».


Da kvelden kom var det tid for turens høydepunkt: middag på Gastromé, som har én stjerne i Guide Michelin.


Det var fantastisk! Vi begynte med litt ‘snacks’, skulle ønske snacksen min alltid så sånn ut.



Bare litt hvit trøffel som rives over en delikat liten rett med slethvar og jordskokk.


Vi spiste så mye godt og drakk så mye god vin.


Ti retter tror jeg vi fikk, der de to siste hovedrettene var kjøttbaserte. Vi prata litt om at det føles litt utdatert å legge opp måltidet på den måten, at kjøtt liksom skal være stjerna, fordi man uansett begynner å bli ganske mett så langt ut i måltidet, og ikke har så lyst på tungt kjøtt og rødvin. Men godt var det.


Desserten med sitron, marengs og dill gikk rett hjem hos meg pga elsker dill, marengs og sitron. Takk til Gastromé for et fantastisk måltid!

Post comment

Hva skal du i Paris, spør folk, jeg vet ikke, svarer jeg, se på blomstene og sitte på fortauskaféer. Det er umulig å ikke falle inn i klisjeene i Paris, man drikker rødvin av breddfulle små glass og spiser baguetter og ost og små bakverk og sukker henført mot alle de vakre bygningene. Jeg bor hos en jente jeg møtte på toalettet på The Villa i høst, vi snakka sammen en stund i den blomstrete sofaen og hun sa ‘kom og besøk meg i Paris’ og jeg sa ‘ok’ og for et par uker siden bestilte jeg flybilletten. Hun lager frokost til meg og viser meg favorittstedene sine og forteller om hvordan Dag Solstad alltid spør om hva slags fisk hun liker best.

I Aarhus dokumenterte jeg alt, her lar jeg jeg kameraet ligge hjemme (derimot er jeg aktiv på instagram hvis du vil følge med). Jeg har tatt ett bilde, av frokosten min tirsdag morgen: havregrøt og appelsin, akkurat som hjemme, på en måte har jeg bare flytta hverdagen min litt lenger ned i Europa, nærmere sommeren. Overalt blomstrer det, klorofyllen tyter fram, vårlukta blander seg med eksoslukta. De siste dagene har det vært godt over 20 grader og jeg har gitt opp å jobbe, heller lagt meg i ulike parker og prøvd å begripe at det virkelig er sant. Ligger jeg her i gresset og synes det er i overkant varmt? Jeg gjør visst det. Det er jo derfor jeg er her, for å se blader på trærne og gå i småsko. Skrive på franske uteserveringer istedenfor Kaffebrenneriet på Bislet, lese på en benk under et blomstrende kirsebærtre istedenfor i senga mi, løpe langs Seinen istedenfor på treningssenteret.

En annen Paris-klisje jeg stadig opplever som sann er at byen fucker deg over når du minst venter det, i dag ligger jeg inne med et blått kne og gnagsår fra helvete og jobber febrilsk i varmen, angster over en slunken bankkonto. ‘Hvordan har du råd til dette?’ spør folk og jeg tenker tja, hvordan har man råd til noe, man jobber, man tjener litt penger, man bruker dem på å spise og drikke godt fordi det ikke er noe bedre å bruke penger på her i livet, og så blir man blakk og spiser havregrøten uten appelsin. I morgen kveld drar jeg hjem.

Forresten vil jeg minne om at det er Oslo Open i helgen: Benytt sjansen til å besøke atelieret til kunstnere over hele byen! Programmet finner du her.

Post comment

Pressetur med VisitDenmark i samarbeid med SAS


Mandag morgen for en uke siden tok Anne, Julie og jeg jomfruturen med SAS fra Oslo til Aarhus. Det er den første direkteruta mellom våre to beslektede byer, og skal man først fly er det hvertfall best med korte turer. Iblant må man hive prinsippene på båten og leve litt kjente jeg da jeg takka ja. Vel vel.


Vi spaserte rett ned til Latinerkvarteret for å utforske.


Fant blant annet butikken Naturskøn, som har et superbra utvalg økologisk hudpleie, nisjeparfyme og dyre hårbørster. Ligger midt i Klostergade.


Vi ble kaffesugne, kjøpte med oss hvert vårt danske bakverk og satte oss i bakgården til Great Coffee, som er ganske beskjeden men veldig rolig og digg, føltes litt som å sitte i sin egen bakgård. Også det ligger i Klostergade, sammen med masse andre hyggelige steder. Kunne sikkert holdt oss i den gata hele turen (det gjorde vi vel egentlig når jeg tenker meg om).


Etterhvert kasta vi jakkene, og bare satt der og sugde til oss sol en god stund.


Kjøpte inn neglelakk til sommern på & Other Stories.


Spiste lunsj på Aarhus Street Food, som minner litt om Vippa. Jeg spiste en carbonara som ikke var så god dessverre, men de andre var mer fornøyd. De har alt mulig, fra ugandisk mat til danske klassikere.


Avslutta med en hjemmelaget rosa is med bladgull fra Popsicle.


Resten av dagen tilbragte vi med å dele en flaske cava på Drudenfuss og bli ettermiddagsbrisne. Her var jeg sist jeg var i Aarhus og, hyggelig sted i, hold deg fast, Klostergade.


Så tok vi en kjapp hvil på hotelrommet. Elsker å bo alene på hotell. Vi bodde på Hotell Oasia, som er et helt streit boutiquehotell med overkommelige priser og perfekt beliggenhet midt i mellom alle spennende områder, og veldig nærme ARoS.


Ved middagstid gikk vi over broa til Gorms, et italiensk pizzasted som etterhvert finnes i flere danske byer. Denne ligger i Jægergårdsgade, der et er flere fine steder å spise og drikke.


Vi fikk så. mye. mat. Jeg var mett allerede etter antipastien, med gode oster, skinke og tilbehør.


Vi smakte på mange ulike pizzaer og jeg måtte hele tiden ta meg en tur ut for en fake røykepause for å samle meg, har typ aldri vært så mett.


Klarte likevel et stykke av desserten, en nutellapizza med marshmallows, banan og hakka nøtter, som faktisk var skikkelig god. Etterpå måtte jeg rett i seng og det var den første Aarhus-dagen.

Post comment


Jeg tok portrettfoto i drivhusene i Botanisk hage i går, og fikk en påminnelse om hvor chill det er å henge der når byen er bunnfrossen. Se noe som lever og lukter og kjenne litt fuktig varme.


Så jeg bare tenkte å videreformidle påminnelsen, tropevarmen finnes! På Tøyen!


Noen av rommene er så varme at linsa dugger igjen. God helg!

Post comment


Er det en ting jeg ikke klarer så er det å putte blogging inn i regnestykket når det ekte livet røyner på. Skal det virkelig være så vanskelig? Jeg håper det går over. Uansett, forrige uke var jeg i Finland på jobb, for å ta bilder av Julie mens hun drakk vodka. Drakk også en del vodka selv. I skogen.


Fikk dessuten i meg dagens dose antioksidanter.








Det var en veldig Finland-idyllisk dag, med sauna og badestamp og bær rett fra buskene. Min første dag i Finland, men ikke min siste.

Post comment


God helg! Vi skal straks på helgeutflukt til Eggedal for å gå på fest. Det blir spennende. For et par uker siden våkna jeg derimot på Costa Brava og begynte dagen med en aprikos på balkongen.


Så gikk vi sikkert ned og bada, jeg tok kanskje bilde av fine steiner.


Og så dro vi på utflukt! Ca en time lenger nord ligger ruinene av en gammel gresk og romersk handelsby. Empúries. Lave rester av steinmurer strekker seg over et ganske svært område, men ennå har de bare gravd fram en brøkdel av det.

Hater ikke antikken! Her har vi et mosaikkgulv fra et romersk hus.

Vi måtte løpe litt gjennom den siste delen, for vi hadde nemlig bord på favorittstedet vårt.

Sa Rascassa! Restaurant og hotell med typ fem rom. Solflekker og rosécava.


Det er så chill der, grønt og svalt og frodig.


Etter lunsj tok vi et bad på stranda ved siden av. Eller strand, det er mer en steinbrygge. Men verdens fineste steinbrygge. Tok ikke bilde.

Gikk en tur rundt odden for å se på Cap Sa Sal. Kikka ned på steinen vi nakenbada fra i fjor, den ble nesten rivd i filler av bølgene. Litt hissig vind i år.

Tilbake i Calella gikk sola ned bak oss og farga åsen gul.

Lyset er så spesielt om kvelden, fordi det ligger østvendt. Nå tar jeg derimot med ullgenseren og hopper i bilen.

Post comment


En av dagene i Calella dro vi på utflukt rundt lunsjtid. Vi hadde bestilt bord på Far Nomo, en japansk restaurant som ligger på en høyde ikke så langt unna.


Vi fikk en liten treboks med nummererte ruter i, og en masse små magneter man fester på den ruta som tilsvarer nummeret på retten man vil bestille. I steden for å ramse opp en lang bestilling kommer servitøren og plukker med seg boksen. Vi brukte opp alle magnetene våre.


Litt rosévin på det, takk takk.


Under oss rullet havet i verdens fineste blåfarge. Må passe meg så jeg ikke blir en sånn sydeuropa-elskende dame med middelhavsblå fliser på badet.


Jeg lånte Tonje sin Studio Bazar-kjole pga det beste ferieplagget ever.



God steming rundt bordet. Skål!

Her satt vi og spiste et ukjent antall små retter med blekksprut, wagyu og all verdens fisk. Veldig bra mat.

Bestilte hvit sjokolade-mochi til dessert, en slags riskake. Var omtrent så godt og rart som det høres ut som.

Heldigvis for meg har visse deler av reiseselskapet dokumentasjonsdilla. «Maja, jeg må ta bilde av deg med desserten.» Drømmesituasjon.

Post comment


Etter to dager i Barcelona satte vi oss i bilen og kjørte mot Costa Brava, til Calella de Palafrugell, helt nord på østkysten av Spania. Vi var på samme sted i fjor, og bestemte oss fort for at her vil vi være hver eneste ferie resten av livet. Typ. Sammen med Llafranc og Tamariu utgjør Calella selve hjertet av Costa Brava, ifølge verten vår i Barcelona. Det er iallefall sjukt fint her, med salt stein og furutrær som lener seg ut mot Middelhavet, historie rundt hvert hjørne, god mat og rolig stemning.


I fjor leide vi en leilighet litt tilbaketrukket fra stranda, men i år bodde vi her; helt øverst i midten, under markisa.


Vi så småbåtene duppe i sjøen med det første vi våkna, og spiste frokost hver dag på den store balkongen vår.


Utvilket en liten aprikossyltetøyavhengighet i løpet av oppholdet.


Om dagen gjorde vi dette: Lå på en stein og leste og bada i det klare vannet når lysten meldte seg.


Hallois.


Jeg klarer egentlig ikke å skille dagene fra hverandre, husker at én dag lærte jeg Lykke sudoku og en annen spiste vi lunsj på en restaurant med utsikt over havet. Hver dag satt vi her.


En kveld satt vi på balkongen vår og hadde spennende samtaler, kanskje om hva som er stilig å ha på seg eller hvordan verden henger sammen.


En liten spritz, Kettle-chips og små tær som sparker deg i låret, hva mer kan man be om?

→ After two days in Barcelona, we drove north to Costa Brava, to spend a week in Calella de Palafrugell, a gorgeous little village by the sea where we spent last summer as well. The days blended into each other in a haze of swimming, pasta, salty skin and afternoon drinks at our balcony. Sitting on a rock somewhere reading, having lunch at some place with a view of the exceptionally blue Mediterranean.

Post comment


I 1906 igangsatte skipsbyggeren Ricardo Ramos Cordero byggingen av en stor, flott bygård midt på Plaça de Lesseps nord i Barcelona. Han installerte seg selv og familien sin i den spesialinredede hovedleiligheten som strekker seg gjennom hele byggets tredjeetasje. Litt over 100 år senere bestemte vi oss for å tilbringe litt av sommerferien her. Fordi sånn fungerer samtiden.


I dag eies leiligheten av en arkitektfamilie, som bor i den ene halvdelen, og leier ut den andre på AirBnB. De har restaurert veggflisene, silketapeten, de gullbelagte stukkoveggene, all sjuk stukkatur i taket, og alt fremstår som det gjorde da Ramos-familien bodde her, pluss slitasje. Mellom de to delene, som hver består av rom på rom på rom, har de satt inn glassdører, og man kan fritt bevege seg mellom de to delene. Ikke at man trenger mer plass.


Da vi kom frem ble vi vist inn av en av sønnene i familien, og etter en liten rundtur endte vi opp i stua deres, som er innredet med inspirasjon fra muslimsk arkitektur; gulldekor, kupler og søyler overalt. Faren i huset kom med vannmelon og viste gamle bilder av huset fra en ringperm, spilte for oss på flygelet sitt. Moren kom innom og fortalte om da Wim Wenders ville bruke maleriene hennes i filmen han spilte inn der. Faren pekte ivirg på et bilder av Blake Lively, Pedro Almodovar, Penelope Cruz tatt i samme rom som vi sto i. Hva er dette, tenkte jeg. Har jeg havnet i en drøm. Det hadde jeg visst.


Detaljene overalt, jeg gikk for det meste rundt og kikka på ting.


Vi bodde i den opprinnelige kvinnedelen av leiligheten; soverom, baderom, omkledningsrom og en salong for familiens kvinner. I dag er det gjort om til store stuer, kjøkken og mindre soverom, og møblert med modernistiske designklassikere som familien har samlet på seg de 30 årene de har eid leiligheten.




Her sov vi godt. Takvifte > air contidion.



Frokosten spiste vi i hagen eller den store glassverandaen på fremsiden av bygget. Kaffe, frukt, loff og syltetøy fra sjappa rundt hjørnet.



Badet har original marmorinnredning. Drømmen.



Vi satt i hagen med basseng om ettermiddagen og leste og drakk litt vin. De hadde flere katter og en skilpadde uten navn som løp kjempefort og bet oss i tærne. En gang i blant kom noen innom en tur for å sjekke hvordan vi hadde det, snakke litt om tennis og politikk og arkitektur. Faren viste oss en video fra 70-tallet der kona hans var modell for Salvador Dali og fortalte om hvordan han kom over stedet, og hvordan vegger og tak var dekket av skitt da han kjøpte det. Tenk dere følelsen av å gni en klut mot veggen og se hva som lå under.


Det var julivarmt og klamt og jeg gikk i tynn silkekaftan fra Rodebjer hele oppholdet.


Saklig. Dette er en peis. Vil du også bo her? Her er AirBnB-annonsen.

→ When researching places to stay in Barcelona I stumbled across what looked too good to be true; a gem of a huge art nouveau apartment on AirBnB. It turned out to be even better in real life. I’ll let the pictures speak for themselves, but here is the link to the listing.

Post comment