Archives: Style

Sko og cardigan er sponset


Jeg henger ikke helt med om dagen, for tre uker siden var det snø på bakken, forrige uke var dette et befriende lett antrekk og nå er det helt utenkelig å gå med bukse.


Uansett, denne cardiganen fra Dagmar er mitt nye favorittplagg, den passer til aboslutt alt jeg har.


Buksa er en gammel favoritt, perfekte 501 som sitter som støpt.


Og skoene er en slags erstatning for de ihjelgåtte COS-skoene jeg har tråkka rundt i to somre på rad. Disse er enda litt finere synes jeg, med skrå skjæring og mykt mykt lammeskinn. Fra Marimekko.

Takk til bestegutten Fredrik Austad som har tatt bildene.

Post comment

Sponset antrekk


For ikke så lenge siden ble jeg introdusert for det norske merket Aphru – navngitt etter den etrustiske Afrodite – som drives av en rå dame dame ved navn Anita og produseres i Italia med så lite miljøavtrykk som mulig. De har spesialisert seg på enkle basics i kvalitetsjersey, og ved første øyekast tenkte jeg at dette var kanskje litt for damete for meg, men så fort jeg prøvde et plagg var jeg solgt. Fikk med meg denne skjorta, som både passerer som formell og er perfekt løstsittende og avslappa. Det beste er at den er så myk at det føles som å gå med en sky eller en marshmallow; man ser ut som man er kledd for kontoret, men egentlig har man på pysj.


Kan jeg gå med sånne bukser, er ikke det litt for babe-aktig, tenkte jeg, tok dem på og tok dem aldri av igjen. De er ikke bare behagelige, men sjukt flatterende, når jeg står er lengden perfekt. Stoffet holder formen godt, det er tykt og tåler vask og utvider seg overhode ikke. Forresten brukte jeg resten av Steen & Strøm-gavekortet mitt (som jeg vant på Blog Awards for over ett år siden haha) på nye sneakers til våren, det ble et par mørkt begie Gazelle. Solbrillene er fra FWSS.


Det var dagens norsk design-tips, kan vi snakke litt om hvor bra glow jeg har fått? Det er nok våren.

Post comment

Solbrillene er sponset


Nå har jeg gått med denne jakka hver dag i snart fem måneder. Den er fin, jeg liker den, men nå spyr jeg snart. Jeg tråkker rundt i de hullete vinterskoene mine for å ikke skli på isete Fagerborgfortau, nekter å kjøpe nye vintersko i mars. Lørdag kveld drista jeg meg til å gå ut i sneakers, sklei med en gang jeg kom ut døra og slo hull i hele håndflaten på is og skare. Det jeg synes er mest ubehagelig er at tiden bare forsvinner uten at det føles som om noe går fremover, som om vi sitter fast i et evig januar. Men så har en fjerdedel av året gått allerede? Får dødsangst. Men noen ganger skinner sola og det føles nesten som vår, under den tunge jakka kler jeg meg i sommerplagg og hjerteformede solbriller.


Brillene er fra norske Møy, ser frem til å stirre folk i senk gjennom dem hele sommeren. Bortsett fra dødsangsten er jeg på et bra sted nå, føler at jeg gjør det jeg skal gjøre: skriver og leser. Hjemme foran vinduet, i senga, innerst i hjørnet på Åpent bakeri bak slottet. Har tro på de kommende tre fjerdedelene.

Post comment


Nok en mandag, men endelig februar. Jeg får Klassekampen på lørdager, og de siste par helgene har jeg ikke orka å åpne den en gang. Men i dag leste jeg et helt intervju med Philip Roth mens jeg spiste frokost. Godt tegn.


På fredag ringte en sprudlende dame fra Flytoget og kunne fortelle at det lå en uidentifisert koffert og slang på flyplassen i Vadsø. Og det var min! Det lønte seg med andre ord å bli igjen på Gardermoen og gjøre et gråtkvalt inntrykk på de som jobba der. Jeg hadde egentlig avfunnet meg med at de var tapt, favorittjeansen min og rivieraskjerfet og alle produktene og kameraet. Å få det tilbake føltes som en presang. Feirer ved å gå med alle klærne som lå oppi, feks denne blå genseren som matcher så bra med mormors gamle beret.


I dag har jeg hatt masse energi og fått gjort alt på lista mi og mer til, kan ha noe å gjøre med at jeg faktisk har hvilt meg i helgen. Spennende konsept.

Post comment

En legetime, to dater, fire motefester, seks Oslo Runway-visninger, to kvelder på klubben, ti sider i et word-dokument. Tross alt et ganske digg liv, men har sikkert aldret ti år denne uka.

Leser Tone Schunnessons tekst om sølibat som feministisk strateg og innser at hun har et poeng. Det er hyggelig å møte folk, men det tar så mye tid? Selv når jeg ikke er interessert i dem finner menn måter å stjele energien min på, sto på dansegulvet halv tre natt til lørdag og måtte fysisk vifte bort alle creeps for å få danse i fred. «Ett liv som nunna innebar inte bara att vara utan både familj och make utan också att du fick studera, meditera och flumma ifred.» Så nice jo.

I morgen drar jeg til København. Klosteret får vente.

Post comment

Litt materialisme hjelper som kjent på humøret. Forresten går det litt bedre, jeg har klart å komme meg opp og ut relativt tidlig siden fredag og satt meg på biblioteket for å jobbe, da kan man i det minste lure seg selv til å tro at man er effektiv. Pluss jeg hadde en veldig nice helg. Er det snart helg igjen? Her er uansett noen ting jeg har tenkt på:

Hvorfor er det så vanskelig å finne fine stålamper? Selv de dyre er stort sett stygge, bortsett fra Rottatino-lampene til Eileen Gray, som mest sannsynlig er umulige å få tak i. Orkidéer er jo veldig fine på sin vaginaaktige måte, det gjelder bare å befri dem fra de skrekkelige pinnene med små hårklyper på. Jeg fikk en rosa en i gave da jeg hadde innflytningsfest i helgen, takk gjengen. En dag kom jeg over et bilde av to syregrønne stearinlys tatt av Amanda Wall og fikk akutt lyst på det samme. Man må lete litt for å finne noe annet enn hvite, grå eller pastellfarga stearinlys, men samme dag fant jeg dette i favorittbruktbutikken min. Noen ganger fungerer universet. Alt jeg vil er at det skal være sommer så jeg kan gå med små kjoler og assymetriske hvite skjorter, fortrinnsvis fra SS18-kolleksjonen til Jacquemus. Jeg har endelig gått over til digital kalender, men er fremdeles avhengig av å notere og skrive to do-lister på papir. Trenger en rød notatbok fra Smythson for å motivere meg selv. 2018 er året jeg blir brunette igjen, kanskje ikke med en gang, men når det skjer vil jeg gå litt mørkere enn min naturlige, som Liv Tyler, og begynne å gre det daglig og kultivere litt glans for første gang i livet. Det er kanskje vinter, men jeg har varmekabler i gulvet og strøm inkludert i leia, ergo har jeg det jævlig varmt hjemme så jeg kan gå rundt halvnaken. Gjerne i rutete shorts fra Sleepy Jones.

Post comment

Pastel

5 Comments | Post comment

Div sponsa ting på denne kroppen

Dere lurer nok veldig på hvordan jeg ser ut som dagen. Ja. Det kan jeg tenke meg at dere gjør. En dag så jeg for eksempel sånn ut. Det var den dagen temperaturen plutselig gjorde et ti graders-hopp, og all snøen havna i en svær, grå dam nede i Pilestredet, jeg benyttet sjansen til å gå med bare ankler for siste gang i år. For å matche de bare anklene tok jeg på kun pastellfargede klær og en parfyme som lukter dyrt godteri, og dro til Nighthawk Diner i Bygdøy Allé for å spise lunsj med Julie og gjøre opp for at jeg bare fikk i meg chips og rødvin til middag dagen før. Ganske lite chips og mye rødvin, jeg sov veldig dårlig etterpå og det ser man kanskje. Men jeg må si at jeansene er fantastiske, det er en veldig bra passform på gang her, dessverre ser det ut til at de nå, etter en vask, begynner å vide seg ut på ustrategiske steder. Grunnen til det litt snodige lunsjstedvalget var at Julie fikk betalt for å teste menyen før de åpna, jeg fikk i alle fall gratis pannekaker, de var veldig gode. Et smart klestriks jeg liker er å la alle plaggene man har på seg ha forskjellig farge, så lenge ingenting matcher, matcher alt. Enten det, eller monokrome strømpebukse/skokombinasjoner. Synd man bare kan gå i termodress nå.

Kåpe fra Dagmar (sponsa), genser fra Studio Bazar, veske fra A.T.P. (lånt), jeans fra Jeanerica (sponsa), sko fra Puma.

Post comment

Kanskje nettopp fordi jeg trodde november kom til å bli så grusom var det over før jeg visste ordet av det, har fått sol i øynene nesten hver dag og nå er jeg heller litt stressa over at det plutselig er desember. Omstiller meg til jul og huker av ting på to do-lista. I mellomtiden har jeg endelig landa i dette nye livet, alt blir bra, det visste jeg jo.

Jeg får sikkert ikke så mange julegaver i år, men det er jo lov å ønske seg noe. Hvis jeg må velge én ting tror jeg jeg går for en fin høyttaler, nå hører jeg på musikk fra macen og det går faktisk ikke an. Dessuten god olivenolje, det trenger man, men jeg prioriterer heller glass med prosecco på Kunstnernes hus. Ullsokker, fine, digge ullsokker, COS har mange bra nå. Nattkremen fra Exuviance som jeg elsker, men heller ikke tar meg råd til. Og en silkepysj, sort, klassisk, til å gå med hver dag og en og annen natt. Samt 1 milliard kroner! Skal bygge toglinje fra Oslo til Karibien.

Post comment


Velkommen til min høststil, en kåpe fra Dagmar med helhvitt, helsort eller helblått under. Det er alle bloggeres favorittsesong: snuggly kåpe men bare ankler-sesongen.


Jeg elsker disse høstdagene, går lange turer på Bygdøy og Frogner og rundt og rundt på Fagerborg, hører på gamle spillelister og legger nye planer. En oktoberormedrue blomstrer utenfor vinduet mitt, vinteren finnes ikke.

Post comment


I dag var det deprimerende å våkne opp. Fire nye år med Satan i regjering. Jaja. La oss snakke om undertøy i steden.

Det begynner å bli en stund siden jeg pakka ned den siste bøylebhen min i skuffen under senga, der jeg oppbevarer klær jeg ikke bruker. Interessen min for undertøy dro meg lenge mot dyre sett med kompliserte blonde- og stroppeanretninger, men med årene har jeg gradvis endra retning. Nå vil jeg bare ha myke, hvite bomullstruser, som er behagelige på og nogenlunde usynlige under klærne. Det betyr derimot ikke at jeg har blitt mindre kresen, og jeg har brukt år på å finne fram til de beste versjonene. Her er mine favoritter.


Pansy er ikke bare en instagram-hype, men har alt jeg ønsker meg: Tykk, økologisk bomull i fine farger, perfekt passform, overraskende god støtte. Men best av alt, jeg merker nesten ikke at jeg har det på. De selger det på Studio Bazar, ellers er det online som gjelder.


Hanro har jeg skrevet om før, de lager perfekte bomullstruser og undertrøyer (og selges på Steen & Strøm). De har vært mine ubestridte favoritter, fram til nå! Da jeg var i Finland hadde vi noen timer til overs i Helsinki, så Julie dro meg med inn på undertøysavdelingen til Marks & Spencer. Der selger de fire- og fempakninger med fine, enkle bomullstruser i ulike skjæringer, så jeg kjøpte på meg nok for flere måneder framover. Elsker dem.


Til sist vil jeg vise denne bhen fra Søster, som kom på døra her en søndag. Den er i myk bambus (viskose), veldig behagelig, og fin i all sin enkelhet. De har også enkle basics, som t-skjorter, truser og hvite skjorter. Veldig 2007 med speilbilde forresten.

→ Let’s talk underwear! The past years I have slowly replaced my strappy, lacy underwear sets with soft, white cotton briefs, but I have not become any less picky about what I wear. I crave complete comfort but also great fits that feet flattering, and I’ve come across a few brands that cater to my needs. One is Hanro, which I’ve written about before, who makes perfect cotton briefs and camisoles. I have a stash of their stuff in all the basic colors. Later I discovered the greatness of Pansy, who not only looks great on, but provides suprising support despite I barely feel like I’m wearing anything. Also love the thick cotton and pleasant color range. Then a couple of weeks ago, I had a few hours to spare in Helsinki, and discovered the underwear department at Marks & Spencer. Wow! They sell cotton panties in bulk, in all kinds of shapes and basic colors. I found a lot of new favorites, and now I probably don’t have to shop for underwear in months. Last but not least the small Norwegian brand Søster gifted me a bamboo bra (the black one), that is so beautiful in it’s simplicity, and super comfortable. I rarely wear bras anymore but with this it’s a pleasure.

Post comment