Archives: Travel


Vi drar til Thailand. En mann plukker oss opp på flyplassen og kjører oss til en veldig lang, hvit sandstrand. Vi er der i to døgn og går frem og tilbake langs stranden, men finner aldri enden på den.


Et lite bed & breakfast i strandkanten blir hjemmet vårt, med en terrasse ut mot baksiden og lyder fra kjøkkenet inn gjennom gardinene. Jeg sover dårlig.


Om dagen ligger vi med de bleke kroppene våre forsiktig utenfor skyggen en liten stund av gangen, dypper oss i varmt vann og tenker at ingenting slår å bade i Oslofjorden men at dette er ganske nice midt i februar. Før sola går ned dusjer vi og tar med én øl hver til stranda som vi drikker mens den rosa kula raskt forsvinner ned i horisonten, går bort til nærmeste restaurant og spiser dampet blekksprut med sitron og chili og drikker tropiske drinker med bare ben i sanden. Lærer oss om forskjellen på høyvann og lavvann i Thailand og at nymånen ligner en smilemunn.


Etter to døgn kjører vi båt ut til en øy som jeg ved en tilfeldighet fant på Airbnb men som folk på internett beskriver som «Thailand’s last unspoilt island», alle kattene på øya bestemmer seg for at vi skal adoptere dem idet vi setter føttene på land.


Vi har leid en leilighet litt oppe i høyden, i kanten av regnskogen med utsikt utover en bukt, på terrassen spiser vi frokost hver morgen og leser hver ettermiddag. Apene holder oss våkne om natta.


Fem minutter gange ned en bratt bakke ligger dette. Vi bader. Drikker kokosnøtter. Blir gradvis litt brune.


Øya befolkes stort sett av muslimer og det er helt rolig, alle pusler med sitt, noen luksusresorter holder de voksne turistene i pene innehegninger og om kvelden må vi lete etter restauranter med andre gjester.


Vi finner en privat strand med nesten ingen mennesker og gjør den til vår. Plukker skjell, leser bøker, drikker vann i store mengder.


Dagene glir inn i hverandre i en dis av fruktshaker og kokosnøtter og varme. På grunn av tidsforskjellen føles det som vi er i en egen boble.


Wow se på henne.


En dag tar vi båt ut i bukta for å utforske de små øyene som dupper rundt. Spiser ananas og prøver å unngå turistene som også er på båttur for utforske de små øyene, vi kjører i kolonne. Øyene er veldig vakre.


Hun dykker litt og ser ingenting for det er bare hvit sand så langt øyet rekker.


«Ta bilde av meg i kjolen min,» sier jeg og hun tar dette.


Før vi skal hjem må vi tilbake til fastlandet, og befinner oss plutselig i en by som vrimler av folk og farger og neonskilt.


Vi har bestemt oss for å være resort-gjester for et døgn, en veldig pen mann kjører oss og koffertene våre 200 meter i en golfbil og viser oss inn i den runde villaen vår, taket er spisst og sikkert fem meter høyt, kanskje mer, vi bestemmer oss for å bruke tiden på hotellet. Dusjer i utedusjen, soler oss på vårt eget lille soldekk, bestiller drinker til bassengkanten.


Dropper buffeten og bestiller roomservice som vi spiser i senga mens vi ser film på en skurrete tv, tar et boblebad, legger ansiktsmasker vi fant på apoteket tidligere på dagen og sovner søtt i en tre meter lang seng.

Post comment

I morgen flyr vi til Thailand. Med det slipper vi ut 3,3 tonn CO2 hver, en mengde som tilsvarer fire år med kjøttspising eller 16 år med kildesortering. Det er en del år siden jeg begynte å føle på klimaangsten rundt flyreiser, kutta ned drastisk og skrev om det her i håp om at andre skulle få øynene opp for det samme. Siden da, og kanskje mest de siste månedene, har det skjedd noe fantastisk; konsensus er i ferd med å flytte seg fra at det er fett å reise masse til at det er skamfullt å ha et så stort CO2-avtrykk.

Samtidig kjenner jeg en sterk frustrasjon over at det ikke gjøres stort fra øvre hold. Jeg er, i likhet med mange antar jeg, på et dystopisk sted for tiden, jeg tror dette går rett til helvete i en rasende fart, men mindre verdens ledere får ut fingeren og tar noen upopulære men viktige avgjørelser. For min del kan de gjerne forby fritidsflyvninger.

Det er kanskje ikke enkeltpersoners valg som skal redde planeten, men før noe skjer, hva annet kan man gjøre enn å ta de små valgene man bestemmer over selv? Det er fire år siden sist jeg fløy utenfor Europa, og planen er at det skal gå minst like lenge til neste gang. Likevel skammer jeg meg. Jeg må jo ikke til Thailand. Men det gjør i alle fall at det er enklere å takke nei til gratis, luksuriøse presseturer, til å velge togferie neste gang.

Klimaangsten gir noen ganske apatiske utslag, og jeg befinner meg et sted midt i mellom å ville gjøre det jeg kan og å ville ha det så fint som mulig før tredje verdenskrig bryter ut, typ. Jeg skammer meg over flyturen min til Thailand, men fy faen som jeg skal kose meg.

Post comment

Reklame: I samarbeid med Samsung


Hei fra Hemsedal! Jeg og Julie har fått låne en veldig lux hytte av Samsung for helgen, og tok med hver vår babe for å chille og lage mat og få julestemning denne første desemberhelgen. (Det kan du og, forresten, hvis du følger med helt til slutt i innlegget.)


Hytta er utstyrt med smarte Samsung-produkter i alle rom, som snakker sammen og kan styres fra enten kjøleskapet (!) eller telefonen. Det vil si at man kan skru på ovnen mens man er i bakken, sette på en vask fra sofaen og følge med på middagen mens man sitter i badstua. Vi har fått hver vår Samsung Galaxy S9+ for anledningen, en nett telefon til å ha såpass stor skjerm, utstyrt med et skikkelig bra kamera.


Utsikten fra hytta er så fin, med fjell på begge sider og gåavstand til alpinbakken.


Kjøleskapet Family Hub er ikke bare smart på innsiden, med egne soner for ulike typer matvarer så de holder seg lengst mulig, det har også en touch-skjerm i døra der man har internett og kontroll over alle hyttas hvitevarer. Samt et kamera på innsiden så man kan se fra telefonen sin hva man trenger å handle. Fremtiden er nå folkens!


Kveldene har gått med til å lage god mat og spise foran peisen. Fredag ble det klassisk ørret med agurksalat og poteter, oppskrifter finner du på Julie sin blogg.


Lørdag hadde vi hytta full av folk for å spille inn litt film der vi tester alle de ulike produktene.


Du tror kanskje det er en helt vanlig bildevegg man ser i bakgrunnen, men hehehe nope! Ett av bildene er tven The Frame. Man kan velge motiv selv, enten det er bilder man har tatt selv eller foto og kunst som ligger inne.


Jeg valgte meg et litt abstrakt sitronbilde.



I dag våkna vi til snø og første søndag i advent.


Vi har spist sen frokost med tente lys.


Holdt oss inne, lest, skrelt klementiner.


Jeg har begynt å lese Rachel Cusk, så langt liker jeg det veldig godt.


Noen har tatt badstue og bada i snøen.


Nå takker vi for oss og kjører hjem til byen igjen. Vil du vinne en helg her med vennene dine i desember? Gå inn på samsungopplevelsen.no for å lese mer og bli med i trekningen!

Post comment


Å være nyforelska i november og ta en uke ferie og låse seg inne i et atelier i skogen. Ikke det dummeste jeg har gjort i mitt liv. Man trenger ikke dra så langt for å dra på ferie, vi leide huset på AirBnB, det var helt nydelig, her er linken.


Vi kokte egg hver morgen og klarte aldri å få dem ordentlig bløte, hjemme blir de perfekte hver gang.


Luksuriøst å starte den slitsomme delen av året med fri til å bli inne hvis man vil, sove når det trengs, drikke vin hver dag.


Og gjøre ting som å sette en bolledeig og la den heve foran peisen.


For et halvt år siden dro vi til Hovedøya sammen selv om vi ikke kjente hverandre, heller ikke det dummeste jeg har gjort, nå ler hun i søvne ved siden av meg hver natt og teller alle fregnene mine med jevne mellomrom for å passe på at ingen forsvinner. Det gjør de jo, men det går bra. Snart skal vi bo sammen i byens fineste leilighet.

Post comment

I skogen

8 Comments | Post comment








Vi har rømt november og leid et hus i skogen, for å lese, sove og fyre i peisen syv dager i strekk. Tatt oss fri fra jobbene våre, plassert et hav mellom oss og byen. Det skal regne hver dag, men det gjør ikke noe, vi skal ingenting. Om formiddagen spiser vi frokost i timesvis og om kvelden skriver vi på hver vår mac med klinepause hver halvtime. Føler oss utrolig lure og kommer kanskje aldri tilbake.

Post comment

Paris er lett og vanskelig på en gang; det er vakkert overalt men det er umulig å se hvilke restauranter som er bra og hvilke som er turistfeller. Noen ser hyggelige ut men er dritt og vice versa. Her kremen av stedene jeg besøkte denne gangen, i tillegg til å sitte langs Seinen til alle døgnets tider:

La Favorite, 4, Rue de Rivoli
Det første jeg gjorde da jeg kom fra flyplassen var å sette meg på La Favorite og bestille eggs benedict, det er jo ikke så lett å få tak i en god versjon i Oslo. Og så har de en god blanding av annen brunsjmat, pizza «detox juice», tjukk vond fransk kaffe, delikate bakverk, burgere og drinker, og er med andre ord et sted man kan gå til når som helst på døgnet og bli fornøyd. Det er hyggelig New York-bistro-steming men også veldig fransk og de har en nice uteservering midt på Saint-Paul. Og internett, selv om det ikke funker så bra, så jeg satt her og jobba en del gjennom uka.

Medici-fontenen i Parc Luxembourg
På østsiden av den ellers litt slitsomme Luxembourg-parken ligger en stille liten oase som krones av en renessansefontene. Det er merkelig stille her, man hører nesten bare klukkende vann og fugler som synger, selv om boulevardene ligger rett ved siden av. Foran fontenen ligger et langt basseng, omkranset av stoler og skulpturelle busker, der man kan sitte og lese ganske i fred.

Au Pied de Cochon, 6, rue Coquillière
Her spiste jeg forrige gang jeg var her, og da vi tilfeldigvis gikk forbi en varm ettermiddag og var sultne satte vi oss ned for å snackse litt. Dette stedet er så snodig, og på en måte en turistfelle, men også skikkelig bra. De har åpent hele døgnet, hver dag, og menyen er klassisk fransk. Østersfat, griseføtter, charcuterie. Vi delte en «sommerplanke» med burrata, bruschetta, litt salat, makrellfylt paprika. Mmmm. Interiøret er dessuten helt koko.

Picasso-museet, 5 Rue de Thorigny
Paris sitt Picasso-museum holder hus i et gammelt hôtel particulier, dvs huset til en drittrik person for lenge siden, og med andre ord er selve bygget i seg selv verdt besøket. Da jeg var der var to av etasjene viet til en omstendelig Guernica-utstilling som ærlig talt ikke var så interessant, men i de to øverste etasjene er det masse fint, inkludert Picassos egen samling med andre kunstnere.

Martin Boire et Manger, 24, boulevard du Temple
Martin er på en måte Brutus bare at i Paris og bare bedre, med drittgod naturvin og små enkle retter som består av typ en brokkolistilk og noen frø men som smaker helt fantastisk. Helst vil man sitte ute, selv om hele restauranten er åpen ut mot gata med skyvedører og vinduer på vidt gap, men det er fullt hver dag så kom tidlig (det fyller seg opp innen 7). Det er ganske billig og. Mitt beste tips, tror jeg.

Marmottan-museet, 2, rue Louis Boilly
Monet-museet, som også ligger i et gammelt rikinghus. Her har de verdens største Monet-samling, men også verk av blant annet Berthe Morisot, Manet, Degas og Henri Rouart. Hvis du liker tidlig modernisme er dette museet for deg. Rett ved ligger også Bois de Boulogne, en helt enorm park der man enten kan ha det skikkelig chill eller rote seg bort og bli sliten og sulten.

Buttes-Chaumont, 1 Rue Botzaris
Pakk piknikkurven og ligg her hele dagen. Byens fineste park, med endeløse grønne enger, fluffy trær, en hyggelig bar (Rosa Bonheur), og et lite kunstig fjell med en karakterisk paviljong på og små fossefall. Total idyll.

Merci, 111, Boulevard Beaumarchais
Et typisk «kvalitetsbevisst turist»-sted, men jeg elsker å gå hit og spise varme, bløtkokte egg med grilla brødstrimler og fransk smør som man kan dyppe i den rennende plomma. Ferskpressa juice, cafe creme, verdens beste frokost.

Muji, 47, Rue des Francs Bourgeois
Jeg var overhode ikke i Paris for å kjøpe ting, men en butikk måtte jeg innom. For å fylle på med verdens beste penner som man ikke lenger får tak i i Norge, og stå lenge i undertøysavdelingen og vurdere om jeg trenger en rutete bomullspysj. Muji ligger midt mellom masse andre fine butikker i Marais, og de har en avdeling for klær og en for kontorrekvisitta, baderomsting og annet stæsj. Klesavdelingen er nydelig, fylt med myke basisplagg og fine enkle truser og bher og trøyer, jeg ville kjøpe alt men kjøpte ingenting, for jeg bruker heller pengene mine på mat.

Jardin des Tuileries, 113, Rue de Rivoli
Man kan jo vanskelig unngå Tuileriene, men det er faktisk skikkelig nice å sitte i de dype grønne metallstolene på våren og sommeren og sikkert også høsten, og drikke en drittdyr øl som de selger i kiosken ved siden av og sole seg litt. Har fremdeles skille på leggene etter at jeg satt her med litt korte bukser et par timer.

 

Post comment

Pressetur med VisitDenmark


Siste dag i Aarhus tilbragte jeg i Den Gamle By, deres versjon av Folkemuseet. Som dere kanskje vet elsker jeg Folkemuseet, så jeg var gira.


I den eldste delen av byen ligger bygninger fra 1550 til 1900, blant annet et overklassehjem der lyset falt inn gjennom 400 år gamle blyglassvinduer.


Mørke rom med små vinduer og tunge møbler plassert langs veggene.


Og påmalt tapet på gamle tømmervegger.


I en bygård fra tidlig 1900-tall har de innredet ulike leiligheter med ulike temaer, fra 70-tallskollektiv til en utstilling med gamle, vakre baderomsmøbler. På gateplan ligger bakeriet der man kan kjøpe seg noe godt.


Fin mønstermiks.


Elsker gamle kjøkken i bygårder fra århundreskiftet. Så sørgelig at nesten ingen er bevart her i byen.


Den Gamle By ligger rett ved Botanisk hage, der jeg møtte Julie og Anne for å spise lunsj (de selger gode smørbrød) og gå en tur i palmehusene. Disse vannliljene tåler vekten av et middels barn.


Sommerfugl!


Etterpå hang vi rundt og tok nok en kaffe i bakgården til Great Coffee. Fin fargeskala på disse jentene.


Og spiste salt karamellis i vaffel på Olufs. Mmmm.


Det siste jeg gjorde var å nyte synet av krokushavet, og så var den Aarhus-turen over. En fin liten by.

Post comment

Jeg teller alle gangene jeg har vært i Paris: 15 år og henført, 17 år på skoletur (kjøper Vogue-sigg og Jalouse), 18 år under fashion week (bor på et loft med familien min og sniker meg inn på etterfestene), 20 år på kjærestetur (vi kliner i to timer i Kongens hage i Versailles), 21 år som modell, 22 år for å feire nyttårsaften, 23 år som student (ser 100 timer med kunst og arkitektur og ødelegger livet mitt), 27 år og endelig alene.

Avstanden mellom 23 og 27 virker enorm.

Jeg står på metroen og forsøker å knytte opp øretelefonene mine men hendene fungerer ikke.

Tenker på at ‘wow’ har blitt et negativt ladet ord.

Takker ja til tre Tinder-dater og avlyser alle rett før vi skal møtes.

Tilbringer dagene skrivende på kafe og lesende i alle byens parker: Ranelagh, Bois de Boulogne, Tuileries, Luxembourg, Buttes-Chaumont. Jeg stryker hånda over alle blomstene, puster helt ned i bunnen av lungene. Stopper foran en byste av Henry Murger i Luxembourg-parken: La jeunesse/Ses amis. Sender et bilde til Fred.

På vei ut fra Picasso-museet kjøper jeg et print av en kvinne i stripete kjole og hatt, Marie-Thérèse, tenker at jeg skal henge det opp hjemme og se på det og tenke på den gangen jeg var alene på Picasso-museet.

Den siste kvelden sitter vi ute og drikker amaretto på is, klokka er nesten ett men det er fremdeles 19 grader.

Jeg skriver med macen i fanget hele flyturen hjem og på Gardermoen, rett før midnatt, leverer jeg førsteutkastet til en tekst som skal gis ut i høst. På flytoget inn mot byen ser jeg snøen utenfor vinduet, selv i mørket, men jeg lar blikket gli videre inn i ingenting og når jeg våkner av sola morgenen etter er det vår, ingen snøfonner igjen å kollapse i, jeg spiser frokost ute og ligger på brygga på Tjuvholmen hele dagen mens venner kommer og går. Det blir kaldt om kvelden, men jeg har fått en ny ullfrakk, tar den på og går ut og danser. Jeg elsker å komme tilbake til Oslo, det føles som om hele byen er hjemmet mitt; jeg bor på 21-bussen, på Pauls Boutique, på baksiden av Bislett Stadion. Hver dag popper en ny blomst opp i bedet ved porten min, jeg oppdager et magnoliatre i hagen. Tenker på at å reise er en ufattelig luksus og at å komme hjem igjen er enda bedre.

Post comment

Pressetur med VisitDenmark


Dag to i Aarhus begynte med et besøk på Mosegaard Museum. Mosegaard ligger litt utenfor byen, ved kysten, og forener arkitektur, natur og kultur. Det ligger veldig fint til i landskapet og er omgitt av et flott turområde.


På dette tidspunktet hadde jeg ikke sovet ordentlig på nærmere en uke, men var i perfekt, døsig museumshumør og gled rundt og tok inn det som dukka opp foran meg. Mosegaard er et kulturhistorisk museum, med arkeologiske og etnografiske utstilliger. Jeg ble sittende i et mørkt rom og ha et øyeblikk med Grauballemannen, som ble ofret i jernalderen og er perfekt bevart fordi han har ligget i mose; huden har blitt til lær og har sunket sammen rundt knoklene.


Etter å ha kikka litt rundt tok vi en kaffe i kaféen. 


Og gikk en tur på taket av museet. På klare dager kan man se ut til øya Samsøe.


Lunsjen ble inntatt på Aarhus Central Food market, som er en litt mer upscale restauranthall enn Aarhus Street Food. Jeg spiste en veldig god tang- og fiskesalat og sikla litt på disse kakene.


Neste stopp ARos! Elsker ARoS. Vi måtte selvsagt opp i Olafur Eliasons Rainbow Panorama.


Som vanlig var det masse fint å se, jeg ble helt henført av Rose Eken, som hadde flere verk utstilt. Hun lager fantastiske keramikkskulpturer. Se på dette!


Wow.


Wooow. Installasjonsavdelingen i kjelleren var også veldig fin, mer verk av blant annet James Turell.


Etterpå gikk vi og spiste nutellatoast med banan, mascarpone og hasselnøtter på Toast it i Klostergade. Nam.


Tilbake på hotellet pakka jeg opp dagens fangst, et kort med motiv av Leonard Rickhard og et mikadosett jeg kom over i museumsbutikken på ARoS og bestemte meg for at jeg trengte i tilfeller der jeg har besøk og besøket spør «hva skal vi gjøre?» og jeg skal svare «spille mikado».


Da kvelden kom var det tid for turens høydepunkt: middag på Gastromé, som har én stjerne i Guide Michelin.


Det var fantastisk! Vi begynte med litt ‘snacks’, skulle ønske snacksen min alltid så sånn ut.



Bare litt hvit trøffel som rives over en delikat liten rett med slethvar og jordskokk.


Vi spiste så mye godt og drakk så mye god vin.


Ti retter tror jeg vi fikk, der de to siste hovedrettene var kjøttbaserte. Vi prata litt om at det føles litt utdatert å legge opp måltidet på den måten, at kjøtt liksom skal være stjerna, fordi man uansett begynner å bli ganske mett så langt ut i måltidet, og ikke har så lyst på tungt kjøtt og rødvin. Men godt var det.


Desserten med sitron, marengs og dill gikk rett hjem hos meg pga elsker dill, marengs og sitron. Takk til Gastromé for et fantastisk måltid!

Post comment

Hva skal du i Paris, spør folk, jeg vet ikke, svarer jeg, se på blomstene og sitte på fortauskaféer. Det er umulig å ikke falle inn i klisjeene i Paris, man drikker rødvin av breddfulle små glass og spiser baguetter og ost og små bakverk og sukker henført mot alle de vakre bygningene. Jeg bor hos en jente jeg møtte på toalettet på The Villa i høst, vi snakka sammen en stund i den blomstrete sofaen og hun sa ‘kom og besøk meg i Paris’ og jeg sa ‘ok’ og for et par uker siden bestilte jeg flybilletten. Hun lager frokost til meg og viser meg favorittstedene sine og forteller om hvordan Dag Solstad alltid spør om hva slags fisk hun liker best.

I Aarhus dokumenterte jeg alt, her lar jeg jeg kameraet ligge hjemme (derimot er jeg aktiv på instagram hvis du vil følge med). Jeg har tatt ett bilde, av frokosten min tirsdag morgen: havregrøt og appelsin, akkurat som hjemme, på en måte har jeg bare flytta hverdagen min litt lenger ned i Europa, nærmere sommeren. Overalt blomstrer det, klorofyllen tyter fram, vårlukta blander seg med eksoslukta. De siste dagene har det vært godt over 20 grader og jeg har gitt opp å jobbe, heller lagt meg i ulike parker og prøvd å begripe at det virkelig er sant. Ligger jeg her i gresset og synes det er i overkant varmt? Jeg gjør visst det. Det er jo derfor jeg er her, for å se blader på trærne og gå i småsko. Skrive på franske uteserveringer istedenfor Kaffebrenneriet på Bislet, lese på en benk under et blomstrende kirsebærtre istedenfor i senga mi, løpe langs Seinen istedenfor på treningssenteret.

En annen Paris-klisje jeg stadig opplever som sann er at byen fucker deg over når du minst venter det, i dag ligger jeg inne med et blått kne og gnagsår fra helvete og jobber febrilsk i varmen, angster over en slunken bankkonto. ‘Hvordan har du råd til dette?’ spør folk og jeg tenker tja, hvordan har man råd til noe, man jobber, man tjener litt penger, man bruker dem på å spise og drikke godt fordi det ikke er noe bedre å bruke penger på her i livet, og så blir man blakk og spiser havregrøten uten appelsin. I morgen kveld drar jeg hjem.

Forresten vil jeg minne om at det er Oslo Open i helgen: Benytt sjansen til å besøke atelieret til kunstnere over hele byen! Programmet finner du her.

Post comment