Archives: Travel


Er det en ting jeg ikke klarer så er det å putte blogging inn i regnestykket når det ekte livet røyner på. Skal det virkelig være så vanskelig? Jeg håper det går over. Uansett, forrige uke var jeg i Finland på jobb, for å ta bilder av Julie mens hun drakk vodka. Drakk også en del vodka selv. I skogen.


Fikk dessuten i meg dagens dose antioksidanter.








Det var en veldig Finland-idyllisk dag, med sauna og badestamp og bær rett fra buskene. Min første dag i Finland, men ikke min siste.

Post comment


God helg! Vi skal straks på helgeutflukt til Eggedal for å gå på fest. Det blir spennende. For et par uker siden våkna jeg derimot på Costa Brava og begynte dagen med en aprikos på balkongen.


Så gikk vi sikkert ned og bada, jeg tok kanskje bilde av fine steiner.


Og så dro vi på utflukt! Ca en time lenger nord ligger ruinene av en gammel gresk og romersk handelsby. Empúries. Lave rester av steinmurer strekker seg over et ganske svært område, men ennå har de bare gravd fram en brøkdel av det.

Hater ikke antikken! Her har vi et mosaikkgulv fra et romersk hus.

Vi måtte løpe litt gjennom den siste delen, for vi hadde nemlig bord på favorittstedet vårt.

Sa Rascassa! Restaurant og hotell med typ fem rom. Solflekker og rosécava.


Det er så chill der, grønt og svalt og frodig.


Etter lunsj tok vi et bad på stranda ved siden av. Eller strand, det er mer en steinbrygge. Men verdens fineste steinbrygge. Tok ikke bilde.

Gikk en tur rundt odden for å se på Cap Sa Sal. Kikka ned på steinen vi nakenbada fra i fjor, den ble nesten rivd i filler av bølgene. Litt hissig vind i år.

Tilbake i Calella gikk sola ned bak oss og farga åsen gul.

Lyset er så spesielt om kvelden, fordi det ligger østvendt. Nå tar jeg derimot med ullgenseren og hopper i bilen.

Post comment


En av dagene i Calella dro vi på utflukt rundt lunsjtid. Vi hadde bestilt bord på Far Nomo, en japansk restaurant som ligger på en høyde ikke så langt unna.


Vi fikk en liten treboks med nummererte ruter i, og en masse små magneter man fester på den ruta som tilsvarer nummeret på retten man vil bestille. I steden for å ramse opp en lang bestilling kommer servitøren og plukker med seg boksen. Vi brukte opp alle magnetene våre.


Litt rosévin på det, takk takk.


Under oss rullet havet i verdens fineste blåfarge. Må passe meg så jeg ikke blir en sånn sydeuropa-elskende dame med middelhavsblå fliser på badet.


Jeg lånte Tonje sin Studio Bazar-kjole pga det beste ferieplagget ever.



God steming rundt bordet. Skål!

Her satt vi og spiste et ukjent antall små retter med blekksprut, wagyu og all verdens fisk. Veldig bra mat.

Bestilte hvit sjokolade-mochi til dessert, en slags riskake. Var omtrent så godt og rart som det høres ut som.

Heldigvis for meg har visse deler av reiseselskapet dokumentasjonsdilla. «Maja, jeg må ta bilde av deg med desserten.» Drømmesituasjon.

Post comment


Etter to dager i Barcelona satte vi oss i bilen og kjørte mot Costa Brava, til Calella de Palafrugell, helt nord på østkysten av Spania. Vi var på samme sted i fjor, og bestemte oss fort for at her vil vi være hver eneste ferie resten av livet. Typ. Sammen med Llafranc og Tamariu utgjør Calella selve hjertet av Costa Brava, ifølge verten vår i Barcelona. Det er iallefall sjukt fint her, med salt stein og furutrær som lener seg ut mot Middelhavet, historie rundt hvert hjørne, god mat og rolig stemning.


I fjor leide vi en leilighet litt tilbaketrukket fra stranda, men i år bodde vi her; helt øverst i midten, under markisa.


Vi så småbåtene duppe i sjøen med det første vi våkna, og spiste frokost hver dag på den store balkongen vår.


Utvilket en liten aprikossyltetøyavhengighet i løpet av oppholdet.


Om dagen gjorde vi dette: Lå på en stein og leste og bada i det klare vannet når lysten meldte seg.


Hallois.


Jeg klarer egentlig ikke å skille dagene fra hverandre, husker at én dag lærte jeg Lykke sudoku og en annen spiste vi lunsj på en restaurant med utsikt over havet. Hver dag satt vi her.


En kveld satt vi på balkongen vår og hadde spennende samtaler, kanskje om hva som er stilig å ha på seg eller hvordan verden henger sammen.


En liten spritz, Kettle-chips og små tær som sparker deg i låret, hva mer kan man be om?

→ After two days in Barcelona, we drove north to Costa Brava, to spend a week in Calella de Palafrugell, a gorgeous little village by the sea where we spent last summer as well. The days blended into each other in a haze of swimming, pasta, salty skin and afternoon drinks at our balcony. Sitting on a rock somewhere reading, having lunch at some place with a view of the exceptionally blue Mediterranean.

Post comment


I 1906 igangsatte skipsbyggeren Ricardo Ramos Cordero byggingen av en stor, flott bygård midt på Plaça de Lesseps nord i Barcelona. Han installerte seg selv og familien sin i den spesialinredede hovedleiligheten som strekker seg gjennom hele byggets tredjeetasje. Litt over 100 år senere bestemte vi oss for å tilbringe litt av sommerferien her. Fordi sånn fungerer samtiden.


I dag eies leiligheten av en arkitektfamilie, som bor i den ene halvdelen, og leier ut den andre på AirBnB. De har restaurert veggflisene, silketapeten, de gullbelagte stukkoveggene, all sjuk stukkatur i taket, og alt fremstår som det gjorde da Ramos-familien bodde her, pluss slitasje. Mellom de to delene, som hver består av rom på rom på rom, har de satt inn glassdører, og man kan fritt bevege seg mellom de to delene. Ikke at man trenger mer plass.


Da vi kom frem ble vi vist inn av en av sønnene i familien, og etter en liten rundtur endte vi opp i stua deres, som er innredet med inspirasjon fra muslimsk arkitektur; gulldekor, kupler og søyler overalt. Faren i huset kom med vannmelon og viste gamle bilder av huset fra en ringperm, spilte for oss på flygelet sitt. Moren kom innom og fortalte om da Wim Wenders ville bruke maleriene hennes i filmen han spilte inn der. Faren pekte ivirg på et bilder av Blake Lively, Pedro Almodovar, Penelope Cruz tatt i samme rom som vi sto i. Hva er dette, tenkte jeg. Har jeg havnet i en drøm. Det hadde jeg visst.


Detaljene overalt, jeg gikk for det meste rundt og kikka på ting.


Vi bodde i den opprinnelige kvinnedelen av leiligheten; soverom, baderom, omkledningsrom og en salong for familiens kvinner. I dag er det gjort om til store stuer, kjøkken og mindre soverom, og møblert med modernistiske designklassikere som familien har samlet på seg de 30 årene de har eid leiligheten.




Her sov vi godt. Takvifte > air contidion.



Frokosten spiste vi i hagen eller den store glassverandaen på fremsiden av bygget. Kaffe, frukt, loff og syltetøy fra sjappa rundt hjørnet.



Badet har original marmorinnredning. Drømmen.



Vi satt i hagen med basseng om ettermiddagen og leste og drakk litt vin. De hadde flere katter og en skilpadde uten navn som løp kjempefort og bet oss i tærne. En gang i blant kom noen innom en tur for å sjekke hvordan vi hadde det, snakke litt om tennis og politikk og arkitektur. Faren viste oss en video fra 70-tallet der kona hans var modell for Salvador Dali og fortalte om hvordan han kom over stedet, og hvordan vegger og tak var dekket av skitt da han kjøpte det. Tenk dere følelsen av å gni en klut mot veggen og se hva som lå under.


Det var julivarmt og klamt og jeg gikk i tynn silkekaftan fra Rodebjer hele oppholdet.


Saklig. Dette er en peis. Vil du også bo her? Her er AirBnB-annonsen.

→ When researching places to stay in Barcelona I stumbled across what looked too good to be true; a gem of a huge art nouveau apartment on AirBnB. It turned out to be even better in real life. I’ll let the pictures speak for themselves, but here is the link to the listing.

Post comment


Vårt eneste mål med den ene hele dagen vi hadde i Barcelona var å besøke Barcelona-paviljongen. Den lave, langstrakte bygningen ble tegnet av Mies van der Rohe for Verdensutstillingen i Barcelona i 1929 og er et høydepunkt i modernistisk arktitektur.


Paviljongen ble revet etter utstillingen, men da man innså den arkitektoniske betydningen av verket ble det gjenreist i nøyaktig samme materialer som originalen; glass, stål og svære, luksuriøse steinskiver i onyx, marmor og travertin. Den sto ferdig i 1986, på samme sted som den gamle.


Det koster fem euro å komme inn, og så kan man gå rundt som man vil. Det var oss og en gjeng hippe, japanske turister med tripod, kamerastativ og liveblogging. Følte meg hjemme :—)


Rommene er åpne, og man ser hele tiden ut og tvers gjennom, på omgivelsene innrammet av den stramme konstruksjonen.


Den ikoniske Barcelona-stolen ble designet spesielt for bygningen.


Elsker den lange travertin-benken som går i ett med gulv og vegger. Det er et fredelig sted, satt her og bare titta ut i lufta en stund.


Så fint dag. Det var jo midt i juli, men nesten ikke folk. Så mye chillere enn å stå to timer i kø for å se Güell-greier.

Post comment

Vi fløy tidlig torsdag morgen, landa i Barcelona rundt 11, varmen sto mot oss idet vi gikk av flyet. Etter en knotete biltur ble vi vist inn i marmoroppgangen til leiligheten vi hadde booka til prisen av et middels dyrt hotellrom, og skjønte at det var vår oppgang, ikke hele bygården sin, og at det som så helt rått ut på bildene var enda mer psyko i virkeligheten, et lite palass. Vi spiste frokost i hagen, gikk på restauranter etter anbefalinger fra venner (Bar Brutal var klart best), besøkte Barcelona-paviljongen og gikk fra rom til rom i den enorme leiligheten vår og bare stirra. Etter to dager kjørte vi videre mot Costa Brava, jeg har fylt to minnekort og hele macen min med bilder, og jeg er for opptatt med å bade og samle sol og spise blekksprut til å gå gjennom alt og sette sammen innlegg, men det kommer. Masse. Følg med på Instagram så lenge, er ganske aktiv der. Vanskelig å la være, alt er så fint hele tiden.

Post comment


Forrige torsdag henta vi bilen til foreldrene mine og kjørte ut til Nesøya for å besøke Heidi. Vi spiste reker, drakk god vin og satt ute under varmelampene. En stor frosk hoppa opp på terrassen og sto helt stille mens vi tok bilde av den. Jeg sovna under et pledd.


Neste dag spiste vi frokost ute og pakka sakene igjen. Jeg sikla litt på betongveggene, huset ble tegnet av Geir Grung i 1969.


Etter fire timer i bil kom vi til Kragerø.


Det var sol og varmt og vi spiste lunsj på et lite italiensk sted som har dukket opp i et smug.


Bestilte burrata og sjøkreps og alt var veldig godt.


Bada morgenbad og ettermiddagsbad i hyttebadedrakta mi, en gammel Wolford fra 90-tallet, begynte på Voldens historie og kom ikke helt inn i den. Tenk at Lars tok dette bildet uoppfordret uten at jeg la merke til det en gang, flink bloggemann :—)


Plutselig var vi i Sandefjord, på en øy ut mot havet. Her har jeg vært nesten hver sommer siden jeg var syv. Det regna litt men vi satt under tak og drakk aperol og spilte spill og snakka om hvilken grønnsak vi ville vært.


Jeg koste med hundene. Masse.


Månen var stor og rød over horisonten søndag kveld, og da det ble mandag tok vi båten inn til gjestehavna. Tirsdag våkna jeg som 27åring, mamma lagde pannekaker til frokost på det lille båtkjøkkenet sitt og etter moules-frites-lunsj kjørte vi hjem igjen. I dag har jeg vært på Politihuset og etterlyst passet mitt som aldri kom, jeg har fått sti på øyet og vi må opp tidlig i morgen, men så kom passet i posten og i morgen er vi i Spania. Snakkes derfra.

Post comment




Jeg har vært et par dager på hytta, med mormor og morfar og kusiner med mann og hund. Her har jeg vært hver eneste sommer hele livet, unntatt i fjor, så i år prøver jeg å ta igjen litt. Her er alt som det alltid har vært, vi spiller bingo med spillsettet som oldemoren min har kjøpt, tar båten ut til den samme øyknausen som alltid, drikker kaffe av våre faste kopper (dvs jeg lånte mamma sin, og har allerede fått høre det), spiser brødskiver med bringebærsyltetøy som mormor har laget av bær fra morfars bringebærbusker. Jeg skrev dette i går, da vi var tilbake i byen, men nå har vi allere dratt videre på en liten hytteturné. Oppdateringene blir nok mer sporadiske fremover. God sommer!

Post comment


Vi er visst på en slags Skandinavia-turné, og denne helgen gikk turen til Göteborg med familien min. Vi tok toget fra Oslo S fredag 13.00, og rett før fem trilla vi koffertene ut av togstasjonen og inn på Hotell Pigalle rett borti gata. Smidig.

Apparently we’re on some sort of Scandinavian tour, and this weekend we took the train to Gothenburg with my family.


Vi fikk et mørkt, lite rom med tunge tekstiler og speil over senga. Pigalle er fint, om enn litt vel konseptuelt for min smak.

We stayed in a dark little room at Pigalle, which is nice though a little too conceptual for my taste.


Vi spiste på hotellets restaurant fredag kveld. God mat, bedre drinker. Og enda bedre frokostbuffet, viste det seg morgenen etter.

We had dinner at the hotel restaurant on friday night, pretty good food and even better drinks.


Tok det samme som alltid, dvs litt av alt: godt brød og smør og ost og eggerøre, frukt, kaffe, juice, små bakverk og vafler. Mmm.

Saturday started with a yummy hotel breakfast.



Etter frokost tok vi oss ut i gatene. Det var overskya, men med forsiktig blomstrende trær her og der.

It was a grey day, but with definite signs of spring here and there.



Vi gikk innom Artilleriet – som å gå rett inn i en svensk interiørblogg – og kom ut igjen med en slikkepott.

Went by Artilleriet and bought a rubber spatula.



Da det ble lunsjtid hadde vi bord på Champagnebaren Forssén og Öberg, et hyggelig sted der man kan velge mellom ulike sjømatretter med et glass champagne til.

For lunch we had a table at Champagnebaren Forssén og Öberg, which was really nice.


Vi fikk selskap av foreldrene til min beste barndomsvenninne, som broren min traff ved en slump i hotelltrappa. Så sjukt hyggelig, vi har ikke sett dem på minst 10 år.

My brother bumped into some old family friends, so they joined us for lunch. I love random meet ups.



Etter lunsj delte vi oss, og mamma, Lars og jeg gikk planløst rundt, gjennom Linné og en park og Haga.

Spent the afternoon wandering about town without plans.


Jeg var glad og kanskje litt trøtt. Hadde ekstra bra huddag pga en krem jeg har laget selv, kjøp boka mi i høst!!!

Hi it’s me.


Gikk rundt i fuskpels fra 60-tallet, skjorte fra FWSS, Levis 501 og leirete Puma-sko som jeg kjøpte i Køben forrige helg. Har endelig lagt vinterskoene på hylla.

I wore my faux fur from the 60s, a shirt from FWSS, Levis 501 and muddy Puma shoes that I got in Copenhagen last weekend.


Etter en hvil på rommet gikk vi til Familjen for å spise middag. Tok ikke med kamera, men det var bra, gå dit! Etterpå tok Lars, lillebror og jeg en taxi til et sted i Majorna for å gå på Larsiveli og Makko Makeba-konsert, haha det var gøy.

After resting a bit at the hotel we went out for dinner at Familjen. I didn’t bring my camera but the food was really good and then my husband, my little brother and me went out together which was so much fun haha.


På søndag hadde Lars bursdag! 35 år, flaks han ser ut som 28.

And then sunday came and it was L’s birthday!


Vi spiste bursdagsfrokost, åpna gaver og pakka oss ut av hotellrommet.

We had a massive breakfast, opened some presents and checked out of the hotel.


Etter en tur i botanisk hage hoppa vi på toget hjem igjen, hvilte en time og fortsatte bursdagsfeiringa på Bass med venner. Herregud, livets helg.

After a trip to the botanical gardens we hopped on the train back to Oslo and continued the celebration at a restaurant with some friends. Could this weekend be any better, I think not.

Post comment