Moist healing & Creme de La Mer

| 17 Comments

Sponset produkt

Kjedelig nok skal magasinet jeg jobber i legges ned, men foreløpig er jeg fremdeles skjønnhetsredaktør i Stellla og hvis du trodde at bloggere var bortskjemte kan jeg fortelle at jeg som skjønnhetsredaktør nærmest drukner i bud. Produktnyheter fra tenkelige og utenkelige merker lander på pulten min, og for litt siden kom alle dyre hudkremers mor, Creme de La Mer. 2275 kroner over disk, for en liten, luksuriøs men uhygienisk krukke. Veldig lite typisk mitt produkt, men jeg var såklart nygjerrig på om det i det hele tatt er noe å ha.

Markedsføringen rundt denne kremen grenser til latterlig; de strør om seg med ord som mirakel og fantastisk og sjeldne tangekstrakter, og har på toppen av det en mytisk opphavshistorie om NASA-forskeren som skulle kurere sine egne hudskader etter en kjemisk eksplosjon. Historien er visst sann, men likevel. Ingrediensmessig er i alle fall tangen nummer én på lista, det vil si at den inneholder mer av det enn noe annet. Deretter kommer en masse mineralolje, etterfuglt av div planteoljer, vitaminer og mineraler, samt ingredienser som skal gjøre konsistensen tykkere. Og satan for en tykk krem det er. Den skal varmes mellom fingrene i 60 (!) sekunder før du dytter den inn i ansiktet. Man verken bør eller kan smøre den inn, da man bare drar i huden fordi den er så tykk. Den lukter bestemor og love hearts.

Beautypedia gir kremen én av fem stjerner; ingen research kan backe algeekstrakt-teorien, skriver de. Selv påstår La Mer å ha masse egen forskning. Vel vel. Jeg stoler ikke på noe før jeg har sovet noen netter med det i ansiktet, så det er akkurat det jeg har gjort.

Morgenen etter første gang jeg testa så jeg fantastisk ut. Noen små alkoholkviser som hadde samla seg mellom øyebrynene dagen før var helt borte. Sunn er et ord jeg vil bruke. Sunn og ren. Myk. Frisk. Hvordan?

Jeg har en teori. I det siste har jeg nemlig begynt å eksperimentere med såkalt moist healing, det vil si å angripe urenheter med fukt og fett. Marinere dem i det. Helt motsatt av instinktet mitt, som er å tørke dem ut eller syre dem i senk. Tanken er at man ved å forsegle urenheten med fett (vaselin er for eksempel nevnt som forslag) og gi dem ro til å hele seg selv, og dermed minske sjansen for arr. Jeg har brukt desinfiserende salve, som er nettopp mineraloljebasert, og resultatene har vært lovende. Creme de La Mer har også vist seg å fungere utmerket. Kanskje er det algeekstraktene som fungerer, men kanskje er det bare den billige mineraloljen, en ingrediens jeg ellers holder meg langt unna. Jeg har litt problemer med å akseptere at jeg liker en krem som består av perverst overpriset mineralolje, men sånn har det blitt.

Jeg har ingen tro på at denne kremen gir huden noe mer fukt enn en vanlig Nivea-krem, men når det kommer til mygjøring er den suveren. Favorittrutinen min nå er å først rense ansiktet med en renseolje, og så med en gelerens som jeg masserer inn i ansiktet med en frotteklut – som gir en ganske god eksfoliering (obs gni forsiktig), og er spesielt effektivt mot små nupper rundt hake og panne – etterfulgt av Creme de La Mer. Kanskje spanderer jeg på meg et fukt- eller peptidserum under nå som det nærmer seg kaldere tider.

Må man kjøpe La Mer nå, lurer du kanskje på? Herregud nei på ingen måte. Men jeg skjønner greia, jeg må innrømme det.