Det skjer nå

| 10 Comments

I vinter en gang ble jeg kontakta av en av mine favoritter innen norsk samtidslitteratur, Marie Aubert. Hun lurte på om jeg ville bidra i en feministisk antologi. Jeg hadde sikkert sagt ja uansett hva Marie Aubert ba meg om, men dette hadde jeg i tillegg veldig lyst til. Jeg skrev i hjørnet mitt på Åpent Bakeri de neste ukene, og i april dro jeg til Paris og skrev det ferdig. Sendte nervøst inn det jeg tenkte var et førsteutkast fra en benk ved bagasjebåndet på Gardermoen. Fikk svar etter noen dager: Perfekt! Vi sender det rett til korrektur.

Deilig, tenkte jeg. Men også: Hjelp. Jeg har vært veldig personlig i denne teksten, som handler om det mannlige blikket og om det ikke preger livet mitt litt mer enn det behøver. Om å iscenesette seg selv og bli singel og hele tiden være en kropp med et hode på, ikke omvendt. Jeg hadde hatt lyst til å gå tilbake og sensurere meg selv bare bittelitt, men isteden gjorde som jeg alltid gjør, ignorerte det og gikk videre med livet.

Frem til lanseringen nærmet seg og jeg innså at folk faktisk skal lese det. Ikke bare folk, men typ mamma. Hjelp. Men forrige uke kom den, Det skjer nå: Fortellinger fra en feministisk revolusjon, og jeg satt på lanseringsfesten omgitt av venner og familie og kjente at det går bra, dette er en fin bok. For blant bidragsyterne er også drømmekvinner som Ida Jackson, Tove Nilsen, Åsa Linderborg. Jeg er veldig glad for å ha fått være med på prosjektet, og håper dere har lyst til å lese.