En plutselig frigjørende tanke

| 0 Comments

IMG_3247

Bypåsken har vært bra. Har spist sene frokoster, jobba litt, drukket vin, sjekka ståa i Botanisk hage, revet ut masse greier i leiligheten (det ligger et par bilder på Instagram), lest en Kjell Askildsen-novelle om dagen. Det er første gang jeg leser noe av ham, men han er visstnok en av de største i norsk etterkrigslitteratur så det var vel på tide. Denne pene lille utgivelsen fra Oktober har samlet fire av novellene hans, og de handler henholdsvis om: menn som mister bena i flyulykker, menn som kommer hjem fra krigen, menn som er gamle og ikke gidder å leve lenger, menn som fantaserer om venninnene til dattera si. Min favoritt var den med mannen som er gammel, han går til en benk hver dag der han møter en annen gammel mann, og hver kveld planlegger han hva han kanskje skal si til mannen dagen etter. Askildsen skal ha for å klare å skildre hele liv i en liten novelle, å si mye med få ord, det er i grunn mitt hovedmål med skrivinga også.

Etterpå, for å veie opp for alle mennene, åpnet jeg Helle Helles nye roman som endelig har kommet på norsk, bare for å finne ut at… den også handler om en mann?! Jaja, elsker henne likevel. Fortsettelse følger.

TRANSLATION
I’ve had a nice, slow easter with long breakfasts, some work, lots of wine, the first walk of the year to the Botanical gardens, tearing out a lot of stuff from our new apartment (a couple of pics on my Instagram) and reading four short stories by norwegian writer Kjell Askildsen. Summary: man writes about men.