En polyesterskjorte fra Zara

| 11 Comments

Privat

Her kommer et ønskeinnlegg om hva jeg går gjennom når jeg skal ta skrittet og kjøpe nye klær. Jeg er ikke bare kresen, jeg er også ekstremt forsiktig med å kjøpe nytt. Eller gammelt, for den saks skyld. Alt i alt kan jeg vel telle på én hånd alle plagg jeg har kjøpt meg i år; det er en evigvarende kamp for å klare å skille ut hva jeg virkelig trenger, og hva som bare er kortvarige forelskelser. Hvis jeg kjøper noe jeg ikke ender opp med å bruke noe særlig ser jeg på det som et personlig nederlag. Det skjer heldigvis sjelden. Prosessen før et kjøp er som følger:

1. Behovet melder seg. For eksempel nå sist: Har ikke kjøpt jeans siden ungdomsskolen, og det siste paret har omsider gitt fullstendig etter i passformen, mistet all farge, glidelåsen funker ikke og jeg kan ikke lenger bruke dem. Jeg kommer altså ikke unna det faktum at det er på tide å kjøpe nye jeans.

2. Så begynner prosessen med å finne ut hva slags jeans jeg må ha. Som kan passe til alt, som jeg ikke blir lei av etter ett år, og som sitter perfekt. Fargenyanse. Stretch vs ikke stretch osv. Lager meg en slags mental skisse.

3. Deretter begynner den vanskelige jakten etter en virkelig versjon av fantasibuksa mi. Det kan ta evigheter, men denne gangen var jeg faktisk heldig. Gikk rett til Mardou & Dean, fant et par som innfridde forventningene, prøvde dem, og jammen satt de ikke utmerket på. (Sykt fine, skal vise snart.)

Og slik går det til at jeg sakte men sikkert fyller på skapet med plagg jeg kan bruke lenge. Krav jeg går etter, uansett plagg, er materiale (silke, bomull, tencel, modal, ull), passform, tidløshet, og vanligvis en fargepalett som består av sort, naturhvitt, grått og marine. Men så var man plutselig på jentetur i Ungarn og impulskjøpte en glorete, masseprodusert polyesterskjorte fra Zara, bare fordi den var så stygg at jeg ikke klarte å la være, pluss at den minner meg litt om noe pappa gikk med på 90-tallet. Et engangstilfelle, jeg lover. (Har allerede brukt den et par ganger og oppdaget at den er ypperlig til å skjule rødvinsflekker.)

TRANSLATION
The complex operation I go through when I buy new clothes: First I realize it’s about fucking time, for instance when my last pair of jeans fell apart (haven’t bought any since high school). Then I make a sketch in my head of what the new jeans need to look like for me to be able to use them for a long time and not get sick of them. Then the hard part starts: Finding a real pair of jeans that will match my fantasy. I was lucky this time, and found the perfect pair at Mardou & Dean at the first try. But this can take months, even years. Generally when shopping I go for materials like silk, cotton, tencel, modal or wool, a timeless shape that fits me well and colors like black, marine, grey and off-white. But then I went to Hungary and bought a gaudy, mass produced, polyester shirt on impulse at Zara, just because it was so ugly I couldn’t help myself… A one time thing, I promise. (Have already worn it a couple of times and discovered it’s perfect for hiding red wine stains.)