Fra høst til vinter

| 10 Comments


Utsikten fra kjøkkenvinduet var så vakker da jeg flytta inn, helt i begynnelsen av oktober. Jeg plasserte fruktkurven min i vinduskarmen og fylte den med norske epler, hang en plakat av et Munch-litografi på en krok i murveggen, satte vaser i de åpne hyllene. Tok oppvasken mens jeg så ut på klatreplantene som ble litt rødere for hver dag.


En halvtime om ettermiddagen kom lyset inn vinduet i stua, gyldent og mykt. Jeg våkna hver morgen av meg selv rett etter halv åtte, da morgensola ble reflektert inn og la seg over planta på toppen av klesskapet i fotenden av senga. Jeg fulgte med mens det sakte gled over veggen og forsvant før jeg sto opp.


For hver uke avblomstra en ny plante i hagen, og en dag var alt dekket av snø. Jeg våkner fremdeles med lyset, men mye senere, mye seigere. Jeg tar oppvasken med ryggen til vinduet, men jeg tar oppvasken, som regel rett etter at jeg har spist, så det ikke samler seg opp, livet ruller på med en dag etter den andre. Jeg avlyser planer når novemberkvelden blir for mørk og våt, tenker på hvor fint det kommer til å bli her til våren.