Hudpleie, fremtidsangst og enda mer spons

| 5 Comments

_MG_0023-3

Jeg blir inspirert når du skriver om hudpleie, og alle testfasene du har vært gjennom. Med studentøkonomi føles det litt overveldende å skulle ta fatt på et liknende prosjekt. Har du tips til hvor man bør starte?

Research! Jo mer research, dess færre bomkjøp. Mine beste kilder er Makeupalley, Beautypedia, Intothegloss og bloggen til Caroline Hirons. Jeg har funnet ut at det er fullt mulig å dyrke hudpleieinteressen uten å faktisk kjøpe hudlpeie; man lærer av å lese om det og. Vær superskeptisk til alt. Når du tror du har funnet gull, legg penger i produkter som faktisk gjør noe for huden: serum, nattkrem, ansiktsmasker. Alt annet kan du komme unna med å kjøpe billig. Og ikke kjøp hudpleie fra typiske parfymerimerker (typ Chanel og Dior); det er, med få unntak, ikke verdt det. De dyre økoprodusentene derimot er ofte veldig bra (Tata Harper, Eve Lom, Oskia, Oromovicza).

Også har jeg et spørsmål til: hvilke(n) fuktighetsgivende krem bruker du på dagtid? Jeg merker at jeg trenger å bytte ut fuktighetskremen min fordi den er litt for fet, har du en anbefaling på noe bra?

På dagtid bruker jeg omega 3-serumet til REN, som er sånn passe dyrt og går fort unna, men som jeg ikke klarer å slutte å kjøpe… Og så denne solkremen over. Den er veldig lett og digg. Jeg har iblant tørre flekker i kinnene som jeg prepper ekstra med en fetere krem, Weleda skin food har jeg endelig funnet ut at funker bra til akkurat det.

Hei Maja! Digger bloggen din. Jeg begynte å studere journalistikk rett etter VGS, og jeg fullfører bachelorgraden nå i mai. Fyller 22 år gammel i sommer, og jeg begynner faktisk å stresse litt ang. fremtiden. Som du sikkert vet, er det veldig vanskelig å få jobb som journalist i dag. I tillegg føler jeg at man må være veldig opptatt av politikk og samfunn – engasjere seg – være nysgjerrig – ha masse kunnskap om hvordan kommunestyret og regjeringen er bygd opp. Dette er ikke jeg interessert i. Men jeg er interessert i blogging, sosiale medier, mote, musikk, bilder, redigering, video. Er også opptatt av å trene og spise sunn mat – opptatt av å se og føle meg bra ut f.eks. Jeg føler kanskje jeg også har en estetisk sans (les: ikke for å skryte). Enda et men; jeg aner ikke hva jeg vil bli. Jeg føler jeg ikke er god nok. Og jeg vil ikke begynne på en ny bachelor før jeg er sikker på hva jeg drømmer om å bli (følte liksom jeg gjorde den samme feilen da jeg var 19; begynte å studere noe som jeg ikke føler jeg er god nok til). Vil ikke være 25 år og ha 2 bachelorer jeg ikke har bruk for, for eksempel. Har du noen tips til HVA jeg kan gjøre for å komme meg ut av denne 20-årskrisen? Har du f.eks. vært i samme situasjon?

Hei! Det høres kjent ut. Jeg har vært veldig stressa over fremtiden (aller mest da jeg var 18 og følte at jeg måtte bli noe fantastisk nå nå nå; helt urealistisk såklart), og kan vel bare berolige deg med at det blir bedre etterhvert. Ikke fordi man finner ut av alt over natta, men fordi man skjønner at man egentlig ikke trenger å bestemme noe, og at det går fint uansett. Det verste man kan gjøre er å stoppe opp tror jeg. Å ha to bachelorgrader vil aldri være negativt, selv om det ikke er helt åpenbart hva du ender opp med som yrke. Men hvis det ikke er noe spesielt studie som interesserer deg er det selvsagt ikke noe vits, da finner du på noe annet. Du må jo ikke bli nyhetsjournalist, skriv om det det du er interessert i! Og få det ut, blogg funker fint. Jeg trenger litt rammer rundt livet for å komme meg videre, derfor går jeg på Westerdals. Jeg vet ikke hva jeg skal bli, men jeg kjenner liksom at veien blir til underveis. Gjør ting du liker, så ordner det seg.

En oppfølger til spørsmålet og svaret ditt om blogging, sponsing og troverdighet: Jeg er blitt nysgjerrig på hvordan dette egentlig virker. F.eks er det sånn at du får sponset et produkt, eller er det sånn at du får betaling for å skrive et innlegg om noe? Hender det at annonsører ber om at dere prøver å «skjule» at det er reklame? Jeg vet jo at du er nøye med å merkingen, og du ha høy troverdighet, men jeg har spekulert litt på om bloggere kan føle seg presset til å la være? Er det riktig at bloggere får låne klær fra showroom’ene til f.eks H&M og Ganni? jeg forstår ikke helt poenget med det?

Veldig bra at du spør, for her er det et viktig skille føler jeg. PR-byråer og produsenter sender hele tiden bloggere produkter gratis, i håp om at de skal synes i sosiale medier. Det hender at jeg har på meg et plagg eller skriver om en krem jeg har fått gratis, men da er det av eget valg, ikke fordi jeg må. Det er de som merkes som ‘sponset’, og jeg får ikke betalt for det. Kjøpte innlegg derimot er de som merkes som ‘annonse’ øverst, eller ‘reklame’ i mitt tilfelle. Bare useriøse annonsører ber om at man skjuler at det er reklame (typ betting-selskaper med base i utlandet), for det er ulovlig. Jeg tror grunnen til at mange er slurvete med å merke er fordi de ikke helt kan reglene, eller ikke føler selv at de reklamerer for noen (høres kanskje rart ut, men jeg er ganske sikker på at det stemmer). Hvis jeg har på meg en genser jeg fikk for tre år siden merker jeg det for eksempel ikke, for det går jo ikke an å kjøpe plagget lenger en gang. Da er det, i mine øyne, bare en genser jeg tilfeldigvis tok på meg den dagen. Utlån skjer ofte; bloggerne får nye antrekk å vise fram/kan briefe med at de har klær som ikke har kommet på det vanlige markedet ennå, mens merkene får vist seg frem gratis. Det er nok vanligst på moteukene, når bloggerne må vise seg i tre ulike, nyskapende antrekk om dagen, og alle merkene gjerne vil synes så mye som mulig på street style-bilder (perfekt symbiose). Det driver ikke jeg med, men det hender jeg låner kjoler før store fester fordi jeg trenger noe å ha på meg, men ikke har lyst til å kjøpe noe bare for å bruke det en gang.

TILLEGGSNOTAT: Enda et aspekt som gjør dette forvirrende er at ulike bloggere har ulik praksis, og derfor også merker ulikt. Jeg har sett at noen bruker «sponset» på betalte innlegg, andre igjen får spons for spesielle tilfeller der det er en del av avtalen at det skal vises frem, og det er nok mange ganger penger eller tjenester involvert uten at det kommer helt frem. Noe av problemet ligger i regelverket, som tydelig er skrevet av noen som ikke vet hvordan ting foregår i virkeligheten. Det er så mange nyanser og ulike måter sponsing forgår på, mens regelverket er veldig simplistisk. Jeg tror det står noe sånt som «hvis du får en lipgloss gratis for å skrive om den skal det merkes som sponset», en situasjon som ikke bare er helt fjern, men egentlig ganske nedlatende? Tror dere virkelig vi lar folk få et helt innlegg, verdt mange tusen kroner, for en gratis lipgloss liksom? Jaja, det kommer forhåpentligvis til å gå seg til etterhvert.

IMG_6719
På Costume Awards i en lånt kjole fra Samsøe & Samsøe.

Oppfølger til oppfølger. Må først si at du har blitt bedre på å merke reklame, men du svarer at du alltid merker innlegg med «spons». Jeg lurer på hvorfor det nyeste innlegget ikke er merket øverst? Middagen du har spist er reklame. Som leser vil jeg gjerne vite dette på forhånd, ikke i en «obs, spons, spons». Skjønner at det høres mer chill ut, men reklame er reklame. Synes det er en uting å fronte/bake inn reklame i hverdagsinnlegg, når du ikke informerer om det øverst i innlegget.

Haha, ja du, så enkelt er det jo åpenbart ikke. Grunnen til at jeg ikke merket det øverst er at jeg følte det ville virke forrvirrende; hadde innlegget kun handlet om middagen ville jeg ikke nølt, men nå tenkte jeg man ville sitte og lure på hva i innlegget som egentlig var sponset mens man leste. Eller tar jeg feil? Målet er jo tydelighet. Kanskje den beste løsningen ville vært å skrive typ «måltidet er sponset» over det første bildet fra restauranten?

Hei Maja! lurer på en liten rar ting; hva slags solskjerming har dere i leiligheten? Har nettopp flytta og må ha noe i stua men finner liksom ikke noe fint. Takk for en fin blogg :-)

Hei! Det eneste vi har som minner om solskjerming er hvite lingardiner på soverommet, kanskje det kan være noe? De har fine på Åhlens (den i Vika er fremdeles åpen).

Jeg lurer på enda en ting, jeg – hva tenker du om det å være feminist samtidig som man er interessert i sminke, hudpleie og klær? Har alltid vært veldig opptatt av spesielt sminke, og jeg elsker å sitte og sminke meg i evigheter. Samtidig, uansett hvor mye jeg tenker at det KUN er kos og fordi jeg selv vil, så merker jeg jo at det gjør at jeg føler meg mindre vel når jeg ikke har på meg sminke, og dessuten også at ved å sminke meg er jeg er med på å opprettholde «skjønnhetsidealet» blant jenter, eller tanken om at man må ha sminke på for å føle seg/være fresh. Vanskelig balansegang, synes jeg.

Jeg tenker at interessen i seg selv er helt uproblematisk. Å være feminist handler ikke om å forkaste det feminine, tvert imot. Problemet oppstår vel idet man føler seg tvunget til å sminke seg; og det gjør man kanskje, hvis man ikke føler at man kan gå ut døra uten. Men akkurat det føler jeg nok at må endres ovenfra, ikke på individnivå; hvis du har lyst til å sminke deg, så skal du gjøre det, uten å føle at du bidrar til at andre jenter føler at de må gjøre det samme. Tiltak som Det Nyes sminkefrie nummer er vel og bra, selv om grunnproblemet ikke er sminke i seg selv, men at kvinner vurderes etter utseende fremfor ferdigheter. Det var min kjappe søndagsanalyse.