God lørdag fra København! Nok et hakk i flyprimstaven… Fuck. Vi kom i går og er her for å se Drib på CPH:DOX. Lars og jeg bor på Bertrams Guldsmeden, midt på Vesterbro, i et fint lite rom med balkong og badekar.


Etter å ha sjekka inn i 15-tiden gikk vi i strålende ettermiddagssol bort til Granola for å spise lunsj.


Går alltid hit for frokost når jeg er i Køben, men lunsjen var også god, om enn litt mindre spennende. Fint sted for en liten ettermiddagsdrink.


Lars er syk og jeg var litt uggen etter å ha satt verdensrekord i aperol spritz kvelden før, så vi gikk tilbake til hotellrommet og hvilte fram til middag. Møtte en gjeng på Väkst, som er tilknyttet hotellet SP34. Veldig bloggete, ganske god mat. Jeg spiste en vegetarmeny som var god, men flere av rettene var delt opp og kom på ulike tallerker, litt rart. Vil jo spise en helhetlig rett? Desserten kom i fire forskjellige skåler og tallerker, haha. Forsåvidt digg.

→ We’re in Copenhagen! Came in yesterday, had lunch at Granola, rested at the hotel after and had dinner at Väkst. Pretty good food and very blog friendly environment, though I didn’t bring a camera. Today we’re going to CPH:DOX where a friend is showing his new movie, v. exiting.

Post comment

Historie om et ekteskap

Geir Gulliksens siste roman, Historie om et ekteskap, har vært på lista mi en stund, men den har liksom alltid vært opptatt på biblioteket og tiden har gått men plutselig fikk jeg en sms fra Deichman om at jeg kunne hente den. Jeg var nesten redd for å lese den, men så gjorde jeg det likevel, fort fort for å få det overstått.

I Historie om et ekteskap forsøker jeget, den forlatte mannen, å rekonstruere den siste tiden før skilsmissen, sett gjennom konas øyne. Hva var det egentlig som skjedde, hvordan opplevde hun det? De har vært sammen i 20 år, har to barn, fant hverandre da begge var i andre forhold som de forlot brutalt og uten å se seg tilbake, og for å gjøre opp for det har de måttet gjøre sitt eget forhold til noe helt spesielt. Være hverandres eneste, nærmeste, være grenseløse og frie.

«En gang fantes vi, vi levde sammen, og nå er det livet over og hun har allerede glemt hvem jeg var». Boka utforsker det hårfine skillet mellom kjærlighetens suksess og oppløsning på en famlende, undersøkende måte. Det er vanskelig å skrive om det, fordi det så fort blir klisjefylt, men sånn er det når man leser denne boka eller opplever det i virkeligheten, at man kjenner på kroppen at klisjeene er sanne. Jo mer man lærer om kjærlighet, jo mer av et mysterium fremstår den som. Den er der, og så plutselig ikke, og man skjønner ikke lenger hva den besto av. Som å prøve å relatere til sult når man er stappmett.

Jeg vet at jeg ikke har kommet på dette selv, men husker heller ikke hvor jeg har det fra; men det Tolstoj skrev i Anna Karenina, at «alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte», det stemmer jo ikke. Når kjærligheten man trodde var unik forsvinner er et bare et vanlig brudd, en skilsmisse som alle andres, en statistikk. Og av samme grunn ble jeg nesten irritert etter å ha lest den ut, fordi jeg forventet meg en eksepsjonel forklaring på hva som skjedde, men så var det like enkelt som alltid, at én forelsker seg i noen andre og så er det slutt. Det minner meg om da jeg leste Eneste av Silje Aanes Fagerlund, men jeg ble likevel mer engasjert av Gulliksens historie. Det er bare å sette seg opp på venteliste på biblioteket.

Post comment


Da vi først bestemte oss for å male soveromstaket kjørte vi på i gangen også – og malte taket i samme farge som veggene. Det ble fint, taket ser høyere ut og rommet får enda mer hulefølelse. Vi har derimot valgt å holder lister og dører hvite for at det skal henge sammen med resten av leiligheten.


Fargekoden er S3020-Y30R. Den skifter veldig avhengig av lyset, så anbefaler som alltid å prøvemale.

→ Tada! Painted our hallway ceiling in the same color as the walls, it makes the ceiling look even higher and makes the room a little cave like.

Post comment


Forrige uke bød på noe av et luksusproblem, jeg har nemlig hatt masse innlegg planlangt, men ingen tid til å sette meg ned og skrive dem fordi det har skjedd så mye gøy. På lørdag var jeg for eksempel hos Julie for å spise brunch.


Sammen med Vilde. Her har vi kledd oss ut som en mimosareklame.


Vi spiste blåskjell og pasta og karamellkjeks og snakka om voksne menn som ikke skjønner feminisme og hvor viktig det er å huske at å spise sunt også innebærer å spise mat man har lyst på.


Spol frem noen timer til søndag formiddag, da jeg slang sammen noen pannekaker før det banka på døra i halv 12-tiden og vi hadde en slags filmbrunch.


Denne uka håper jeg å få ut innlegg om en fin bok jeg har lest, vise taket i gangen og samle litt vårinspirasjon. Gooood mandag!

→ Last week was so full of fun things that I had no time to sit down and write blog posts, so I have a few lined up this week. I didn’t capture most of it, but I snapped some pictures on Saturday when Julie invited me to brunch with mussels and mimosa, and Sunday when I had a couple of friends over for pancakes and a movie.

Post comment


Etter at jeg oppdaget det utvalget av k-beauty – altså koreanske skjønnhetsprodukter – på iHerb har jeg tråla side opp og side ned etter gøyale produkter. Og dem er det mange av, men jeg har klart å begrense meg likevel. En av tingene jeg bestilte var denne øyekremen fra Mizon med kollagen i, etter at jeg fikk litt forbigående aldersangst en dag. Jeg har testa mange øyekremer siden jeg bestemte meg for å begynne med det i fjor, men denne er den første jeg er fornøyd med. Konsistensen er, som dere ser, glatt og digg og føles forfriskende på huden. Og jeg tror jo ikke at en krem kan fjerne rynker rundt øyenene på noen uker, selv om kollagen er en god ingrediens, men jeg synes likevel huden ser friskere ut. Og jeg får ingen bivirkninger av den; som regel blir jeg sår eller får røde prikker rundt øyet av øyekremer, men ikke av denne.


Med øyekrem synes jeg det er litt sånn «jaja, det fungerer sikkert ikke, men det føles jo bra å gjøre noe i alle fall». Dessuten liker jeg den umiddelbare effekten den gir, nemlig at huden under øyet og ut mot tinningen ser moist og dewey ut. K-beauty ser ut til å ha ca like deler dårlige og bra ingredienser, men prestasjonsmessig er jeg foreløpig imponert. Forøvrig dusja jeg, vaska håret, smurte meg inn og tok på deodorant i dag, kun med produkter jeg har laget selv. Yeah!

→ After I discovered the k-beauty department at iHerb I’ve been poring over products trying to decide what to buy. Finally landed on this one, a collagen rich eye cream from Mizon, and I’m impressed! I’m not under the illusion that a cream will remove wrinkles in a few weeks, but it makes the area around my eyes feel moist and look nice and dewey. And most importantly, I don’t get a bad reaction to it, like redness or little bumbs, like I do with every other eye cream I ever tried.

Post comment


Drømmer litt om Vigelandsmuseet denne veldig mandagsaktige mandagen. Tidligere i vinter steppa jeg inn som modell for Studio Bazar, med dyktige Anne Valeur bak kameraet.


Emma, som driver butikken, har designet såkalte kurtaer med vide bukser til i fire farger. Typ verdens mest behagelige antrekk, og dessuten elegant. Hun har også laget en ny, fin nettside, sjekk den ut!


Helgen min har bestått av ca like store deler grining, kunst, spa og dansing. Kunne vært verre.

→ Just wanted to show some the pictures Emma, Anne and I took at The Vigeland Museum earlier this winter. I do like them alot. Check out the new Studio Bazar website here.

Post comment

Reklame: I samarbeid med Munchmuseet



Denne søndagen har vi utypisk nok tilbragt i Bjørvika; Oslos kaldeste og minst trivelige område, med noen gullkorn å finne hvis man leter godt.


Ett av dem er Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo, som i tiden fram til det nye Munchmuseet åpner i 2020 huser utstillinger med utgangspunkt i Stenersensamlingen.


I går åpnet utstillingen Zooid av den unge, svenske kunstneren Ragna Bley, som er bosatt i Oslo. Bley er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og Royal College of Art i London, og har fått internasjonal anerkjennelse for sine arbeider, senest med separatutstilling på galleriet Hester i New York i 2016. Zooid består av over tre meter høye malerier malt på seilduk, samt bitte små bronseskulpturer. Alle verkene er laget spesielt til utstillingen.


Vegger og gult er malt skinnende hvite, hvilket binder skulpturene og maleriene sammen.


Bley er inspirert av naturvitenskap, science-fiction-litteratur og bio-politikk. Zooid betegner et dyr eller en organisme som er en del av en større koloni, slik som alger eller koraller. Hun har malt rett på seilduken, uten grunning, noe som får malingen til å sive gjennom stoffet og spre seg organisk.


De små bronseskulpturene på gulvet fremstår nesten som små organismer, med former som går igjen i maleriene.


Sjukt mye fint å se på, motivene svever liksom mellom det abstrakte og figurative, med former som ligner naturfenomener.



Min favoritt!


Anbefaler helhjerta å sjekke det ut. Utstillingen er åpen onsdag til søndag, fra 11.00/12.00 til 17.00, frem til 21. mai. Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo ligger i Dronning Eufemias gate 34.

→ Went to see the exhibition Zooid by Ragna Bley at Kunsthall Oslo today. Great big paintings and teeny tiny bronze sculptures, so so good.

Post comment


Er storfornøyd med utfallet av takmaleprosjektet vårt. Rommet har fått en helt ny følelse.


Fargen er passe mørk, passe rolig, passe spennende.


Vi skal gjøre litt andre forandringer også, har for eksempel flytta et teppe inn hit.


Sengegavlen røk i prosessen, og det er så deilig med alt det hvite. Leselamper skal opp, vi har bare litt problemer med å bestemme oss hehe. Men vi har nytt sengetøy! Fra Tara Anthun, og det ser kanskje ut som noe vanlig hvitt og krøllete, men det er såååå myk og deilig. Egyptisk bomull, men likevel ganske rimelig. Kjøpte det på OsloDeco.


Når man ligger i senga er det litt som å kikke opp på himmel. Her kommer fargekoden: S2020-B (obs skrev feil først, det er B ikke D).

Post comment

Meg og en kvinne jeg liker. Foto: Vilde Rolfsen

Jeg liker ikke å mene noe med mindre jeg virkelig har noe på hjertet, og det har jeg egentlig ikke i dag. Kanskje er det fordi jeg har sluppet å forholde meg så mye til menn i det siste, og jeg er i så fall del av den aller mest priviligerte gruppa i verden (i tillegg til å være hvit, hetero og bo i Norge). Men denne dagen er likevel en påminnelse om at folk der ute kjenner patriarkatet på kroppen, fysisk og psykisk, hele tiden, og derfor tror jeg at jeg skal stikke hodet ut av bobla i dag og gå i toget for første gang.

Jeg har forresten en anekdote: En jente i klassen min på barneskolen fikk pupper ganske tidlig, og en dag i sjette eller syvende gikk en av guttene i klassen bort til henne og sa med forundret mine – som om han der og da oppdaget sin egen makt og hva den innebar: «Du vet at gutter bare kan gå bort og løfte puppene dine?»

Den gangen lo vi av ham, men som voksen har jeg innsett at han egentlig oppsummerte patriarkatet i én setning. Gutter kan, uten å spørre, mot vår vilje, ta seg til rette på bekostning av våre kropper. En 12-årings innsikt, likevel kryr det tilsynelatende av folk som vil påstå at det ikke stemmer. At vi har oppnådd likestilling i Vesten. Men ligner det ikke ganske mye på utsagnet til en viss president for ikke så lenge siden? Ses i toget.

Post comment

Produktspons


Etter mange måneder som trofast Shu Uemura-disippel tenkte jeg det var på tide å prøve noe nytt. Valget falt på Hydrate & Conquer-serien fra Original Mineral, et av de mest økovennlige merkene de fører på Gevir. Disse to er fulle av vitaminer og aminosyrer, og skal gi håret en fuktboost.


Det første som skjedde når jeg prøvde sjampoen første gang var at jeg fikk panikk. Den gjør nemlig håret helt stivt og luggete – mange økosjampoer har samme egenskap – på en måte som får det til å føles som om det blir helt ødelagt. Men jeg pusta med magen og fortsatte med balsam, som forøvrig lukter helt sjukt godt av karamell, og håret fikk tilbake sin vanlige myke struktur. Det er nok bare en overflatisk effekt, det gjør ikke egentlig noen skade på håret, og bortsett fra det er den enkel å bruke, og vasker rent. Balsamen er dødsbra! Jeg bruker hårkur hver gang jeg vasker håret etter at jeg bleka det, men som et eksperiment lot jeg være for å se hvordan balsamen klarer seg alene. Ikke bare føles håret mykt etterpå, det ser fint ut, ikke så fluffy og flyete som det gjerne blir når det er nyvaska. Dette bildet er tatt samme dag som jeg vaska det.


I det hele tatt fornøyd med min nye hårrutine.

→ After months of riding the Shu Uemura-train I decided to switch it up and try something new: Hydrate & Conquer shampoo and conditioner from OriginalMineral. The conditioner smells amazingly of caramel, it’s on the greener side of the hair care market and keeps my bleached hair healthy. Can’t ask for more.

Post comment