Beauty hack

1 Comment | Post comment

Okei her kommer et tips som er ekkelt men som jeg benytter meg av titt og ofte. Jeg har tro på klemming, i de rette tilfellene – dere vet, white heads, modne blackheads, alt som ser ripe ut – og tror det kan minske levetiden til urenheten med flere dager så lenge man gjør det riktig. Stikkord: Hygiene. Forbered gjerne huden ved å legge en varm klut over, så ting løsner lettere. Desinfiser en skarp pinsett, vask hender og ha bomullsdotter klare; pirk så vidt borti overflaten av urenheten med pinsetten så det blir hull, klem ut innhold med to bomullsdotter (med lett trykk, hvis du må klemme hardt er den ikke klar) og legg en ny, ren bomullsdott over og hold noen sekunder. Og her kommer trikset; desinfiserende salve. Pyrisept på tube. Dekk området med en klatt, og la det sitte til det har lagt seg. You’re welcome.

Post comment

Salty

0 Comments | Post comment


Dagen etter at jeg posta det forrige parfymeinnlegget bestemte jeg meg for at det var på tide med en ny. I flere år har spesielt to parfymer hengt ved meg uten at jeg har kjøpt dem. Jeg vet at jeg elsker dem, jeg har tømt flere testflasker men jeg har liksom aldri fått ut fingern. Men da jeg tilfeldigvis gikk forbi Heaven Scent svingte jeg inn, ba om å få teste begge, fikk vite at den ene var utsolgt og dermed ble valget enkelt. Det ble Tirrenico fra Profumi del Forte.


Det er en marin, salt duft, med noter av blant annet treverk, siciliansk appelsin og fennikel. Den er nok litt hit or miss, på noen lukter den antakelig bare fisk. På meg er den supersalt, men med fennikelen som gir et nesten karamellaktig anisdrag. Den er helt ulik de andre salte duftene jeg har, og et perfekt supplement til samlingen. Jeg bruker den masse, lukten av sommer sitter igjen i alle klærne og skjefene mine.


Den er sinnsykt dyr, 1400 for 75 ml, og sånn i ettertid hadde jeg vel ikke helt råd til den, ville kanskje noen sagt, for eksempel mamma, men sånn er det med parfyme, det er dyrt, det er unødvendig og jeg kan ikke tenke meg noe bedre å bruke penger på.

Post comment


På lørdag tok jeg turen til Kunsternes Hus for å se årets Høstutstilling. Der var det folksomt! Dette er siste uka, så pass på om du vil få det med deg.


Mye fint i år! En god del klassisk pen-å-se-på kunst du vil henge på veggen, skakke kimse av det.


Løp forøvrig litt overflatisk gjennom utstillingen pga ble dratt etter han her. De har robotverksted i rommet over restauranten, det var poppis.


Julie fant et favorittverk.


Her finner du åpningstidene.

Post comment


Velkommen til min høststil, en kåpe fra Dagmar med helhvitt, helsort eller helblått under. Det er alle bloggeres favorittsesong: snuggly kåpe men bare ankler-sesongen.


Jeg elsker disse høstdagene, går lange turer på Bygdøy og Frogner og rundt og rundt på Fagerborg, hører på gamle spillelister og legger nye planer. En oktoberormedrue blomstrer utenfor vinduet mitt, vinteren finnes ikke.

Post comment

Nok en uke dere. Jeg har glemt å dele denne morgenrutinefilmen jeg lagde for Pureskin for litt siden, så her kommer den. I tillegg til produktene jeg bruker om morgenen får dere en titt inn på soverommet og den omstendelige kafferutinen min.

Av produktene jeg bruker vil jeg spesielt trekke fram dagkremen fra Josh Rosebrook. De gjorde om formulaen på favorittsolkremen min for en stund siden, og den nye versjonen funker ikke så bra for meg dessverre. Men nå har denne tatt over; spf 30, nok pleie alene om sommeren, fin med et fuktserum under nå på høsten (bruker dette nå, og elsker det helt på ekte, bruker det morgen og kveld og har ikke antydning til tørr hud). Josh Rosebrook-kremen gir en skikkelig fin, halvmatt finish som holder seg gjennom dagen (obs det skjer aldri med meg). På vinteren kommer jeg sikkert til å bygge ut rutinen med Skin Food under i tillegg.

Post comment

Det tok meg noen forsøk å få tak i Nei og atter nei i sommer, men til slutt klarte jeg det på Gardermoen. Før vi landa i Barcelona hadde jeg lest to tredjedeler. Den beste typen ferieromaner er dem man leser gjennom raskt, som er underholdende men velskrevne, som man kan engasjere seg i men med en behagelig avstand. Akkurat sånn er boka til Nina Lykke. Nå er det vel så vidt jeg har forstått høstferie snart, så da passer det vel bra med en forsinka anbefaling.

Vi møter middelaldrende Ingrid, som jobber som lærer og bor i Solveien med mann og to voksne barn og er dritt lei alt, og har gitt opp å holde meningsløsheten på avstand. Hun tråkker seg gjennom dag etter dag på automatikk mens hun tenker hvorfor hvorfor hvorfor. Mannen hennes på sin side får ny livsglede i form av en 15 år yngre elskerinne, og elskerinnen igjen prøver å komme ut av sine egne dårlige mønstre. Vi følger historien fra alle tres synspunkt på omgang, og blir vitne til hvordan de med åpne øyne trår rett ut i noen relativt dårlige valg, og forsøker å takle store livsforandringer.

Som samfunnssatire synes jeg den er morsom og treffende i skildringen av trøtt øvre middelklasseliv, og hvordan karakterene prøver å bryte seg ut av det. Det var spesielt gøy å lese om hvordan Ingrid håndterer det når mannen flytter ut.

Jeg føler noen ganger at jeg har gjennomanalysert og avslørt alle potensielle feilsteg som ligger foran meg, men at jeg likevel tråkker rett i dem, som en tvangstanke. Som om det ikke er nok å være klar over at noe er feil, jeg må erfare at det er feil før jeg kan gå videre. Det er en slitsom innsikt. Men det deilige med Nei og atter nei er i at jeg i det minste kan tenke «yikes, nå var dere dummere enn meg».

Post comment


Denne turboaktuelle mannen hadde to utstillingsåpninger og en boklansering forrige uke. 2017 er visst Matias Faldbakkens år. Forrige uke var jeg på pressevisningen av soloutstillingen hans på Astrup Fearnley Museet som åpnet i helgen. Har måttet prioritere vekk pressevisninger i år mens jeg har jobba med boka, så det var digg å ha tid til igjen.


Utstillingen tar for seg Faldbakkens virksomhet det siste tiåret, men består nesten bare av nye verk, ofte versjoner av ting han har gjort før. Første etasje er tom, foruten tre flislagte vegger, et videoverk i vareheisen samt to høyttalere. Videoen viser et klipp av Trump som danser, opprinnelig spilt inn til Saturday Night Live, deretter brukt i en seiersvideo på internett laget av alt-rightere, med en sang av et ukjent band over. Da bandet ble sure og forsøkte å få klippet fjerna fra youtube reagerte trollere med å spre det enda mer – og nå har det endt opp i et dyrt museum.





I andre etasje har han samla masse mer eller mindre bearbeidede gjenstander, liksom readymade-kommenterende, og gjort dem til en form for skjermer ved å klistre på dem bilder han har funnet på internett, men printa på avispapir, men montert som et pc-vindu som har hengt seg opp. Mye forflytning av formater.


Lenger inn er et rom med ulike serier trykk og tegninger, klemt sammen og plassert om hverandre. Også her tar han utgangspunkt i et medie og overfører det til et annet, og undersøker sammehengen mellom bilde og tekst, som i denne serien basert på logoen til det engelske metal-bandet Saxon.


Og i disse pappesketrykkene. Her synes jeg han balanserer et fint sted mellom modernisme, postmodernisme og samtid, det kan jeg like. Typ – en pappeske er jo et slags objet trouvé, men det er bearbeidet og han har laget en ny versjon, som Warhols Brillo box, bare uten pop-referansen, for det er jo bare en støgg pappeske, hvilket føles veldig Faldbakken-samtidsaktig. Noen som er med, eh.


På messaninen står en ny versjon av den velkjente skoleskapskulpturen hans. Elsker når harde ting ser myke ut.


Og i rommet ut mot sjøen er to Tiedemann-malerier lånt fra Nasjonalmuseet og montert sidelengs foran vinduet som viser samme utsikt som motivene. Det er en ganske vanskelig utstilling, som krever litt av deg, men samtidig synes jeg den var overraskende lesbar og givende. Bruk en fridag her i høst!

Post comment

Snart er det helg! I tillegg til å spise helgefrokost og feire bursdagen til mamma skal jeg ha to signeringer i helgen. Så hyggelig hvis noen vil komme innom og kjøpe boka mi med en personlig hilsen. Her kommer info:

Lørdag er jeg på Ark på Strømmen Storsenter mellom 12 og 15. Tenkte å demonstrere en krem og henge ut. Det er nemlig *Strømmen Fashion Weekend* i helgen, så det skjer masse gøy rundt på senteret. Legg lørdagshandelen hit da veeel. Mer info her.

Søndag er jeg på Studio Bazar, som ligger midt på St.Hanshaugen, fra 13 og utover ettermiddagen. De selger boka til rabatt og serverer kaffe, tror det blir veldig kos! Facebook-event her.

God helg!

Post comment


Jeg elsker parfyme, men kjøper dem sjelden. Parfyme er dyrt, og det er en stor forpliktelse å bestemme seg for å kjøpe en; å være sikker på at man liker den så godt at man vil bruke den mange ganger. I steden samler jeg på meg eskevis med små testflasker, som jeg ofte ender opp med å elske, men likevel sjelden kjøper. 11 flakonger eier jeg i dag. Vi tar en titt.


Først, to typiske sommerparfymer, salte og havaktige, men ganske ulike. Eau des lagons fra Comptoir Sud Pacifique er lett sitrusaktig og ganske maskulin i starten, men utvilker seg mot noe mer feminint, varmt blomsteraktig. Kjøpte den etter bryllupsreisen vår. Beach Walk fra Margielas Replica-serie er søtere, mer kokosaktig. Veldig klassisk sommerduft, og jeg liker den først og fremst fordi den er så hudnær på meg. Liker forresten vel så godt å bruke disse på vinteren, for å ikke råtne helt.


Shalimar fra Guerlain bruker jeg sjelden, men den er en av mine favoritter. Røykfull vanilje og noe pudderaktig som ofte forbindes med gamle damer, men på en veldig elegant måte. Det er en ekte klassiker med mange nylanseringer og varianter, men dette er den originale som ble lansert i 1925. Chabauds Innocente Fagilité er derimot en ny favoritt, som jeg fikk velge meg ut da Fredrik & Louisa lanserte sin nye parfymesatsning for noen uker siden. De har en visjon om å gjøre nisjeparfyme mer tilgjengelig i Norge og øke kunnskapsnivået i befolkningen, og har bygget nye, flotte parfymeavdelinger i flere av butikkene sine. Tommer opp! Innocente Fragilite er en behagelig, hvit blomsterduft, men derimot ikke spesielt skjør eller uskyldig; jasminnoter dominerer, som en mild versjon av Fracas aka sex i parfymeform. Praliné de Santal fra Parfumerie General er bryllupsparfymen min, og dufter nougat og sandeltre og nøtter. Elsker den.


Her har vi favorittrekka: Black Afgano fra Nansomatto er en sånn parfyme du får kommentarer om hver gang du bruker den. Mørk og røykfull, med en base av søtlig treverk. Det er vanskelig å rettferdiggjøre den med ord, bare ta deg en tur på Heaven Scent (som jeg tror er eneste forhandler i Norge?) og test den selv. Absolue d’Osmanthe fra Perris er litt i samme gate (og en gave fra pressefrokosten til Fredrik & Louisa), men hakket søtere, ikke like røykfull. Osmanthus-blomsten gir en læraktig aprikosduft. Santal Majuscule fra Serge Lutens er likevel den jeg ville valgt hvis jeg bare kunne hatt én parfyme. Sandeltre (elsker sandeltre), rose og kakao, gourmand as heck som en på Fragantica uttrykte det, men likevel elegant. Å bære den er som å ha på seg en stor, myk genser som både er varm og får deg til å se dritbra ut.


Disse tre bruker jeg ikke, men jeg beholder dem likevel av sentimentale årsaker. Den sorte flakongen er en parfymeolje fra Ajne som jeg så i en butikk i Paris (tror jeg?) og fikk i gave av Lars en stund etterpå. Det er mange år siden, og den lukter for det meste røkelse. Cristalle Eau Verte fra Chanel var kanskje den første skikkelig bra sponsen jeg fikk. Haha. Jeg var typ 18 og fikk en pakke i posten fra Chanel, sjukt stas. Det er en grønn, sitrusaktig versjon av den klassiske Chanel-duften Cristalle, og det er ikke egentlig noe galt med den, bare ikke helt min kopp te. Til slutt, parfymen fra samarbeidet mellom Comme des Garçons og H&M, som ble delt ut på lanseringsfesten i et galleri på Grønland høsten 2008. Der jeg, for snart ni år siden, ble introdusert for en mann og tenkte «hm». I dag er vi gift.

Post comment

God søndag! Fredag morgen var jeg på God Morgen Norge for å snakke om boka og lære bort noen triks, takk til alle familiemedlemene mine som har delt klippet på Facebook… Jeg er ikke så vant med å gjøre TV, men synes det gikk fint. Jeg får i det hele tatt mye trening i ting jeg ikker er så komfortabel med i forbindelse med dette bokslippet, holde tale, gjøre masse intervjuer, snakke med folk… eh. Før lansering spilte vi inn tre små filmer med oppskrifter, og jeg begynner med å dele denne såpeguiden. Olivensåpe er faktisk veldig lett å lage, selv om det er litt farlig (gassutvikling) og tar litt tid (de ferdige såpene må luftes i minst en måned før bruk). Dette er den enkleste av tre såpeoppskrifter i boka mi, som du forøvrig kan bestille her. (Jeg har prøvd å få dem til å bytte ut det skrekkens bildet coveret, boka er mye finere i virkeligheten, lover.)

Rundt lansering sendte jeg boka til noen folk jeg ville skulle ha den, og man kan jo aldri forvente seg eksponering, så derfor er det sykt hyggelig å se at folk deler den rundt omkring. Anniken Jørgensen har skrevet et kjempefint innlegg om den, det samme har Ingrid Holm. Tusen takk! Det var alt for i dag. Jeg har laget et innlegg om alle parfymene mine etter ønske fra dere, så det kommer i morgen.

Post comment