Høsten

| 7 Comments


Lenge tror man at høsten er langt unna, at sensommeren skal strekke seg ut. Det blir september og vi bestemmer oss for å ikke drikke alkohol.


Etter to uker er huden min helt klar og jeg våkner tidlig av meg selv hver morgen. Jeg er aldri trøtt, aldri sliten og vi drar til fjellet med familien min. Vi feirer at det er over, alt det ekle, det må være over. Det er varmt, den siste varme helgen, vi går tur i bare bh og tar det med ro.


Hotellet er veldig fint men har forferdelig mat.


Det blir oktober, jeg møblerer soverommet om til et vinterrom, voksenrom, kjøper matchende nattbord på Finn, vi drikker et glass vin. Vin er godt.


Lyset har ennå ikke forsvunnet, trærne på kirkegården spraker.


Vi spiser middag i Vaginan, der trives vi.


Det er en av de sjeldne pressemiddagene som føles som å bare henge med venner, spise pizza og shotte limoncello, vi prøver klær og blir brisne. Men utenfor det blir mørkere og våtere og plutselig er det veldig langt mellom de fine høstdagene.


Vi feirer bursdag med frokost og kake og champagne og dagfest. Jeg rammer inn ett av bildene Marthe tok av oss i sommer, tenker at det er sjukt at vi sitter der, i vannet. Vi møter Joachim og spiser østers og prater om sommeruka helt på slutten da det var varmt og alle møttes på samme stein på Bygdøy hver dag.


Sola kommer sjeldnere og sjeldnere, og på et eller annet tidspunkt innser jeg at ingenting er gøy og alt er slitsomt. Men jeg vet hva man må gjøre, man må stå opp, løpe seg en tur, gå på jobb, rydde hjemme og gå på den festen, og det hjelper egentlig ikke, men jeg holder meg i gang, og snart går det over.


Idet vi stiller klokka er jeg meg selv igjen likevel. Det blir Halloween og sminker oss sammen på badet og går på fest i den gamle villaen i Oscarsgate.



Jeg hater ikke å kle meg ut.


November, jakka jeg hadde tenkt til å gå med hele vinteren er allerede for kald. Vi kjøper gardiner til stua, det blir lunt.


Hver ettermiddag går jeg forbi Y-blokka og lurer på om det er siste gang, frem til det blir så mørkt at jeg ikke ser noe på vei hjem. Nå er det vinter. Jeg tror det går bra.