Sommer med Proust og høstgrøten

| 5 Comments


Idet sommeren gikk fra å være deilig og varm til å bli brennende smertefull begynte jeg å lese Proust. Jeg tvang meg til å lese, i hengekøyer, på stranda, i hagen, i gresset, og klarte å forsvinne inn i meditasjonene rundt madeleinekaker og blomstrende hagtornbusker. Nå leser jeg til frokosten de dagene jeg ikke jobber, blåbærgrøt med plommer i, og rista gresskarkjerner og smør som alltid. Skal si fra hvis jeg noen gang kommer meg gjennom alle bindene. Jeg lager grøten på store havregryn og ca 50/50 vann og havremelk, heller i frosne blåbær når det koker og rører mens de varmes opp, salt til slutt.


Dessuten har jeg fått sommeren ut av systemet; badet en siste gang på alle stedene mine, hatt piknik, ligget i gresset, drukket en liten øl i sola på utekaféen i Stensparken (Oslos hyggeligste sted forøvrig, åpent til oktober). Med andre ord er jeg klar for å sette pris på høsten, som jo hittil er helt nydelig.


I dag la jeg merke til at noen har ryddet inn bordene i hagen. Jeg har spist min siste frokost her i år. Det er greit.