Januarmonster

| 16 Comments


Jeg har ennå ikke drukket alkohol så langt i 2018, og det er helt sjukt hvor stor forskjell jeg merker på huden min. Den har gått fra julekatastrofe til klar og jevn og lysende som snøen på bakken utenfor vinduet mitt, med litt hjelp av syrer og retinoid fra The Ordinairy, som jeg endelig har begynt å teste litt (topp én ting dere har spurt om det siste året).

Dessverre har ikke det hindret meg i å bruke enda en uke på å sove, surre og lengte etter å legge meg under et pledd. Forrige uke føltes det deilig og spaaktig, denne uka bare angstfremkallende. Jeg har sannsynligvis spist for mange østers i mitt liv til å noen gang få B12-mangel, så det er vel bare vanlig vinterfatigue. Tenker på sammenhengen mellom produktivitet og lykkefølelse og tiner meg en ny kanelbolle. Dette er baksiden av frilansmedaljen. I går kveld satt jeg i den enorme senga til Roscoe og beklagde meg over at jeg ikke klarer å slappe av når jeg vet at jeg burde tjene mer penger, hvorpå hun, mens hun satt som en dronning i vinduskarmen med hårruller og perfekt sminke, svarte «for en kapitalistisk tankegang». Hun har et poeng. Snart snur det vel igjen, som det alltid gjør. Jeg krysser fingrene for i morgen.