Mellom klokken og sengen

| 0 Comments

Reklame


På tirsdag hadde jeg invitert en gjeng til Munchmuseet for å spise frokost og se den nye utstillingen, Mellom klokken og sengen, som åpnet denne uka.


De hadde dekket på så fint i kaféen, med croissanter og boller og kaffe og eplemost.



Først spiste vi.


Så tok Tove som jobber med formidling på museet oss med inn i utstillingen. Mellom klokken og sengen har fokus på Munch som maler, og inkluderer mange av mine egne favoritter. Her er tittelmaleriet, det siste selvportrettet Munch malte.


Så mye fint. Det er ingen kronologi eller historiefortelling i utstillingen, man står helt fritt til å gå rundt som man vil, stoppe opp ved noe og bare gå forbi annet.


Dessuten er det ingen informasjon om tittel eller årstall ved bildene, for å oppfordre publikum til å bare se på maleriene og tolke dem som man vil selv, ikke henge seg opp i hva «kunstneren har ment» eller lignende. Det kan jeg like.



Snøhetta har laget noen digge sitteinnretninger så man virkelig kan slå seg ned og nyte kunsten fred og ro.


Jepp.



Masse fint å se på! Utstillingen står fram til september og du kan lese mer om den her.



Etterpå satt vi i sola og glemte tiden og nå er det sommer og det holder på å klikke for meg.