Nei og atter nei

| 0 Comments

Det tok meg noen forsøk å få tak i Nei og atter nei i sommer, men til slutt klarte jeg det på Gardermoen. Før vi landa i Barcelona hadde jeg lest to tredjedeler. Den beste typen ferieromaner er dem man leser gjennom raskt, som er underholdende men velskrevne, som man kan engasjere seg i men med en behagelig avstand. Akkurat sånn er boka til Nina Lykke. Nå er det vel så vidt jeg har forstått høstferie snart, så da passer det vel bra med en forsinka anbefaling.

Vi møter middelaldrende Ingrid, som jobber som lærer og bor i Solveien med mann og to voksne barn og er dritt lei alt, og har gitt opp å holde meningsløsheten på avstand. Hun tråkker seg gjennom dag etter dag på automatikk mens hun tenker hvorfor hvorfor hvorfor. Mannen hennes på sin side får ny livsglede i form av en 15 år yngre elskerinne, og elskerinnen igjen prøver å komme ut av sine egne dårlige mønstre. Vi følger historien fra alle tres synspunkt på omgang, og blir vitne til hvordan de med åpne øyne trår rett ut i noen relativt dårlige valg, og forsøker å takle store livsforandringer.

Som samfunnssatire synes jeg den er morsom og treffende i skildringen av trøtt øvre middelklasseliv, og hvordan karakterene prøver å bryte seg ut av det. Det var spesielt gøy å lese om hvordan Ingrid håndterer det når mannen flytter ut.

Jeg føler noen ganger at jeg har gjennomanalysert og avslørt alle potensielle feilsteg som ligger foran meg, men at jeg likevel tråkker rett i dem, som en tvangstanke. Som om det ikke er nok å være klar over at noe er feil, jeg må erfare at det er feil før jeg kan gå videre. Det er en slitsom innsikt. Men det deilige med Nei og atter nei er i at jeg i det minste kan tenke «yikes, nå var dere dummere enn meg».