Nytt år nye sår

| 8 Comments

Godt nytt år, venner. Da jeg våkna i dag var det allerede mørkt, alt jeg har rukket å gjøre er å spise ravioli og skrive dette innlegget. 2018 begynner heldigvis ikke før i morgen.

Jeg har problemer med å oppsummere fjoråret, som var både tåkete og helt krystallklart. Jeg kan skrive: Jeg har skrevet og gitt ut en bok, fullført min andre bachelorgrad, besøkt Göteborg og København og Costa Brava, en finsk skog. Eller: Etter en lang vår og en turbulent sensommer avslutta jeg mitt første og eneste forhold. Eller: I 2017 dansa jeg inn 25 000 skritt i helse-appen i løpet av en natt. Men det lyder litt hult.

Jeg har nok ikke helt fordøyd det ennå, eller er jeg bare trøtt, men jeg får ikke tak i hva som har skjedd. Verden er snudd på hodet men likevel er alt rundt meg likt. Jeg har frigjort et osean av tid, kan gjøre akkurat hva jeg vil akkurat når jeg vil for første gang i livet. Jeg øver. Midt i alt det nye tar jeg meg ofte i å lete bakover, høre på musikk jeg likte som tenåring, lese gamle favorittbøker om igjen. Sist jeg var alene var jeg faktisk bare 18. Er det noe jeg var da som jeg har glemt å være de siste årene? Jeg har laget en spilleliste for 2018, dere kan høre på den her. Dette med nye år er jo bare en konstruksjon, men jeg synes det er deilig å se det for meg, 2018 som en hvit, tom seilduk som bølger framover. Hva skal jeg jobbe med? Hvem skal jeg dra på sommerferie med? Jeg aner ikke, og tanken gjør meg rolig.

Etter å ha dansa i timesvis med bare ben og en stjerne i panna jeg ikke husker hvor kommer fra avslutta jeg nyttårsaften på toppen av Blåsen, med hele byen under meg i morgenlyset. Horisonten var svakt rød og tåkete, og over meg så himmelen ut til å klarne opp, jeg tenkte: Jeg har alt jeg trenger.

Takk for all støtte, råd, konstruktiv kritikk, fine kommentarer og hyggelige samtaler på jentedoen på div klubber i 2017! Dere er en topp gjeng.