Paris er lett og vanskelig på en gang; det er vakkert overalt men det er umulig å se hvilke restauranter som er bra og hvilke som er turistfeller. Noen ser hyggelige ut men er dritt og vice versa. Her kremen av stedene jeg besøkte denne gangen, i tillegg til å sitte langs Seinen til alle døgnets tider:

La Favorite, 4, Rue de Rivoli
Det første jeg gjorde da jeg kom fra flyplassen var å sette meg på La Favorite og bestille eggs benedict, det er jo ikke så lett å få tak i en god versjon i Oslo. Og så har de en god blanding av annen brunsjmat, pizza «detox juice», tjukk vond fransk kaffe, delikate bakverk, burgere og drinker, og er med andre ord et sted man kan gå til når som helst på døgnet og bli fornøyd. Det er hyggelig New York-bistro-steming men også veldig fransk og de har en nice uteservering midt på Saint-Paul. Og internett, selv om det ikke funker så bra, så jeg satt her og jobba en del gjennom uka.

Medici-fontenen i Parc Luxembourg
På østsiden av den ellers litt slitsomme Luxembourg-parken ligger en stille liten oase som krones av en renessansefontene. Det er merkelig stille her, man hører nesten bare klukkende vann og fugler som synger, selv om boulevardene ligger rett ved siden av. Foran fontenen ligger et langt basseng, omkranset av stoler og skulpturelle busker, der man kan sitte og lese ganske i fred.

Au Pied de Cochon, 6, rue Coquillière
Her spiste jeg forrige gang jeg var her, og da vi tilfeldigvis gikk forbi en varm ettermiddag og var sultne satte vi oss ned for å snackse litt. Dette stedet er så snodig, og på en måte en turistfelle, men også skikkelig bra. De har åpent hele døgnet, hver dag, og menyen er klassisk fransk. Østersfat, griseføtter, charcuterie. Vi delte en «sommerplanke» med burrata, bruschetta, litt salat, makrellfylt paprika. Mmmm. Interiøret er dessuten helt koko.

Picasso-museet, 5 Rue de Thorigny
Paris sitt Picasso-museum holder hus i et gammelt hôtel particulier, dvs huset til en drittrik person for lenge siden, og med andre ord er selve bygget i seg selv verdt besøket. Da jeg var der var to av etasjene viet til en omstendelig Guernica-utstilling som ærlig talt ikke var så interessant, men i de to øverste etasjene er det masse fint, inkludert Picassos egen samling med andre kunstnere.

Martin Boire et Manger, 24, boulevard du Temple
Martin er på en måte Brutus bare at i Paris og bare bedre, med drittgod naturvin og små enkle retter som består av typ en brokkolistilk og noen frø men som smaker helt fantastisk. Helst vil man sitte ute, selv om hele restauranten er åpen ut mot gata med skyvedører og vinduer på vidt gap, men det er fullt hver dag så kom tidlig (det fyller seg opp innen 7). Det er ganske billig og. Mitt beste tips, tror jeg.

Marmottan-museet, 2, rue Louis Boilly
Monet-museet, som også ligger i et gammelt rikinghus. Her har de verdens største Monet-samling, men også verk av blant annet Berthe Morisot, Manet, Degas og Henri Rouart. Hvis du liker tidlig modernisme er dette museet for deg. Rett ved ligger også Bois de Boulogne, en helt enorm park der man enten kan ha det skikkelig chill eller rote seg bort og bli sliten og sulten.

Buttes-Chaumont, 1 Rue Botzaris
Pakk piknikkurven og ligg her hele dagen. Byens fineste park, med endeløse grønne enger, fluffy trær, en hyggelig bar (Rosa Bonheur), og et lite kunstig fjell med en karakterisk paviljong på og små fossefall. Total idyll.

Merci, 111, Boulevard Beaumarchais
Et typisk «kvalitetsbevisst turist»-sted, men jeg elsker å gå hit og spise varme, bløtkokte egg med grilla brødstrimler og fransk smør som man kan dyppe i den rennende plomma. Ferskpressa juice, cafe creme, verdens beste frokost.

Muji, 47, Rue des Francs Bourgeois
Jeg var overhode ikke i Paris for å kjøpe ting, men en butikk måtte jeg innom. For å fylle på med verdens beste penner som man ikke lenger får tak i i Norge, og stå lenge i undertøysavdelingen og vurdere om jeg trenger en rutete bomullspysj. Muji ligger midt mellom masse andre fine butikker i Marais, og de har en avdeling for klær og en for kontorrekvisitta, baderomsting og annet stæsj. Klesavdelingen er nydelig, fylt med myke basisplagg og fine enkle truser og bher og trøyer, jeg ville kjøpe alt men kjøpte ingenting, for jeg bruker heller pengene mine på mat.

Jardin des Tuileries, 113, Rue de Rivoli
Man kan jo vanskelig unngå Tuileriene, men det er faktisk skikkelig nice å sitte i de dype grønne metallstolene på våren og sommeren og sikkert også høsten, og drikke en drittdyr øl som de selger i kiosken ved siden av og sole seg litt. Har fremdeles skille på leggene etter at jeg satt her med litt korte bukser et par timer.

 

Post comment

Pressetur med VisitDenmark


Siste dag i Aarhus tilbragte jeg i Den Gamle By, deres versjon av Folkemuseet. Som dere kanskje vet elsker jeg Folkemuseet, så jeg var gira.


I den eldste delen av byen ligger bygninger fra 1550 til 1900, blant annet et overklassehjem der lyset falt inn gjennom 400 år gamle blyglassvinduer.


Mørke rom med små vinduer og tunge møbler plassert langs veggene.


Og påmalt tapet på gamle tømmervegger.


I en bygård fra tidlig 1900-tall har de innredet ulike leiligheter med ulike temaer, fra 70-tallskollektiv til en utstilling med gamle, vakre baderomsmøbler. På gateplan ligger bakeriet der man kan kjøpe seg noe godt.


Fin mønstermiks.


Elsker gamle kjøkken i bygårder fra århundreskiftet. Så sørgelig at nesten ingen er bevart her i byen.


Den Gamle By ligger rett ved Botanisk hage, der jeg møtte Julie og Anne for å spise lunsj (de selger gode smørbrød) og gå en tur i palmehusene. Disse vannliljene tåler vekten av et middels barn.


Sommerfugl!


Etterpå hang vi rundt og tok nok en kaffe i bakgården til Great Coffee. Fin fargeskala på disse jentene.


Og spiste salt karamellis i vaffel på Olufs. Mmmm.


Det siste jeg gjorde var å nyte synet av krokushavet, og så var den Aarhus-turen over. En fin liten by.

Post comment

Reklame

Jeg er veldig glad for å fortsette samarbeidet med Munchmuseet i 2018. I forbindelse med åpningen av utstillingen Mellom klokken og sengen, som fordyper seg i Munchs malerier, får jeg invitere venner og lesere til frokost og omvisning neste uke. Vi blir de aller første som får se utstillingen, med tid til å nyte dagens beste måltid, lære mer om Munch som maler og bli vist rundt i utstillingen i fred og ro. Tror det blir skikkelig hyggelig!

Mellom klokken og sengen har allerede vært vist på på SF Moma i San Francisco og på The Met i New York, med stor suksess. Utstillingen viser mange av Munchs ubestridte mesterverk, og er en unik mulighet til å fordype seg i Munch som den enestående maleren han var.

Utstilingen åpner 10. mai, men vi får se den et par dager tidligere. Har du lyst til å være med? Jeg trekker tre stykker som får ta med seg en venn hver, bare legg igjen en kommentar på dette innlegget (du må være tilgjengelig på formiddagen den 8. mai). Vinnere trekkes på fredag. Lykke til!

Post comment

Jeg teller alle gangene jeg har vært i Paris: 15 år og henført, 17 år på skoletur (kjøper Vogue-sigg og Jalouse), 18 år under fashion week (bor på et loft med familien min og sniker meg inn på etterfestene), 20 år på kjærestetur (vi kliner i to timer i Kongens hage i Versailles), 21 år som modell, 22 år for å feire nyttårsaften, 23 år som student (ser 100 timer med kunst og arkitektur og ødelegger livet mitt), 27 år og endelig alene.

Avstanden mellom 23 og 27 virker enorm.

Jeg står på metroen og forsøker å knytte opp øretelefonene mine men hendene fungerer ikke.

Tenker på at ‘wow’ har blitt et negativt ladet ord.

Takker ja til tre Tinder-dater og avlyser alle rett før vi skal møtes.

Tilbringer dagene skrivende på kafe og lesende i alle byens parker: Ranelagh, Bois de Boulogne, Tuileries, Luxembourg, Buttes-Chaumont. Jeg stryker hånda over alle blomstene, puster helt ned i bunnen av lungene. Stopper foran en byste av Henry Murger i Luxembourg-parken: La jeunesse/Ses amis. Sender et bilde til Fred.

På vei ut fra Picasso-museet kjøper jeg et print av en kvinne i stripete kjole og hatt, Marie-Thérèse, tenker at jeg skal henge det opp hjemme og se på det og tenke på den gangen jeg var alene på Picasso-museet.

Den siste kvelden sitter vi ute og drikker amaretto på is, klokka er nesten ett men det er fremdeles 19 grader.

Jeg skriver med macen i fanget hele flyturen hjem og på Gardermoen, rett før midnatt, leverer jeg førsteutkastet til en tekst som skal gis ut i høst. På flytoget inn mot byen ser jeg snøen utenfor vinduet, selv i mørket, men jeg lar blikket gli videre inn i ingenting og når jeg våkner av sola morgenen etter er det vår, ingen snøfonner igjen å kollapse i, jeg spiser frokost ute og ligger på brygga på Tjuvholmen hele dagen mens venner kommer og går. Det blir kaldt om kvelden, men jeg har fått en ny ullfrakk, tar den på og går ut og danser. Jeg elsker å komme tilbake til Oslo, det føles som om hele byen er hjemmet mitt; jeg bor på 21-bussen, på Pauls Boutique, på baksiden av Bislett Stadion. Hver dag popper en ny blomst opp i bedet ved porten min, jeg oppdager et magnoliatre i hagen. Tenker på at å reise er en ufattelig luksus og at å komme hjem igjen er enda bedre.

Post comment

«Jag lever bara för att jag inte är död og det är inte så bara.»

Mitt første møte med Tone Schunnesson var gjennom teksten Fillersfeminism som hun skrev for det sveske tidsskriftet BANG i begynnelsen av 2017. Fy faen så jævlig smart hun er, tenkte jeg. Helvete så bra hun skriver. Siden har jeg fulgt arbeidet hennes, men først nå har jeg lest romanen hun utga i 2016. Tripprapporter er en feberaktig fortelling fra innsiden av hodet til en kvinne jeg antar er i 20-årene, som drar til hetedirrende Thailand for å komme seg bort fra alle hun elsker eller alle som elsker henne eller bare for å kunne drikke og ta drugs i fred.

«Det här är min berättelse om mig själv, men också en berättelse om hur det skulle kunna vara eller hur det kommer att bli. Jag kan inte återvända dit jag kom ifrån men jag kan tända ett ljus i en katedral i Barcelona för de kvarlämnade eller skriva ner deras namn på lappar och lämna de bönerna till människor med större insikt än vad jag har att meditera över i templet Wat Saket. Jag kan skriva Andreas på hundra lappar eller fler, viska namnet i natten, rita hans ansikte med fingrarna i lakanet och ändå kommer vi aldrig träffas igen, jag menar jag svarar ändå aldrig när han ropar.»

Boka er nærmest plotløs, heller en strøm av minner og refleksjoner, fra en ikke helt konvensjonelt lykkelig barndom, fra andre byer, fra andre senger, Berlin Barcelona Bangkok. Mennesker hun har kjent, penger hun har stjålet (ofte), dop hun har tatt (mye). Egenkjærlighet og selvforakt aldri langt unna hverandre. Det er vanskelig å få tak i hva som er nå og hva som er da og hva som er tanker om da nå, men det spiller heller ingen rolle.

«Kvällarna i Stockholm, Berlin, Barcelona kvällarna i Tokyo, Bangkok, Malmö
nätterna i en pool på baksidan av ett hotell i Phuket.
Kvällar med ladd uppblandat med tjack, ipren, hårspray
när vi snortar från en tallirk och ser varandra längst in i jävla ögonen og säger
«Jag tycker så jävla mkt om dig»
«Jag tycker så jävla jävla mkt om dig»
Det er livet och det var det livet jag väntade på.
Det andra livet är ingenting för mig, det fastnar inte här.»

Sunkig er et flott svensk ord, jeg kommer ikke på noen god norsk oversettelse, men noe av storheten i Tripprapporter ligger i kontrasten mellom det sunkige i det som beskrives, og det poetiske i språket det beskrives med. Jeg elsker den fordi den minner meg om friheten i litteraturen, at man kan skrive om en ung kvinne som drar til Thailand og tar masse drugs, verdens minst interessante, klisjefylte situasjon, og at det likevel kan bli fantastisk, for det er ikke hva man skriver om som betyr noe, det er hvordan man skriver det.

«Jag åldras varja dag, men viktigare, jeg åldras varje år. Mitt ingenting blir snart inte längre sprakande, lovande, och vilken befrielse det kommer vara, inte längre ouppfyld potentiala med lovande utsikter, alltid forstått med bakgrund av fast hud på baksidan av låret. Istället ska det vara såhär, något annat, min ensamhet, andras idé om mitt misslyckande, här kan ingen nå mig.»

Lån den på et bibliotek nær deg så fort som mulig.

Post comment

Pressetur med VisitDenmark


Dag to i Aarhus begynte med et besøk på Mosegaard Museum. Mosegaard ligger litt utenfor byen, ved kysten, og forener arkitektur, natur og kultur. Det ligger veldig fint til i landskapet og er omgitt av et flott turområde.


På dette tidspunktet hadde jeg ikke sovet ordentlig på nærmere en uke, men var i perfekt, døsig museumshumør og gled rundt og tok inn det som dukka opp foran meg. Mosegaard er et kulturhistorisk museum, med arkeologiske og etnografiske utstilliger. Jeg ble sittende i et mørkt rom og ha et øyeblikk med Grauballemannen, som ble ofret i jernalderen og er perfekt bevart fordi han har ligget i mose; huden har blitt til lær og har sunket sammen rundt knoklene.


Etter å ha kikka litt rundt tok vi en kaffe i kaféen. 


Og gikk en tur på taket av museet. På klare dager kan man se ut til øya Samsøe.


Lunsjen ble inntatt på Aarhus Central Food market, som er en litt mer upscale restauranthall enn Aarhus Street Food. Jeg spiste en veldig god tang- og fiskesalat og sikla litt på disse kakene.


Neste stopp ARos! Elsker ARoS. Vi måtte selvsagt opp i Olafur Eliasons Rainbow Panorama.


Som vanlig var det masse fint å se, jeg ble helt henført av Rose Eken, som hadde flere verk utstilt. Hun lager fantastiske keramikkskulpturer. Se på dette!


Wow.


Wooow. Installasjonsavdelingen i kjelleren var også veldig fin, mer verk av blant annet James Turell.


Etterpå gikk vi og spiste nutellatoast med banan, mascarpone og hasselnøtter på Toast it i Klostergade. Nam.


Tilbake på hotellet pakka jeg opp dagens fangst, et kort med motiv av Leonard Rickhard og et mikadosett jeg kom over i museumsbutikken på ARoS og bestemte meg for at jeg trengte i tilfeller der jeg har besøk og besøket spør «hva skal vi gjøre?» og jeg skal svare «spille mikado».


Da kvelden kom var det tid for turens høydepunkt: middag på Gastromé, som har én stjerne i Guide Michelin.


Det var fantastisk! Vi begynte med litt ‘snacks’, skulle ønske snacksen min alltid så sånn ut.



Bare litt hvit trøffel som rives over en delikat liten rett med slethvar og jordskokk.


Vi spiste så mye godt og drakk så mye god vin.


Ti retter tror jeg vi fikk, der de to siste hovedrettene var kjøttbaserte. Vi prata litt om at det føles litt utdatert å legge opp måltidet på den måten, at kjøtt liksom skal være stjerna, fordi man uansett begynner å bli ganske mett så langt ut i måltidet, og ikke har så lyst på tungt kjøtt og rødvin. Men godt var det.


Desserten med sitron, marengs og dill gikk rett hjem hos meg pga elsker dill, marengs og sitron. Takk til Gastromé for et fantastisk måltid!

Post comment

Hva skal du i Paris, spør folk, jeg vet ikke, svarer jeg, se på blomstene og sitte på fortauskaféer. Det er umulig å ikke falle inn i klisjeene i Paris, man drikker rødvin av breddfulle små glass og spiser baguetter og ost og små bakverk og sukker henført mot alle de vakre bygningene. Jeg bor hos en jente jeg møtte på toalettet på The Villa i høst, vi snakka sammen en stund i den blomstrete sofaen og hun sa ‘kom og besøk meg i Paris’ og jeg sa ‘ok’ og for et par uker siden bestilte jeg flybilletten. Hun lager frokost til meg og viser meg favorittstedene sine og forteller om hvordan Dag Solstad alltid spør om hva slags fisk hun liker best.

I Aarhus dokumenterte jeg alt, her lar jeg jeg kameraet ligge hjemme (derimot er jeg aktiv på instagram hvis du vil følge med). Jeg har tatt ett bilde, av frokosten min tirsdag morgen: havregrøt og appelsin, akkurat som hjemme, på en måte har jeg bare flytta hverdagen min litt lenger ned i Europa, nærmere sommeren. Overalt blomstrer det, klorofyllen tyter fram, vårlukta blander seg med eksoslukta. De siste dagene har det vært godt over 20 grader og jeg har gitt opp å jobbe, heller lagt meg i ulike parker og prøvd å begripe at det virkelig er sant. Ligger jeg her i gresset og synes det er i overkant varmt? Jeg gjør visst det. Det er jo derfor jeg er her, for å se blader på trærne og gå i småsko. Skrive på franske uteserveringer istedenfor Kaffebrenneriet på Bislet, lese på en benk under et blomstrende kirsebærtre istedenfor i senga mi, løpe langs Seinen istedenfor på treningssenteret.

En annen Paris-klisje jeg stadig opplever som sann er at byen fucker deg over når du minst venter det, i dag ligger jeg inne med et blått kne og gnagsår fra helvete og jobber febrilsk i varmen, angster over en slunken bankkonto. ‘Hvordan har du råd til dette?’ spør folk og jeg tenker tja, hvordan har man råd til noe, man jobber, man tjener litt penger, man bruker dem på å spise og drikke godt fordi det ikke er noe bedre å bruke penger på her i livet, og så blir man blakk og spiser havregrøten uten appelsin. I morgen kveld drar jeg hjem.

Forresten vil jeg minne om at det er Oslo Open i helgen: Benytt sjansen til å besøke atelieret til kunstnere over hele byen! Programmet finner du her.

Post comment

Sponset antrekk


For ikke så lenge siden ble jeg introdusert for det norske merket Aphru – navngitt etter den etrustiske Afrodite – som drives av en rå dame dame ved navn Anita og produseres i Italia med så lite miljøavtrykk som mulig. De har spesialisert seg på enkle basics i kvalitetsjersey, og ved første øyekast tenkte jeg at dette var kanskje litt for damete for meg, men så fort jeg prøvde et plagg var jeg solgt. Fikk med meg denne skjorta, som både passerer som formell og er perfekt løstsittende og avslappa. Det beste er at den er så myk at det føles som å gå med en sky eller en marshmallow; man ser ut som man er kledd for kontoret, men egentlig har man på pysj.


Kan jeg gå med sånne bukser, er ikke det litt for babe-aktig, tenkte jeg, tok dem på og tok dem aldri av igjen. De er ikke bare behagelige, men sjukt flatterende, når jeg står er lengden perfekt. Stoffet holder formen godt, det er tykt og tåler vask og utvider seg overhode ikke. Forresten brukte jeg resten av Steen & Strøm-gavekortet mitt (som jeg vant på Blog Awards for over ett år siden haha) på nye sneakers til våren, det ble et par mørkt begie Gazelle. Solbrillene er fra FWSS.


Det var dagens norsk design-tips, kan vi snakke litt om hvor bra glow jeg har fått? Det er nok våren.

Post comment

Pressetur med VisitDenmark i samarbeid med SAS


Mandag morgen for en uke siden tok Anne, Julie og jeg jomfruturen med SAS fra Oslo til Aarhus. Det er den første direkteruta mellom våre to beslektede byer, og skal man først fly er det hvertfall best med korte turer. Iblant må man hive prinsippene på båten og leve litt kjente jeg da jeg takka ja. Vel vel.


Vi spaserte rett ned til Latinerkvarteret for å utforske.


Fant blant annet butikken Naturskøn, som har et superbra utvalg økologisk hudpleie, nisjeparfyme og dyre hårbørster. Ligger midt i Klostergade.


Vi ble kaffesugne, kjøpte med oss hvert vårt danske bakverk og satte oss i bakgården til Great Coffee, som er ganske beskjeden men veldig rolig og digg, føltes litt som å sitte i sin egen bakgård. Også det ligger i Klostergade, sammen med masse andre hyggelige steder. Kunne sikkert holdt oss i den gata hele turen (det gjorde vi vel egentlig når jeg tenker meg om).


Etterhvert kasta vi jakkene, og bare satt der og sugde til oss sol en god stund.


Kjøpte inn neglelakk til sommern på & Other Stories.


Spiste lunsj på Aarhus Street Food, som minner litt om Vippa. Jeg spiste en carbonara som ikke var så god dessverre, men de andre var mer fornøyd. De har alt mulig, fra ugandisk mat til danske klassikere.


Avslutta med en hjemmelaget rosa is med bladgull fra Popsicle.


Resten av dagen tilbragte vi med å dele en flaske cava på Drudenfuss og bli ettermiddagsbrisne. Her var jeg sist jeg var i Aarhus og, hyggelig sted i, hold deg fast, Klostergade.


Så tok vi en kjapp hvil på hotelrommet. Elsker å bo alene på hotell. Vi bodde på Hotell Oasia, som er et helt streit boutiquehotell med overkommelige priser og perfekt beliggenhet midt i mellom alle spennende områder, og veldig nærme ARoS.


Ved middagstid gikk vi over broa til Gorms, et italiensk pizzasted som etterhvert finnes i flere danske byer. Denne ligger i Jægergårdsgade, der et er flere fine steder å spise og drikke.


Vi fikk så. mye. mat. Jeg var mett allerede etter antipastien, med gode oster, skinke og tilbehør.


Vi smakte på mange ulike pizzaer og jeg måtte hele tiden ta meg en tur ut for en fake røykepause for å samle meg, har typ aldri vært så mett.


Klarte likevel et stykke av desserten, en nutellapizza med marshmallows, banan og hakka nøtter, som faktisk var skikkelig god. Etterpå måtte jeg rett i seng og det var den første Aarhus-dagen.

Post comment

Videre

1 Comment | Post comment

Det går i ett dette livet. Jeg har levd på lite søvn og mye av alt annet den siste halvannen uka, vært hjemme i to dager og fiksa alt som må fikses, møtt alle som må møtes. I Aarhus var det vår, uendelige krokushav og varme solvegger. Jeg har spist og drukket og sett på kunst og kost meg, men mer om det senere, for nå drar jeg videre. Etter åtte flyfrie måneder brenner jeg av to turer på en uke.

Denne vinteren har vel vært helt ok, tenker jeg iblant, men den har også vært seig, det føles som jeg har venta mye, venta ut folk, jeg har lært meg å lage omelett og jeg har lært meg å aldri forvente noe som helst. Svette kvelder på Naboens og Villa og Hærverk som glir over i hverandre, våkne til nysnø igjen og igjen. Løpe, skrive, vaske badet. Ukene har vært så like, og når ukene er like merker man ikke at de går og forsvinner, få ting gir meg mer angst. Derfor har jeg bestemt meg for å ha en fantastisk vår. Vinteren har vært seig, men i morgen tidlig drar jeg til Paris.

Post comment