Soldager

| 45 Comments

Jeg skulle bare samle meg litt og plutselig var det april.

Påsken har vært helt nydelig, selv om jeg innledet den med omgangssyke. Etter at jeg frisknet til har jeg holdt meg i byen og hos foreldrene mine, sugd til meg sol, flere timer om dagen, kroppen må ha fått sjokk. I en hage på Bygdøy, bål på stranda, tur langs Hvervenbukta, der jeg som liten helst ville dra hjem fordi det var så mange folk, mammas vafler i solveggen, bare traske rundt i byen til man havner på en uteservering, Skillebekk, St.Hanshaugen, Lovisenberg, Adamstuen, årets første glass rosé i kveldssol. Det er kveldssol nå, jeg myser forvirret mot klokka og tilbake på sola, fremdeles høy på himmelen. Snøen forsvinner sakte men sikkert og igjen ligger byen som en slagmark av grus og søppel, hele Bislet lukter hundebæsj. Men det gjør ingenting.

Midt i mars var det 11 år siden jeg begynte å blogge. Siden da har jeg blitt voksen et par ganger, noen ganger føles det som å ta ett skritt fram og to tilbake, jeg har tatt to og en halv utdannelse, flytta fire ganger, gifta meg, skilt meg igjen. Jeg oppdaget nylig at jeg har omtrent dobbelt så mange lesere som jeg trodde. Jeg skjønner ikke helt hvordan, men det er både gøy og skremmende at det er så mange av dere, selv om jeg ikke merker så mye til det. Kanskje det er på tide å høste inn litt feedback igjen, spørre dere hva dere liker best å lese, om dere har noen ønsker? Jeg gjør jo som jeg vil, men det er fremdeles dere jeg skriver for.