Archives: Nesodden


Vi rekker en siste tur til Nesodden før det blir 2020, er det lov å være på Nesodden sammen fire ganger når man har vært kjærester i ett år? Ja, synes vi, og leier en del av et kråkeslott ved havet. Idet vi kommer frem i mørket begynner det å snø.




Det er fortsatt høst under det hvite laget med vinter, men det holder seg, det føles som en overgang som mener alvor. Vi tenner i peisen, lager oksehaleragu, går turer langs stranda.


En dag finner vi Glimmergrottene og det er spennende på samme måte som da man var barn. Når vi kommer tilbake setter vi oss i badstua og bader i det iskalde havet.


Resten av november husker jeg at jeg er glad, selv om det er mørkt hele tiden.




Det blir desember, vi drar til fjells. Lenger nord enn jeg har vært før, til Juvet. Sover tungt i en myk seng omgitt av fossebrus og kompakt mørke, våkner til en grå vegg av skog og fjell.



Knut som driver hotellet tar oss med på tur og viser oss Gudbrandsjuvet og sier ting som: under denne steinen sov Olav den Hellige da han var på pilegrimsreise.

Etter tre dager har all psoriasisen min forsvunnet.


Tilbake i byen tar jeg på alle ullklærne mine og gjennomfører hverdagen på en eksemplarisk måte.


Jeg klipper håret og kjøper et enormt maleri av Marianne Hurum, vi bærer det hjem i snøstormen. Det fyller en hel vegg i leiligheten. Det er det fineste jeg har sett. Så blir det jul som det alltid blir, jeg feirer på samme måte som jeg alltid gjør og det føles som vanlig litt annerledes enn året før.

Post comment


I juni begynner jeg å løpe før jobb. For å få litt tid i løpet av dagen der jeg slipper å tenke på noe. Jeg jobber inn seksti plusstimer på noen uker og så legger jeg fra meg alt og tar Nesoddbåten inn i ferien. Vi leier et billig hus på AirBnB, legger oss tidlig, ligger i gresset, leser en stabel med bøker.


Huset er gammelt og fullt av ting, med et sjarmerende kjøkken, et luftig soverom i andre etasje og en stue med kart over India på veggen og alle religioners hellige skrifter i hylla. Alle skuffene vi åpner inneholder overraskende ting, håndklær i hjørneskapet, krydder i kommodeskuffen.


I hagen bor en høne som legger ett egg om dagen, vi koker dem til frokost og spiser på et teppe i gresset.



De dagene det er ordentlig varmt går vi ned til vannet og bader og drikker øl på svaberget.


Ellers søker vi le i hagen, kaster av oss klærne så fort sola kommer fram.


Den første kvelden sløyer vi makrell og spiser i solnedgangen. Det er veldig godt.


Det bor også en katt i huset. Vi har fått en lapp der det står at vi kan mate den hvis vi vil, vi skjønner ikke helt hva det betyr men forholder oss til den omtrent som om den er vår.


Noen ganger leser vi i hengekøya. En dag ringer telefonen, igjen er det noen som har dødd.


Om kvelden når det blir kjølig tar jeg på ullsokker og setter meg i den siste solflekken og leser der. Jeg har ikke lest så mange bøker på en sommer siden jeg var 12.


Vi lager rekepasta til middag. Helgen før vi dro mistet jeg kameraet mitt i bakken og nå slipper det lys inn på rullen.


En dag får vi besøk! Fire menn og halvannen kilo kjøtt og en masse grønnsaker. Og ni flasker pet nat.


Vi griller grønnsakene og kjøttet og laget en bøtte med bernaise og spiser alt på det slitne parkbordet i hagen. Neste formiddag vasker vi oss ut og tar båten tilbake til byen og enda har vi en uke til med ferie, frukt, bading, bøker, begravelse.

Post comment


Å være nyforelska i november og ta en uke ferie og låse seg inne i et atelier i skogen. Ikke det dummeste jeg har gjort i mitt liv. Man trenger ikke dra så langt for å dra på ferie, vi leide huset på AirBnB, det var helt nydelig, her er linken.


Vi kokte egg hver morgen og klarte aldri å få dem ordentlig bløte, hjemme blir de perfekte hver gang.


Luksuriøst å starte den slitsomme delen av året med fri til å bli inne hvis man vil, sove når det trengs, drikke vin hver dag.


Og gjøre ting som å sette en bolledeig og la den heve foran peisen.


For et halvt år siden dro vi til Hovedøya sammen selv om vi ikke kjente hverandre, heller ikke det dummeste jeg har gjort, nå ler hun i søvne ved siden av meg hver natt og teller alle fregnene mine med jevne mellomrom for å passe på at ingen forsvinner. Det gjør de jo, men det går bra. Snart skal vi bo sammen i byens fineste leilighet.

Post comment