Torsdag ettermiddag

| 1 Comment


Juni forsvant mens jeg lå i en seng, men jeg skjønner ikke hvordan jeg har hatt tid til det. Jeg har kommet ut av alle sommerrutinene mine; plukke med blomster inn og sette dem på nattbordet, ta med et teppe og legge meg i Stensparken for å lese eller sove, spise frokost på trappa. Er aldri hjemme. Blir vant til å gå til kontoret om morgenen og sitte ved pulten og jobbe hele dagen, avbrutt av frokosteventer og lunsjeventer og middagseventer og fester som avløser hverandre. En eller annen gang mellom syrinen og jasminen går jeg i Operaen og ser Svanesjøen og begynner å grine når Maiko Nishino tar 32 piruetter på rad. En torsdag ettermiddag skal jeg ingenting spesielt for en gangs skyld så jeg stikker innom Fred og ligger i sofaen med Esra og Julie, spiser en croissant med ost og skinke, klapper Lola, planlegger lolle ting vi skal gjøre, slumrer litt. Det begynner å bli fullt i hjernen min, jeg husker samtaler jeg har hatt men ikke hvem jeg hadde dem med eller hvor jeg befant meg. Men det går bra, Fagerborg dufter tungt av sommer og det blir nok av tid til å sove i november,