Uke to i kulturen

En januaruke har passert, i full dissonans mellom verdens tilstand og det lille, behagelige privatlivet. Januar er den eneste måneden i året hjernen min fungerer optimalt (it’s the best month!): jeg går halvveis i hi, sover akkurat nok og bruker det meste av tiden på å jobbe og lage mat. Se film. Løpe. Visste dere at man kan løpe innendørs og ta badstue etterpå, hele uka, helt gratis, midt i byen? Jeg kommer ikke til å skrive hvor, men hvis du spør pent på dm skal jeg vurdere det.

Over til oppsummering av ting jeg har notert meg i uka som var. Noe jeg burde få med meg? Send meg en mail!

Kunst!

  • Uka begynte med at Leonard Rickhard døde og Håkon Bleken fylte 95 (*!). Onsdag brukte jeg en god time på å stå i kø for å se sistnevntes kulltegninger på Nasjonalmuseet, et bevis på at pop up-formatet, hvor ulidelig det enn er, fungerer. Med mindre det var et yngre publikum de forsøkte å trekke, jeg så ingen andre under 50. Fine tegninger, men stå i kø? 45 minutter? Tegningene vises igjen den 15. mars mellom klokken 15 og 19 og jeg kan ikke anbefale å ta turen.
  • Ser derimot frem til Leonard Rickards uhyggelig veltimede utstilling på Astrup Fearnley-museet som åpner i slutten av måneden.
  • Det føles som om galleri-Oslo våknet til live denne uka, så og si alle har hatt åpninger, og folk har bokstavelig talt klemt seg inn dørene for å delta. Jeg fikk med meg en liten, velvalgt håndfull og kan anbefale å se Vibeke Tandberg på OSL contemporary, Knut Ivar Aaser på Christian Torps relativt nyåpnede galleri på gamle Felix kino, og Victor Boullet på Borgenheim Rosenhoff, som forøvrig hadde små askebegre i sort glass plassert rundt i gallerirommet, herlig.
Victor Boullets portrett av skuespiller John Cazale, berømt for å kun spille i fem filmer, hvorav fem ble Oscar-nominert, før han døde 42 år gammel.

Litteratur!

  • En forstyrrende ting i vår tid er at lesing på en måte er inn — denne uka sendte for eksempel Chanel ut et bud med pocketbøker til verdens vakre (Megan Nolans uspiselige debut Desperate gjerninger, Clarice Lispectors samlede fortellinger, The god of small things og Rebecca Solnit, hva var temaet her, “kvinner”?) — samtidig som færre og færre faktisk leser. Tilsynelatende. Jeg er klar over at denne observasjonen er på linje med influenser-vitsen i Triangle of Sadness (influenser tar bilde med pasta for så å skyve tallerkenen vekk), men tomheten … tomheten.
  • På den positive siden steg salget av norsk skjønnlitteratur tydeligvis med 2,5% i fjor, først og fremst takket være Jon Fosse og Oliver Lovrenski. Nordmenn hater punktum?
  • Jeg har brukt hele høsten på å kjempe meg gjennom Doktor Faustus. Forrige uke ble jeg endelig ferdig (jeg forstår at ingen leser! Men det var verdt det), og er dermed fri til å hengi meg til Knausgårds koko-prosjekt, altså Morgenstjernen-serien. Etter et par års pause har jeg tatt fatt på Det tredje riket, med glede forøvrig, men det er jo ikke det spenstigste boktipset dere har hørt. Derfor har jeg spurt noen andre folk jeg stoler på om å anbefale noe:
  • Hanna Johansson, semi-nyslått kunstredaktør i SvD og snart oversatt-aktuell med den glitrende debutromanen Antiken (som kommer på engelsk på Catapult i februar), anbefaler Hyper av Agri Ismaïl. Hun skriver: «Slukade den på några kvällar. Min tjej beskrev nyli en väldigt liksom specifik genre av svensk litteratur som ”rovor och potatis”, och den här är helt tvärtom, liksom sexig prosa! Älskade den.» Hanna er forøvrig den eneste jeg betaler for å lese nyhetsbrevet til, hvilket sier litt, ettersom hun aldri sender ut noen.
  • Kristoffer Borgli, som snart har Norges-premiere på sin kvalmt kritikerroste Nicolas Cage-film Dream Scenario, tipser om The Marvel Universe av Bruce Wagner, «fordi Wagner treffer en vulgær og humoristisk tone som føles helt unik».
  • Vibeke Tandbergs redaktør i Oktober, Øyvind Ellenes, fikk under tvil lov til å velge noe fra eget forlag, ettersom han ikke leser noe annet om dagen, og trakk frem Dødens kunst av Edwidge Danticat og Gwendolyn Brooks Maud Martha.
Interessant.

Div!

  • Humdakin – rengjøringsmerket for folk som handler på Studio Bazar – setter opp prisene 70% for en kort periode for å «sette fokus på at de har høy kvalitet». Ok.
  • Ukas best kledde var Ayo Edribi i rød Prada på Golden Globe.
  • Anna Khachiyan etterspør «more delusional ways to spend money» på Twitter — tør jeg foreslå en sandwich på Åpent Bakeri? Jeg følte meg hvertfall sprut gal da jeg kjøpte en club sandwich til 129 kroner mens jeg skrev dette innlegget.
  • Blodappelsinsesongen er i gang og Sagene Torg har tatt inn et parti som er om ikke eksemplariske så i alle fall over middels gode.
  • Det lanseres stadig nye klesmerker av den typen som overordnet selger en hel livsstil, men rent konkret typ to t-skjorter og en treningsbukse. Denne ukas tilskudd er Paris-baserte Clerica. Vil vi ha dette altså? Det får meg til å tenke at noen bare trenger et utløp for de geniale marketing-evnene sine men ikke egentlig har noe å selge.
  • I dag abdiserte Dronning Margrete. Off trend! «Quitting your job isn’t cool anymore«, skrev Business Insider forrige uke. Hun og jeg har dermed noe til felles, vi har koblet ut frontallappen og sagt opp i en tid der det lure antakelig er å bli. Denne gjenkomsten er dermed motivert av to ting: jeg vil skrive og jeg vil betale boliglånet. Les mens det er gratis!

Publisert

i

av