På andre siden av jorda

| 20 Comments


Vi drar til Thailand. En mann plukker oss opp på flyplassen og kjører oss til en veldig lang, hvit sandstrand. Vi er der i to døgn og går frem og tilbake langs stranden, men finner aldri enden på den.


Et lite bed & breakfast i strandkanten blir hjemmet vårt, med en terrasse ut mot baksiden og lyder fra kjøkkenet inn gjennom gardinene. Jeg sover dårlig.


Om dagen ligger vi med de bleke kroppene våre forsiktig utenfor skyggen en liten stund av gangen, dypper oss i varmt vann og tenker at ingenting slår å bade i Oslofjorden men at dette er ganske nice midt i februar. Før sola går ned dusjer vi og tar med én øl hver til stranda som vi drikker mens den rosa kula raskt forsvinner ned i horisonten, går bort til nærmeste restaurant og spiser dampet blekksprut med sitron og chili og drikker tropiske drinker med bare ben i sanden. Lærer oss om forskjellen på høyvann og lavvann i Thailand og at nymånen ligner en smilemunn.


Etter to døgn kjører vi båt ut til en øy som jeg ved en tilfeldighet fant på Airbnb men som folk på internett beskriver som «Thailand’s last unspoilt island», alle kattene på øya bestemmer seg for at vi skal adoptere dem idet vi setter føttene på land.


Vi har leid en leilighet litt oppe i høyden, i kanten av regnskogen med utsikt utover en bukt, på terrassen spiser vi frokost hver morgen og leser hver ettermiddag. Apene holder oss våkne om natta.


Fem minutter gange ned en bratt bakke ligger dette. Vi bader. Drikker kokosnøtter. Blir gradvis litt brune.


Øya befolkes stort sett av muslimer og det er helt rolig, alle pusler med sitt, noen luksusresorter holder de voksne turistene i pene innehegninger og om kvelden må vi lete etter restauranter med andre gjester.


Vi finner en privat strand med nesten ingen mennesker og gjør den til vår. Plukker skjell, leser bøker, drikker vann i store mengder.


Dagene glir inn i hverandre i en dis av fruktshaker og kokosnøtter og varme. På grunn av tidsforskjellen føles det som vi er i en egen boble.


Wow se på henne.


En dag tar vi båt ut i bukta for å utforske de små øyene som dupper rundt. Spiser ananas og prøver å unngå turistene som også er på båttur for utforske de små øyene, vi kjører i kolonne. Øyene er veldig vakre.


Hun dykker litt og ser ingenting for det er bare hvit sand så langt øyet rekker.


«Ta bilde av meg i kjolen min,» sier jeg og hun tar dette.


Før vi skal hjem må vi tilbake til fastlandet, og befinner oss plutselig i en by som vrimler av folk og farger og neonskilt.


Vi har bestemt oss for å være resort-gjester for et døgn, en veldig pen mann kjører oss og koffertene våre 200 meter i en golfbil og viser oss inn i den runde villaen vår, taket er spisst og sikkert fem meter høyt, kanskje mer, vi bestemmer oss for å bruke tiden på hotellet. Dusjer i utedusjen, soler oss på vårt eget lille soldekk, bestiller drinker til bassengkanten.


Dropper buffeten og bestiller roomservice som vi spiser i senga mens vi ser film på en skurrete tv, tar et boblebad, legger ansiktsmasker vi fant på apoteket tidligere på dagen og sovner søtt i en tre meter lang seng.