Nok en inneliste for 2024

Trender oppstår og forsvinner på umerkelig vis — plutselig innser du at det er lenge siden du har spist en yoghurtnøtt. Kanskje er det der innelisten henter sin sjarm, fra følelsen av å kontrollere en ellers uoversiktlig virkelighet. I anledning den første uka i det nye året har jeg samlet tankene om hva som føles inne i 2024:

  • Veldig god mat som tar lang tid og krever teknikk. For eksempel: Innbakt pai. Jeg ser dem overalt, hos matinfluensere på tvers av atlanteren: Thomas Straker, Paris Starn, Sofia Wood. Jeg ble servert en utrolig chicken potpie hos Julies matblogg for noen uker siden og har prøvd å presse henne til å legge ut oppskriften siden (hun «glemte å ta bilde» …). Mens vi er inne på det har jeg et gavetips til de irriterende personene som har bursdag i januar: Bestill en galette des rois fra Encore (som byttet navn fra Mendels etter endringer i eierstrukturen i april) og lever den på døra. Du må dessverre hente den selv i bakeriet i Pilestredet, vi bor tross alt ikke i New York.
  • Billig kaffe. Å kjøpe kaffe ute er en av sivilisasjonens grunnpilarer, men man kan jo ikke akkurat ta seg råd til håndbrygg lenger. I 2024 SKAL MAN kjøpe kaffen på Narvesen (til nød 7/11, absolutt ikke Deli) eller bodegaen på hjørnet eller typ Verdensbakeriet i Storgata.
  • Det er som regel sånn at to motpoler trender samtidig, som nå: det hyperanaloge og det hyperteknologiske. Jeg tror 2024 blir året noen endelig bruker KI til noe interessant, samtidig som flere innser hvor utrolig nørd det er å scrolle i senga. Skaff dere vekkerklokke? Det er ikke vanskelig. Jeg tror den analoge trenden handler mindre og mindre om estetisering og mer og mer om at mange ting faktisk var bedre før. Se film på kino eller dvd istedenfor å prøve å «finne noe på Netflix». Gå til gardinbutikken og prate med en person som faktisk kan noe om gardiner, bla gjennom stoffprøver, låne med et par hjem for å forsøke å forestille seg hvordan soveromsvinduet kan se ut drapert i jordbærmønstret Morris-tekstil til 2000 kroner meteren … for eksempel.
  • I forlengelse av det blir møteplassene ute i verden viktigere, og dermed — frykter jeg — det gode gamle partyfotografiet: denne 2000-talls relikvien som bygger på idéen om at det ikke er noe vits i å være på riktig sted hvis ingen vet om det. Allerede i fjor satte et av byens nye gallerier en hot ung fotokunstner til å dokumentere en av åpningsfestene sine. Mer skal det bli?
  • Religion. Hardcore monoteisme. Uforpliktende nyspiritualisme holder ikke lenger. Jeg har tilbragt en del tid i kirken i det siste, og det er så … happening? Fulle benkerader. Folk som føler seg som hjemme. Før jul så jeg en kvinne sitte og lese en feng shui-bok om skilsmisse under en orgelkonsert.
  • Når det gjelder mote er jeg blank. Jeg har spurt alle de smarte og velkledde menneskene jeg har møtt denne uka, og bortsett fra å enes om at motebransjen har trendfatigue, foreslo de følgende: Mørkeblått og turkis, samt, etter lange tider med klær som er enten alt for store eller alt for små, klær som passer. Jeg stiller meg meg bak.
Apropos turkis: Tre farger jeg vurderer å male kjøkkenet i etter å ha sett diverse aristokratisk orienterte filmer i jula. Den øverste heter Atria og fargekartet tilhører Pure & Original.

Publisert

i

av